Doug Weir – Internasjonal koordinator for, ICBUW – har sendt oss dette brevet i anleding 10års markeringen av kampanjen for å forby utarmet uran i våpen.
ICBUW 10 år
«International Coalition to Ban Uranium Weapons» ble lansert i oktober 2003. Som en global sammenslutning av grasrotorganisasjoner var og er ICBUW sitt mål et globalt forbud mot bruk av uranvåpen, samt å få til kartlegging, helsevern, kompensasjon og miljøopprydding i samfunn som har blitt rammet av dette våpenet.
ICBUW ble startet i oktober 2003 i Berlaar i Belgia som reaksjon på den utbredte bruken av DU-ammunisjon fra amerikanske og britiske styrker i Irak i 2003. Det passet godt at Belgia i 2009 ble det første landet i verden som vedtok et forbud mot uranvåpen. Bruken av utarmet uran (DU) i våpen har vært veldig omstridt siden Gulfkrigen i 1991, på grunn av den potensielle risikoen den utsetter sivile for. Forbudet i Belgia og deretter lover vedtatt i Costa Rica i 2011, ble til på grunn av samarbeid mellom parlamentarikere og medlemmer av ICBUW i disse landene.
Siden 2003 har ICBUW fokusert på forskning,formidling og lobbyarbeide samt støtte til medlemsorganisasjonene i hele verden. Fra Hiroshima til San José, Amman til New York og fra Brüssel til Genève har våre workshop, seminar og konferanser skapt et forum for informasjon og debatt som har inspirert til aksjoner mot DU-våpen.
Det viktigste i vårt arbeid har vært dokumentasjon, publisering og fremme av pålitelig informasjon om DU. Denne tilnærmingen har ført til gode resultater i internasjonale fora slik som i Europa Parlamentet hvor 94 prosent av parlamentsmedlemmene i 2008 oppfordret EU og NATO om å innføre et moratorium for DU-våpen, og arbeide for et globalt forbud. I 2012 støttet 155 stater en resolusjon i FNs Generalforsamling som påpekte den potensielle risikoen ved bruk av DU, påla medlemslandene å offentliggjøre hvor våpnene har blitt brukt og ta i bruk føre var-prinsippet ved opprydding etter konflikter. Bare fire stater stemte mot denne resolusjonen, USA, Storbritannia, Frankrike og Israel.
Et globalt forbud langt unna, tross disse seirene i FN, likevel påvirker arbeidet vårt, og arbeidet til våre medlemmer og partnere, praksisen til de statene som bruker DU. USA og Storbritannia gjør stadig nye framstøt for å finne erstatninger for DU. Det er også klart at stigmatiseringen av DU blir stadig sterkere, demonstrert ved hurtig benektelse for bruk av DU i de siste konfliktene, slik som tilfelle var i Libya i 2011. Det har også blitt fokusert mer på skaden sivile og miljøet blir påført fra stoff i konvensjonelle våpen og fra den giftige arven etter konflikter.
ICBUWs forskning har resultert i en større forståelse for bruk, skade og langtidsvirkning av DU. Den har også belyst mangelen på undersøkelser om helserisikoen fra ammunisjons- komponenter og påvist betydelige mangler i beskyttelse av miljøet etter konflikter. Vi tror det må gjøres anstrengelser for å løse disse problemene for å kunne styrke beskyttelsen av sivile, både under og etter konflikter.
I 2012 lanserte vi Toxic Remnants of War Project sammen med den nederlandske organisasjonen IKV PaxChristi. Målet med dette prosjektet er å ta opp følgende problemer:
- Helserisiko for sivile og miljøet fra giftige ammunisjonskomponenter.
- Mangelen på kapasitet både for stater og organisasjoner (NGO) til å vurdere, rydde opp og overvåke.
- Muligheten for å bruke de samme helse- og miljønormer og standarder som i fredstid til åbeskytte sivilbefolkningen.
- Statens forpliktelser til miljøbistand etter konflikter.
ICBUW sitt viktige arbeid med DU vil fortsette og øke i omfang. Gjennom å knytte sammen nye fellesskap vil vi øke vårt fokus på å støtte praktiske tiltak for å hjelpe samfunn som er rammet, og samle data fra disse områdene som er viktige for effektiv hjelp. Den aktuelle Act4Iraq kampanjen har demonstrert at helse og velvære for sivile blir satt til side til fordel for politiske interesser, og det er viktig at denne tendensen blir bekjempet.
I det vi markerer 10 år for kampanjen, har vi lyst til å takke alle som har hjulpet oss til å oppnå så mye; spesielt er vi takknemlige overfor Det kongelige norske utenriksdepartement og Polden-Puckham Charitable Foundation for deres vedvarende finansielle støtte. Vi ønsker også å rette vår oppriktige takk til alle som har hjulpet oss gjennom dette tiåret, journalister, forskere og akademikere, parlamentarikere og jurister, diplomater og medisinere og, fram for alt, frivillige i dusinvis av land som har brukt tid og resurser til kampanjer for en verden uten uranvåpen.
