Uttalelse fra styresamling 31. august 2014
I sitt nyhetsbrev datert 20. juli i år skriver Nordisk ministerråd og Nordisk råd om det nordiske samarbeidet med overskrift-«Tillsammans för tryggheten: År 2013 var året då de nordiska länderna, med bredare parlamentarisk uppbackning än någonsin, samarbetade för att Norden ska vara den tryggaste regionen i världen”. Finlands försvarsminister Carl Haglund holder fram det nordiska försvarssamarbetet NORDEFCO som “lyckades samla de långsiktiga politiska prioriteringarna i en vision».
Vår visjon for et fredelig Norden er en region som tar «fred» med i vokabularet når sikkerhet diskuteres. Dessverre synes det som at de langsiktige politiske prioriteringene for nordisk samarbeid hovedsakelig går langs den militære aksen. Det er ikke grunnlag for å hevde at økt sikkerhet kjøpes med opprustning og styrking av militærstrategier.
Et samfunn som ivaretar menneskers sikkerhet krever felles verdier mer enn kollektiv appell til frykten for felles fiender. En nordisk sikkerhetspolitikk bør nettopp bygge på vår felles historie med demokratier og fredelige løsninger på konflikter, som ved unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Noen burde hente fram våre tidligere ambisjoner som fredsnasjoner.
Når nordiske politikere snakker om vår kompetanse som pådriver for sikkerhet, og påtar oss meglerrollen i internasjonale konflikter, påberoper vi oss også kompetanse til å følge dialogsporet. Hvor er stifinnerne i dette sporet? Kunne den politiske visjonen for Norden være fred og sikkerhet? Alva Myrdal fikk Nobels fredspris i 1982 for sitt utrettelige arbeid for nedrustning. Hennes innsats bør inspirere og forplikte Nordens politikere også i dag.
Norden hadde en gang en målsetting om å være en atomvåpenfri sone. Dette synes helt å være glemt nå. Hvis målsettingen er å skape verdens sikreste region, bør atomvåpenfrihet være et av de viktigste stegene. Det ville styrke Nordens troverdighet med et fornyet initiativ til et atomvåpenfritt Norden, selv om det er for sent for oss å gå foran med et godt eksempel. Latin-Amerika og Karibia, Sørlige Stillehavet, Sørøst-Asia, Mongolia, Sentral-Asia og Afrika er allerede atomvåpenfrie soner. De omfatter mer enn 50 % av jordens overflate med nesten 2 milliarder mennesker.
Alt tyder på at både Sverige og Finland kommer til å knytte seg nærmere til NATO som ikke lenger framstår som er forsvarsallianse men som en krigshisser. NATOs strategiske konsept fra 2010 forpliktet alliansen nettopp til å skape vilkår for en verden uten atomvåpen, i tråd med målene for Nuclear Non-Proliferation Treaty. Hva betyr å «skape vilkår»? Det er å se på årsakene til økte spenninger, å bevege seg bort fra krigsretorikk, opprustning og forsvar av en profittsøkende våpenindustri som bare er med på å sikre en verden med så store ulikheter at konflikter skapes.
I 2010 var både målsetting og språkbruk en annen med en uttalt rolle i NATO om å styrke rustningskontroll og fremme nedrustning. Vi forventer at en region som søker å bli verdens sikreste finner igjen denne delen av NATO- strategien. De nordiske landene bør derfor gå sammen om å definere hvordan dette kan oppnås.
Som et lite hjørne av verden er vi sikkerhetspolitisk også avhengig av et sterkt FN og respekt for folkeretten. Men siden out-of-area-strategien ble vedtatt på slutten av 90-tallet, har NATO vært mye mer enn en forsvarsallianse. Når NATO gir USA og andre rom til å ture frem med vår stille velsignelse – men uten FN-mandat – er vi med på å gi fra oss det verktøyet som FN skulle være.
Vi minner om vår nordiske uttalelse fra 2013 om nordisk sikkerhetspolitikk, som ble sendt til våre nasjonale representanter til Nordisk råd. Vi mottok ikke noe svar på denne henvendelsen.
IKFF Norge
v/Margrethe K. Tingstad
01.09.2014
