1. mai, sola skinner og varmer, havet sender rolige dønninger inn mot stranda.
Alt puster fred.
Kropp og hjerne faller til ro.
av Hermien Prestbakmo.
Fylkesvei 976, Andøya.
Her sitter jeg med freden, havet, dønningene, tankene farer hit og ditt og så skjer det:
Det slår inn over meg at tusener på tusener mennesker aldri vil få oppleve denne freden. De har opplevd redselen, sett kjære og ukjente drukne i det blåe havet. Slåss for livet sitt i havet, flyktet fra uutholdelige liv. Det er ikke sikkert de noen gang vil føle havet som den rolige pusten i sitt liv.
Hva skjer i verden, hvorfor tar det aldri slutt. Verden flommer over av våpen, hva oppnår vi med det? Våpenindustrien og våpenhandelen er vinnere i denne galskapen, også i Norge. Enkle våpen, avanserte våpen og våpensystemer, noen er billige og mange koster ufattelig mye. Det eneste som våpen oppnår er redsel, død, lemlestelse, ødeleggelse av infrastruktur og livsgrunnlag og hat.
Land etter land kjøper seg til fant på våpen, til forsvar som råtner på rot. Hva slags forsvar er dette? Forsvar av makt? Både USA og Russland har så mye gjeld at store deler av folket lever i fattigdom. Det snakkes det lite om. Men opptøyer skjer, frustrasjonen kommer til syne av og til..
Mange steder i verden står i brann, problemene er så innfløkt at nesten ingen vet hvem de kriger mot, det er alle mot alle. Kynismen rår og folk er på flukt, til hva? Hva skal de leve av?
Om ikke dette er nok har øst og vest begynt å tirre hverandre igjen. Russland har brudt Budapest memorandumet og da folkeretten på Krim, sies det, til tross for at folkeavstemningen viste at 96.77% (av de 81.36% som stemte) ville at Krim skulle bli en del av den Russisk føderasjon.
Foto: Save Jeju Now.
USA bryter folkeretten med opprettelsen av sine baser rundt omkring i verden og på andres jord, nevnes ikke. Et lite eksempel: I Øst Kina havet ligger mange små øyer, en av dem er Jeju. Her har USA siden 2007 holdt på å bygge en gigantbase, mot folkets vilje. De styrende på øya har latt seg kjøpe og det hersker et splitt og hersk spill med stygge utslag. Daglig er det fredelige protester som nå har pågått i like mange år. Protestene blir hver gang møtt med hardhendt fjerning av de protesterende, mange blir skadet.
Situasjonen i Ukraina kommer heller ikke ut av løse lufta. Hva kom først Krimsaken eller Ukrainas ønsker om medlemskap i EU og NATO?
Hva var det godt for at USA ga Ukraina 5 billion $, i 2013, for å hjelpe det fattige landet å stable en demokratisk regjering på beina? En regjering som selvfølgelig ikke var Moskva-vennlig? Døra ble satt på vid gap for medlemskap i NATO.
Etter kollapsen av Sovjet Unionen forsikret USAs statssekretær James Baker at NATO ikke vil ekspandere østover og heller ikke ha tropper stående i Øst-Europa.
NATO brøt avtalen i 1999 og 2004 ved å få flere øst-Europeiske land som sine medlemmer, Polen, Ungarn, de Baltiske landene, Bulgaria, Romania, Slovakia og Slovenia.
Sanksjonene og vestens holdning overfor Russland etter Krim gjør at det nå snakkes om en ny kald krig. Om det kan sies at hauken Kissinger har uttalt: Det eksisterer virkelig en ny kald krig og den representerer en fare for at den kan utvikle seg til en tragedie hvis dette blir ignorert. En slik tragedie kan bit for bit bli til en «Hot War».
Tidligere Statsminister i Høyre Kåre Willoch uttalte: «vestlige land har ikke tatt hensyn til russiske interesser. […] Jeg er betenkt over den vestlige verdens gjentatte manglende respekt for andre samfunns interesser, meninger og holdninger.»
«Når det gjelder behandlingen av Russland så er jeg ikke fornøyd.» sa han i en debatt om konservatisme. «Jeg mener at når en skadet bjørn ligger rolig, så er det ikke nødvendig å stikke han med spyd, og det var vel det man gjorde da man begynte å utvide NATOs grenser.» (Bladet Norges forsvar nr.2/2015).
Er det rart at Russland benytter enhver anledning til å tirre vesten? Når vi så tydelig ønsker å tirre dem? Sist under «Joint Viking» i Finnmark en stor NATO øvelse for første gang siden 1967. Russland svarte med en stor øvelse på sin side av grensen. Ikke så diplomatisk, men et tilsvar.
Fra 25. mai til 5. juni går en ny øvelse av stabelen, Arctic Challenge Exercise (ACE). En av de største militære flyøvelse i verden med Norge, Sverige og Finland som vertsland. USA, Storbritannia, Nederland, Danmark og Sveits er med. Til sammen kommer over 100 fly til å være i lufta samtidig for å øve luftkamp over hele denne delen av nord-kalotten.
Øvelsen er så stor at Luftfartstilsynet vil opprette et midlertidig restriksjonsområde for annen luftfart i området mens øvelsene pågår. Det vil blant annet påvirke sivil luftfart til og fra Bardufoss flyplass. Dette skjer i beste tiden for fugle- og dyrefødsler, bl.a. tamrein som er svært var for forstyrrelser.
Hvordan kommer naboen i øst til å reagere?
Det er vondt å vite, og man må spørre seg om det er en slik verden vi vil ha?
Når besinner makthaverne seg og innser at det kan bli noen vonde selvskudd ut av alt dette og at enda flere uskyldige blir dratt med. Hva skal Norge foreta seg, fortsette å være i lomma til USA? Når skal freden få en sjanse?
Barna lærer i skolen at mobbing ikke blir tolerert. Den voksne verden viser et annet bilde. Slik kan en fundere, på en fredelig plett ved havet.
Flakstadøya, Nordland
