Til: Statoil ved konsernsjef Eldar Sætre og styreleder Øystein Lønseth.
Til: Den norske regjering ved statsminister Erna Solberg.
Protest mot Statoils seismiske skytninger utenfor kysten av New Zealand/Aotearoa.
WILPF, Womens’s International League for Peace and Freedom, er en 101 år gammel internasjonal kvinne-fredsorganisasjon som har seksjoner i mange land deriblant i Norge og i New Zealand/ Aoteraroa.
WILPF-New Zealand/Aoteraroa har bedt oss om å protestere til ledelsen i Statoil på vegne av dem og fortelle at:
Mange mennesker i New Zealand , inkludert kvinnene i WILPF, er uenige med regjeringen sin som har tillatt Statoil å gjøre seismiske sprengninger i havet utenfor New Zealand for å lete etter olje.
De ber om at Statoil avslutter virksomheten og lar folk og dyrene tilknyttet det uberørte havområdet være i fred.Sjødyr som hval, delfiner og andre skapninger må tåle opp mot 200 desibel, tilsvarende lydstyrken som et Boeing-747 fly som tar av fra rullebanen, fra seismiske skytninger.
De framhever farene ved eventuelle oljeutslipp i disse fjernliggende områdene hvor ulykkesrisikoen grunnet de dype havområdene er ekstra stor, og etterlyser hvem som tar ansvaret ved eventuelle oljeutslipp. Konsekvensene ved en ulykke vil være store for livet i havet og for befolkningene og livet i strandsonen.
De fremhever at oljeindustrien ikke er bærekraftig og at landet trenger å utvikle fornybar energi.
WILPF-Norge (IKFF) har undersøkt om Statoil har fått beskjed om motstanden hos befolkningen. Det har de fått! Sametinget har kontaktet dem. Statoil har invitert bl.a.representanter for urbefolkningen til Stavanger. Statoil har avsluttet letevirksomhten på vestsiden av New Zealand.
Det er et faktum at mange mennesker fra Maori befolkningen og mange fra NGO’ene reagerer på at regjeringen deres inviterer bl.a. Statoil til oljeleting og eventuell oljeutvinning.
Det vil alltid være mennesker lokalt som lar seg overtale til å støtte økonomisk lovende prosjekter ved å bli bearbeidet på forskjellige måter. Pådrivere for oljeutvinning bagatelliserer og ufarligjgjør ofte innvendinger som lokale mennesker som er direkte berørt kommer med.
I New Zealand er det også konflikter mellom den europeisk ettede befolknigen som har den politiske makten og urbefolkningene. Flere av New Zealands byråd( City Council) går mot oljeleting og oljeboring , berørte urfolk har gått ut mot prosjektene som de mener bryter Waitanga-avtalen.
Området der det holdes seismiske skytningeer er på dyphavet, dypere enn i Mexico-gulfenmed Deep Water Horizon ulykken, og dette øker sjangsen for ulykker. Et eventuelt utslipp her vil ha dramatiske biologiske konsekvenser, og det vil påvirke hele New Zealands østkyst.
I forbindelse med et jordskjelv 14.november i 2016 med styrke på 7,5 sender Te Ikaroa, en anti-seismikk gruppe et brev til myndighetene om å stoppe slike prosjekter. Hikurangi tektoniske plate ved New Zealands kysten er grensen mellom den Australske platen og Stillehavsplaten og flere geologer i New Zealand er bekymret for den seismiske sårbarheten på østsiden av landet . Seismiske sprengninger øker risikoen for jordskjelv og etterskjelv.
Te Ikaroa nevner spesielt » The Amazon Warrier» som skal starte de seismiske sprengningene på vegne av » The Norwegian Oil Gigant Statoil» og som drar en seismisk «airgun» langs havbunnen og sender ut «blasts» hvert 10 sekund , 24 timer i døgnet , hvert døgn fram til mai 2017. The Amazon Warrier har blitt forsinket pga at jordskjelvet nylig har skadet deler av havna i Wellington.
Statoil har fått tillatelse til dette samarbeidet med det multinasjonale oljeselskapet Chevron og tillatelsen gjelder østsiden av New Zealand. Seismisk skyting er skadelig for livet i havet og især pattedyr i området. Fiske-interesser og turist-interesser i New Zealand er imot slik virksomhet.
Te Ikaroa sendte i begynnelsen av november en «petition» til den norske regjeringen som har aksjemajoriteten i Statoil om å stoppe «The Amazon Warrier» og ta avstand fra Statoilsvirksomhet der. Hapu og Iwi, to ulike Maori-grupper, appellerer til egen regjering og minner om at den new zealandske regjeringen ikke tar hensyn til den store formelle opposisjonene mot oljeblokk tildelinger. De minner også om at New Zealand ikke har skip som kan rydde opp etterulykker på de dyp og store havområder som kan bli aktuelle.
Konklusjon:
WILPF -Norge og WILPF-New Zealand/Aotearoa appellerer til Statoil om at de avslutter sin olje-virksomhet i disse fjerne farvann for Norge, før prosjektet har gått for langt og har blitt for kostbart og ødeleggende!
WILPF-Norge og WILPF-New Zealand/Aotearoa appellerer til Den norske regjeringen om å gripe inn og stoppe Statoils letevirksomhet utenfor New Zealand og heller støtte arbeidet med å ta vare på biomangfoldet og urbefolkningenes livsgrunnlag der!
Vennlig hilsen
Liss Schanke,
leder for WILPF-Norge (IKFF) og også på vegne av WILPF-New Zealand/Aotearoa
