Arven fra Tsjernobyl: Om atomvåpen og atomavfall i øst og vest

På Tsjernobyldagen 26.april hadde nærmere 60 deltakere i alle aldre funnet veien til et åpent seminar om atomvåpen og atomavfall i Fredshuset. Denne dagen er nå blitt en av FNs internasjonale minnedager. Flere organisasjoner samarbeidet med WILPF Norge om arrangementet, som foregikk på engelsk: Nei til atomvåpen, Norges naturvernforbund og Natur og ungdom. I tillegg til en bevilgning fra WILPF Norge, fikk vi støtte fra Fritt ord, Norges Fredsråd og Natur og ungdom. Det ble også markedsført under hovedtittelen ”Trumps Tsjernobyl”.

Fride Eeg-Henriksen fra WILPF Norge åpnet seminaret, og viste til Tsjernobylulykkens mange dimensjoner – globale samt miljø- og helsemessige. Dessuten koblinger mellom atomvåpen og atomkraft, som igjen berører krig, fred, og det som sto mest i fokus for arrangementet: Det farlige atomavfallet som følger med produksjonen av våpen, uavhengig av om de blir brukt. Dette er sjelden et tema i den offentlige debatten. Eeg-Henriksen tok også opp at folk flest nok tror at ulykker og avfallsproblemer knyttet til både atomvåpen og atomkraft først og fremst har vært og er et problem i tidligere Sovjetunionen. Men det finnes også i USA – en arv etter atomvåpenproduksjonen i Manhattanprosjektet under og etter annen verdenskrig samt under den kalde krigen. Det kommer dessuten fra det store og økende antallet atomkraftverk som fulgte i kjølvannet av atomvåpenproduksjonen.

Atomavfall er både spørsmål om gamle synder, nye ulykker og kontinuerlig drift som skaper avfall. Med farlige konsekvenser og et stadig økende behov for opprydding og sikring av avfall. Rammen rundt seminaret var også de pågående forhandlingene i FN om forbud mot atomvåpen, ikke-spredningsavtaler og nedrustningsarbeid, samt både frivillige organisasjoners og nasjonale myndigheters rolle. Tre innledere belyste ulike problemstillinger knyttet til kveldens tema.

Atomvåpen og atomavfall i USA: Om Rocky Flats og hva som skjer under Trump

Kristen Iversen, professor og forfatter, fortalte om situasjonen ved den tidligere atomvåpenfabrikken Rocky Flats i Colorado, som var del av et omfattende system av anlegg knyttet til produksjon og lagring av atomvåpen under den kalde krigen. Radioaktiv forurensning med tilhørende skadevirkninger for miljø og helse fulgte med. Ved Rocky Flats var det knyttet til den løpende driften, mange branner og lekkasjer av radioaktivt og giftig materiale. Den siste store brannen fant sted i 1969. Hadde den ikke med nød og neppe blitt slukket, ville ulykken vært i klasse med Tsjernobyl. Hun vokste opp nær fabrikken, som etter omfattende protester ble nedlagt på begynnelsen av nittitallet. Området rundt ble erklært renset ti år senere. Det er imidlertid fortsatt plutonium under overflaten som kan virvles opp, særlig ved sterk vind eller flom. Også til protester planlegges ny virksomhet i området – et såkalt miljøvennlig boligfelt, et naturreservat og en motorvei. Hun tok utgangspunkt i sin bok Full body burden: Growing up in the Nuclear Shadow of Rocky Flats, som kom ut i 2012, og knyttet situasjonen i dag til frykt for hva som kan skje under Trump-adminstrasjonen. Det handler både om frykten for at atomvåpen skal bli brukt, moderniseringsprogrammet for slike våpen, og mangel på oppryddning og sikring av avfall. Et intervju med henne ble publisert i Dagsavisen fredag 5. mai.

Tsjernobyl – hva skjer nå? Om atomvåpen i den post-sovjetiske verden

Oskar Njaa, rådgiver for Russlandsspørsmål, Bellona tok først og fremst for seg situasjonen ved Tsjernobyl. Han fortalte om arbeidet med å sikre reaktor nummer 4 ved dette kraftverket ved hjelp av en enorm metallkonstruksjon som nylig er gjennomført. Prosjektet er finansiert av en koalisjon på mer enn 40 land, inkludert Norge, samt den Europeiske banken for gjennoppbygging og utvikling. Konstruksjonen sies å garantere at man ikke får radioaktive utslipp til omgivelsene de neste 100 årene. Men noe av avfallet fra atomreaktorer er så radioaktivt at det vil være farlig i hundre tusen år. Hvordan kan man sikre at mennesker som lever da ikke får problemer knyttet til avfallet vi skaper i dag? Dette var blant de ubesvarte spørsmålene han stilte. Presentasjonen inneholdt også informasjon og refleksjoner om forholdet mellom produksjon av atomvåpen og atomkraft.

Motstand og atomspørsmål i Nordvest-Russland

Alexei Zakharenko, leder av PiM, en ungdomsmiljøorganisasjon i Nordvest Russland, fortalte om de fire aldrende og usikre reaktorene ved Kola atomkraftanlegg. Han viste blant annet til beregninger om behov for energi i årene framover som viste at energi fra dette anlegget ikke var nødvendig. Videre fortalte han at PiMs arbeid har bred internasjonal støtte. Han var her i Norge nå i forbindelse med et prosjekt i samarbeid med Natur og ungdom.

Ellen Elster fra WILPF Norge ledet møtet, som også ga rom for spørsmål og kommentarer fra salen. Presentasjonene så ut til å gjøre stort inntrykk på deltakerne på seminaret, vi kunne nærmest høre en knappenål falle underveis. At seminaret ble til gjennom et bredt samarbeid var gledelig. Det er å håpe at det har lagt grunnen for mer i framtiden.