Av Ellen Elster
Pramilla Patten, FNs spesialrepresentant for seksualisert vold i konflikt, opprinnelig fra Mauritius, var på besøk i Norge noen dager tidlig i desember 2017. Patten har et særlig ansvar for å følge opp FNs sikkerhetsråds resolusjoner 1820 (vedtatt i 2008), 1888 (vedtatt i 2009) og 1960 (vedtatt i 2010). Nå møtte hun det norske sivilsamfunnet gjennom Forum 1325[1]. Her fortalte hun først om sitt utgangspunkt for FN-arbeidet: «Rettferdighet og fred forsterker hverandre gjensidig. Jeg har møtt ofre (survivors) for seksuelle overgrep fra mange land. Jeg har lyttet til dem, og vet at de har mange traumer og problemer.» Du kan lese mer om Pattens arbeid på www.ikff.no.
Patten er opptatt av at seksuell vold i forbindelse med konflikter er svært vanskelig å arbeide med i konkrete situasjoner. Hun forteller: Problemet er mannsdominerte samfunn – hvor menn styrer og kvinnene er annenrangs innbyggere og en del av mennenes eiendom. Under konflikter blir kvinner systematisk utsatt for overgrep av motpartens menn. Dette er en del av krigsstrategien. Ved å forgripe seg på fiendens kvinner, vil mennene deres også bli skadet og ydmyket. Etter at konflikten er over, er de utsatte kvinnene stigmatisert og blir ekskludert fra samfunnet. På den måten blir ofrene dobbelt straffet, først for selve overgrepet, så med skammen og stigmaet som følger av overgrepet. Patten viser også til at det er vanskelig å pågripe gjerningsmennene, etterforske overgrepene og få saken fremmet for domstolen. Menn sitter i alle posisjoner.
Det er viktig å jobbe for å avskaffe straffefrihet for overgrep og sikre rettferdighet for kvinner som har vært utsatt for overgrep, mener Patten. Dette er et spørsmål om menneskerettigheter. Voldelig ekstremisme har økt i takt med masseimmigrasjon. Kvinner er særlig sårbare i slike situasjoner, ikke bare for voldelige overgrep og utnytting, men også for menneskehandel. Derfor er dette et viktig område for FN.
Det viser seg at det er en forbindelse mellom økonomisk sikkerhet og sjølstendighet på den ene sida, og fysisk sikkerhet og sjølstendighet på den andre. Ofre for konfliktrelatert seksuell vold kommer ofte fra marginaliserte, fattige og kanskje fordrevne lokalsamfunn. Hensikten med seksuell vold brukt som taktikk i krig eller terror er å spre frykt i sivilbefolkningen. Dette har en rekke økonomiske konsekvenser, inkludert fordrevne beboere og erobring av landområder og eiendommer. Frykt begrenser kvinnenes bevegelsesfrihet og hindrer dem i å drive økonomiske virksomhet. Denne kvinneundertrykkingen øker risikoen for seksuell vold. Økonomisk sterke kvinner har vist seg å være en buffer både mot økt vold og mot rekruttering av barn og andre familiemedlemmer til ekstreme grupper. Bedring av levekårene kan bidra til å bryte forbindelsen mellom fattigdom og sårbarhet på den ene siden og seksuell vold på den andre.
Patten forteller at mye av arbeidet hennes handler om forholdet mellom fredsprosesser og seksuell vold i konflikter. Det er et mål at kvinner skal være til stede i fredsforhandlinger. Colombia er et godt eksempel. Etter fire år med fredsforhandlinger mellom regjeringen og FARC-geriljaen, kunne fredsavtalen undertegnes. Dette markerte slutten på fem tiår med borgerkrig. Under borgerkrigen var seksuell vold et normalt fenomen og ble utført systematisk. Kvinnene kom med i fredsforhandlingene mot slutten av forhandlingsperioden og fikk dermed satt sitt stempel på dem. Som ett punkt i avtalen skulle det etableres sannhetskommisjoner med særlig ansvar for å identifisere seksuell vold som grove overgrep det ikke kan gis amnesti for. Dette avtalepunktet kan stå som eksempel for andre som forhandler om tilsvarende overgrep. Nå gjenstår gjennomføringen, og FN oppfordrer på det sterkeste oppfølgingen av dette punktet.
[1] Et nettverk bestående av en rekke grasrotsorganisasjoner, inkl. WILPF Norge.
