Uttalelse fra IKFFs landsmøte 2018
Matsikkerhet defineres av FN som «tilgang til nok mat, trygg mat og næringsrik mat, for å kunne leve et aktivt og sunt liv». Næringsrik mat og rent vann er grunnleggende menneskerettigheter, og det er nok ressurser i verden til at alle kan nyte disse rettighetene. Det handler om å fordele dem rettferdig. Global matsikkerhet henger sammen med befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og fattigdom.
Gjennom Utenriksdepartementet og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) rapporteres at Noreg engasjerer seg i å auke matsikkerheten globalt. Det norske bidraget er særleg utvikling av eit meir klimarobust landbruk i utviklingsland. Optimal, bærekraftig utnytting av jordbruksareal i Noreg òg, er av stor betydning for den globale matsikkerheten. På dette grunnlaget er det store forventninger til Norge når det gjelder aktiv innsats for global utvikling og bistand, med ambisiøse mål for bekjempe fattigdom og sult, sammen med å bedre helse, utdanning og klima. Dette er nedfelt i regjeringens bærekraftsmål.
Hvordan oppnå global matsikkerhet, utrydde fattigdom og dermed bedre millioner av mennesker livsgrunnlag til verdige liv?
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF Norge/IKFF) ser på utfordringene om klima, vann og matsikkerhet i et integrert fredsperspektiv. Matmangel og fordeling av matressurser har ført til mange konflikter opp gjennom verdenshistorien, og det er mange som har påpekt sammenhengen mellom høye matpriser og den arabiske våren. Vi kjenner også til at mat blir brukt på en kynisk måte som våpen og press mot befolkningen. I den langvarige krigen mot terror, som store deler av verden er dratt inn i, er retten til mat og bekjempelse av sult og underernæring fraværende. Arbeidet med matsikkerhet, spesielt med retten til mat, er stort sett forbeholdt utviklingsorganisasjoner. Retten til mat bør være en integrert del av Norges og andre lands sikkerhetspolitikk. Tilgang til mat og vann er blant menneskers aller mest grunnleggende behov, og dermed viktige forutsetninger for samfunnssikkerheten. (Forsvarets forskningsinstitutt)
Sult og fattigdom– årsak til konflikter/krig
Det er internasjonal enighet om at sult og fattigdom er årsak til sivile uroligheter, borgerkriger og internasjonale konflikter, samtidig som klimaendringer og naturkatastrofer har gjort matproduksjonen enda mer sårbar. De aller fleste av innbyggerne i sårbare stater er svært fattige og avhengige av å dyrke sin egen mat. Det er grunn til stor bekymring når vi vet at tusenvis av mennesker hver dag dør av sult og lever i stor nød i verden.
Utviklingsfondet – som arbeider med lokale partnere for å redusere fattigdom og bygge opp sterkere lokalsamfunn i lavinntektsland i sør – har uttalt at det er nødvendig å ha langt større fokus på matproduksjon overfor sårbare og fattige stater.
Fattigdom og styrking av kvinners rettigheter
Det er flest kvinner som er forsørgere i verden, samtidig som de er de fattigste. IFAD – det internasjonale fondet for jordbruksutvikling – anerkjenner sammenhengen mellom fattigdom og kjønnsspørsmål. Manglende anerkjennelse av kvinners rett til deltakelse i beslutningsfora er et stort problem i mange deler av verden, og er dermed en viktig årsak til kvinners manglende tilgang til produktive ressurser. Derfor er det nødvendig å gi støtte til landbruksutvikling, samt øke og sikre kvinners tilgang til jord og vannrettigheter. På den måten kan kvinner og familiene deres få muligheten til å forsørge seg selv og skape seg bedre liv. Økt levestandard for de aller fattigste i verden er god sikkerhetspolitikk.
WILPF Norge/IKFF arbeider for styrking av kvinners rettigheter og muligheter på mange plan, også det å redusere fattigdom og sikre vann- og mattilgang. Som freds -og frihetsorganisasjon er det viktig for oss å bidra til å skape en større forståelse for hvordan rike lands holdninger, forbruk og måter å løse konflikter på innvirker på andre og sårbare menneskers livsmuligheter på jorda.
Kapitalkrefter vs menneskers behov for mat og vann
Sult, fattigdom, manglende mat-og vannsikkerhet, klimaendringer i tillegg til energivalg, militær aktivitet, forurensing, miljø, forbruk, handelspolitikk og korrupsjon, må sees i sammenheng. Det er bekymringsfullt og uverdig når mektige kapitalkrefter truer lokal matproduksjon, og fossilbart og kjemisk drevet landbruk undergraver de sårbare landene og småskalabøndenes muligheter til å overleve. Derfor har vi store forventninger til Regjeringens vedtak fra våren 2017 om langsiktige bistandssatsninger, inkludert landbruk/ matsikkerhet. Likeså har vi forventinger til at norsk bistandspolitikk tar initiativ til en storstilt internasjonal dugnad for verdens mest sårbare stater. I denne sammenheng bifaller vi (WILPF Norge/IKFF) sammen med mange bistands- og humanitære organisasjoner, at regjeringen har gjenopprettet departementet for utvikling og bistand.
