Uttalelse fra IKFFs landsmøte 2019
Ang. Granavollerklæringen, kulepunkt 16: «Legge til rette for engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd lengre enn 16 år i Norge. Løsningen rammes inn slik at det ikke skapes presedens og vil ikke gjelde straffedømte.»
WILPF Norge/IKFF har vært blant dem som tidligere har tatt opp situasjonen for eldre, enslige, ureturnerbare kvinner som har fått endelig avslag på asylsøknad. Disse lever under uverdige forhold i år etter år på norske asylmottak.
Organisasjonen Rettferdighet i Asylpolitikken (RIA) avdekket i 2017 at 62 enslige kvinner over 50 år var i gruppa lengeværende ureturnerbare. RIA-rapporten Hvem skal holde meg i hånden når jeg dør? viste at kvinnene var fra midten av 50-åra til sist i 70-åra, og at de hadde bodd på asyl mottak fra 6-16 år. De fikk utbetalt 1780 kr.pr.mnd., men bare dersom de bodde i asylmottaket. De var fratatt mulighet til arbeid. I sum var de fattige, redde, ensomme og ofte syke, men uten rett til annet enn akutt helsehjelp. Svært få av disse kvinnene omfattes av det foreslåtte engangsamnestiet, siden Granavollerklæringen stiller krav om minst 16 års botid.
IKFF mener at det strenge kravet om minst 16 års botid for å få amnesti må reduseres betydelig og at personene amnestiet omfatter, raskt må bli bosatt i norske kommuner og få mulighet til å delta i arbeidslivet.
