Av: Susanne Urban, styreleder i IKFF Bergen, og Sondof Rabbe, medlem av IKFF
Vil Nato-sjef Jens Stoltenberg bruke sin makt for å unngå at hangarskip og bombefly i Persiabukta fører til reaksjon i en væpna konflikt med Iran?
B52-bombefly fra USA, klare for å bære atomvåpen, har landet i Qatar og et annet «uspesifisert sted i Sørøst-Asia» i slutten av april. Samtidig er styrker sendt til Persiabukta med flyhangarskipet USS Abraham Lincoln. Trump-administrasjonen begrunner dette med «uspesifiserte trusler» fra Iran. «B52 bekrefter vår fortsatte beslutning om å anvende vedvarende press på Daesh (IS/Isil) og forsvare regionen i enhver framtidig beredskap», stadfester US Air Forces Central.
Her er det noe som ikke stemmer: Bombefly blir sendt etter at bakke- og luftforsvaret allerede på plass. Mest sannsynlig mot Iran og Bashar alAssad, men absolutt ikke mot en spredt geriljaorganisasjon som IS.
8. mai annonserte Iran at det ville forlate prosessen vedrørende en regulering av atomkraftprogrammet sitt, ett år etter at Trump trakk USA fra avtalen. President Hassan Rouhani ga europeiske ledere en 60-dagers frist for å finne en måte å beskytte Iran mot amerikanske sanksjoner som rammer iransk økonomi og oljeindustri. Ellers ville Teheran begynne å berike uran på nivåer som nærmer seg mulig våpenbruk.
EU oppfordret Iran 9. mai til å respektere den internasjonale avtalen som begrenser landets kjernefysiske ambisjoner, og la til at EU har som mål å fortsette å handle med Iran til tross for amerikanske sanksjoner.
Alt i alt en stadig eskalerende situasjon, som gjør spørsmålet til Nato-sjefen brennaktuelt: Hvordan vil Stoltenberg bruke sin makt for å unngå at verden blir dratt inn i enda en krig, med alt av menneskelige og miljømessige tragedier krig medfører?
Teksten stod på trykk i Klassekampen 21. mai 2019