WILPF Norge er medlem i Norges Fredsråd og stiller oss bak innlegget i sin helhet. Innlegget kan leses på NFR sine nettsider her, og den muntlige høringen finner dere her (10:30).
Norges Fredsråd, paraplyorganisasjon for 16 fredsorganisasjoner, takker Stortingets utenriks- og forsvarskomité for muligheten til å gi innspill til Statsbudsjettet for 2020.
Vi vil primært adressere budsjettpost 118.72 “nedrustning, ikke-spredning og kjernefysisk sikkerhet”, sekundært rammevilkårene for regjeringens mål om å “opprette en søkbar støtteordning for norske organisasjoner som jobber med fred og nedrustning” (Granavolden s. 106).
7. Oktober la den norske regjeringen fram sitt budsjettforslag. Samtidig startet arbeidet i 1. komiteen under FNs 74. Generalforsamling, et av de viktigste internasjonale organene som arbeider for nedrustning og fred i verden. Komiteen så i år en handlingslammelse som er uten presedens, og politikk og krangling har grepet inn i et organ historisk ment for dialog og konsensus.
Dette er bare den siste utviklingen i en tid preget av opprustning, internasjonal ustabilitet og usikkerhet. Hvor FN mer enn noen gang bør være et redskap for samtaler, ser vi at også våre allierte bidrar til denne ustabiliteten og usikkerheten.
Statlig støtte til sivilsamfunnet med mål om å sikre meningsmangfold, opplysning og frivillig organisering er en stolt norsk tradisjon, en tradisjon Norge er anerkjent for internasjonalt. Vi opplever det som ahistorisk og udemokratisk at samtidig som vi ser denne utviklingen i verden, foreslår regjeringen mer enn halvering av bevilgningen til det norske sivilsamfunnet på nedrustningsfeltet til 4 millioner i 2020.
Økende uttrykk for sviktende tillit til etablerte institusjoner, politisk polarisering i den nasjonale offentlige debatten, den internasjonale utviklingen, og Norge som en internasjonal aktør, er alle faktorer som fordrer et sterkt norsk sivilsamfunn. Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner er nøkkelaktører for å sikre en kunnskapsdrevet og kritisk offentlig debatt som bidrar til å bygge forståelse for årsakssammenhenger.
Vi mener sivilsamfunnet er avgjørende i Norges arbeid for nedrustning og fred i verden, og vi mener Norge har en særegen mulighet til å vise dette.
Norges Fredsråd anmoder komiteen om å be regjeringen:
- Øke bevilgningen til den søknadsbaserte støtteordningen under programområde 02. Et minimum bør være videreførelsen av 2019-nivå på 9 millioner kroner.
- Styrke rammevilkårene og forutsigbarheten for organisasjoner som jobber med opplysningsarbeid for fred og nedrustning i Norge, gjennom å tilrettelegge for 3-årige avtaleperioder. Dette vil også være mer kostnadseffektivt gjennom at færre ressurser brukes til byråkrati og administrasjon og mer ressurser går direkte til aktiviteter og opplysningsarbeid.
Utvide vilkårene for støtteordningen som signalisert i Granavolden-erklæringen fra kun å gjelde nedrustning og ikke-spredning av kjernefysiske våpen – til også å gjelde et bredere fredspolitisk fokus som eksempelvis internasjonal våpenflyt, ikkevoldelig konflikthåndtering, kvinner-fred-og-sikkerhet og beskyttelse av freds- og menneskerettighetsforkjempere.
Videre innspill til den nye søkbare støtteordningen:
Tilskuddsordningene har vært uunnværlige for at norske ideelle organisasjoner skal kunne drive informasjons- og opplysningsarbeid i Norge. Det finnes ingen andre tilskuddsordninger med formål om å støtte opplysningsarbeid i Norge som fremmer betydningen av internasjonalt samarbeid for fred og nedrustning. Således er det positivt at regjeringen har opprettet en søkbar ordning utenfor bistandsbudsjettet, med mål om å sikre forutsigbarhet for organisasjoner som mottar støtte fra disse ordningene.
Norges Fredsråd representerer ni organisasjoner omfattet av den nedlagte tilskuddspotten «Opplysningsarbeid for fred», og bredden blant støttemottakerne var enda større. Siden årtusenskiftet har nærmere 100 organisasjoner mottatt tilskudd over ordningen, noe som har bidratt til et stort spekter innen norsk sivilsamfunns fredsarbeid. Ikke bare atomvåpenorganisasjonene, men også organisasjoner som driver informasjonsarbeid om internasjonal våpenhandel, ikkevoldelig konflikthåndtering og dialog, forsvar, NATO, folkerett, og beskyttelse av freds- og menneskerettighetsforkjempere har mottatt tilskudd over denne ordningen. For flere av organisasjonene har tilskuddsordningen vært den eneste formen for offentlige tilskudd de mottar, og er essensiell for at de skal kunne fortsette sitt arbeid.
I tråd med formuleringen i Granavolden, mener vi derfor det er en gylden mulighet til å utvide rammene for den søkbare støtteordningen ved å se til «Opplysningsarbeid for fred».
Vi har sett de siste årene at kapasitetsbygging innenfor nedrustning, spesielt med styrking av forskning på kjernevåpen, har vært en prioritering for regjeringen. Vi ønsket således disse prioriteringene velkomne. Vårt arbeid er tjent med at disse aktørene og deres bidrag styrkes, slik vi mener vi bidrar til å styrke dem. Det er behov for et sterkt og mangfoldig sivilsamfunn, som deltar med flere perspektiver i den offentlige debatten.
Norges Fredsråd, som partnerorganisasjon til ICAN, stiller oss også bak Norske Leger mot Atomvåpen (NLA) og ICAN Norge sitt innspill til denne høringen.
