Av Edel Havin Beukes
Fra møte mellom NATOs forsvarsministere, 2010
Edel Havin Beukes beskriver her NATOs internasjonale rolle og hvordan NATO bidrar til å ødelegge folks livsgrunnlag. Hun henter eksempler fra Afghanistan og Libya. Norge er med på ferden, uten god forklaring på hvorfor Norge er med.
NATO i Afghanistan
Washington Post offentliggjorde 11.desember 2019 en samling dokumenter de kalte for «Afghanistan papers». Det inneholdt 2000 sider med intervjuer med mer enn 400 amerikanere som hadde vært direkte involvert i krigen i Afghanistan. De fortalte at de forsikret befolkningen om at alt gikk bra, mens de privat tvilte både på oppdraget og utgangen fra landet.
Ikke bare hadde USA og deres allierte i NATO en uklar oppgave, de manglet også en tilstrekkelig forståelse av afghanere. Som resultat gikk tusenvis av liv tapt og en trillion dollars ble kastet bort i forsøket på å stabilisere landet. Som kjent driver Trump-administrasjonen for tiden forhandlinger med Taliban om å få avsluttet krigen, opprinnelig skulle de fordrives fra landet. Taliban har nå kontroll over halvparten av landet.
«Afghanistan papers» har ikke utløst særlig debatt, hverken i USA eller i Norge. Vi trenger også en forklaring på hva norske styrker gjorde i Afghanistan – bortsett fra å innynde seg hos amerikanerne – og hvor mye dette engasjementet egentlig har kostet både det norske samfunnet og mennesker i Afghanistan.
NATO i Libya
Heller ikke den norske rapporten om bombingen av Libya har ført til debatt. Rapporten er fullstendig misvisende og søker å bortforklare hvordan den norske regjering og alle norske politikere på Stortinget støttet den norske bombingen av Libya.
Likvideringen av Gaddafi var planlagt av den amerikanske utenriksminister Hillary Clinton og Frankrikes president Sarkozy. Deres planer truet vestens økonomiske og kulturelle makt i landene i Afrika. Planene var der lenge før Norge ble involvert i bombetoktene over Libya.
Hva var grunnen til at de ville ha Gaddafi likvidert? Gaddafi hadde flere viktige prosjekter i gang. Han hadde samlet en mengde gull og sølv som skulle understøtte en afrikansk valuta og et afrikansk bankvesen med 3 store banker som ville frigjøre Afrika fra vestlig makt og kontroll; et fond parallelt med vestens valutafond, en bank for betaling av olje og andre råvarer fra Afrika og en investeringsbank. Han ivret for å danne et sterkt forent Afrika.
Det ble en besettelse for Frankrikes Sarkozy og USAs Hillary Clinton å fjerne ham fra makten.
Den amerikanske forsvarsminister Robert Gates var helt imot krigen i Libya og sa i et intervju at dette var Hillary Clintons krig. Barack Obama hadde nølt med å involvere amerikanske styrker i Libya. Gates trakk seg som forsvarsminister. Aksjonen som var planlagt dreide seg også om å få til et regimeskifte i Syria og deretter Iran.
Angrepet på Libya og Gaddafi førte til et omfattende folkemord på både svarte libyske innbyggere, og svarte gjestearbeidere. Mange forsøkte å flykte over Middelhavet og druknet. Det var mennesker som hadde vært beskyttet av Gaddafi. Mange av opprørerne kom utenfra og var ledd i en større maktkamp.
Under påskudd av å beskytte sivile i den påståtte borgerkrigen slapp NATO 7542 bomber i Libya. Av disse var hele 588 bomber norske. Disse traff også Gaddafis residens og drepte flere i hans familie og mange andre som var i dette komplekset. Norge bidro også i å bombe viktige fabrikker som lagde rør til Gaddafis store vannprosjekt. Resultatet ble en miljøkatastrofe av dimensjoner og vanntilførselen ble ødelagt.
Det er en stor skam at Norge har bidratt til å ødelegge en velferdsstat. I Libya var befolkningen sikret fri bolig, fri medisinsk behandling, stønad til mødre ved fødselen, fri elektrisitet, etableringsstøtte til bedrifter, billig bensin, fri utdanning som brakte leseferdigheten opp til 87 prosent hvorav 25 prosent av ungdommen fikk utdanning på universitetsnivå. Gaddafi brukte oljepengene til innbyggernes vel og støttet også befolkningen i andre afrikanske land, spesielt i utdanningssektoren. Derfor måtte han likvideres.
Som medlem i NATO bidrar Norge til at vi ødelegger livsmulighetene og selvstendigheten til folk i Afrika og Midtøsten.
Se Libyakrigens uutholdelige letthet av Tormod Heier, Rune Ottosen og Terje Tvedt (red).
