Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte på radioen at Norge skal ha «permanent militær tilstedeværelse» i Jordan. Jeg søkte opp og hørte innslaget på NRK Dagsnytt 11. oktober kl. 19 flere ganger, for å være sikker på at jeg hadde hørt rett. Reporteren stilte et betimelig spørsmål: vil ikke dette vil øke terrorfaren i Norge? Nei, nei, snarere tvert imot, mente sjefen for spesialstyrkene.
Budskapet om «samarbeidsavtale i Midtøsten», «ta ansvar for våre nærområder», og at vi kan være stolte av en norsk kampskvadron med «forsvarets ypperste» på plass i Midtøsten ble gjentatt flere ganger på mandag.
En «ekspert» fra Nupi stadfester at Norge må «bidra», både i Midtøsten og i Nord Afrika.
Skal vi aldri lære? Har vi allerede glemt de brennende oljebrønnene i Irak, ødelagte syriske byer, kunnskap om raserte vanningsanlegg i Libya?
Moderne kriger kan ikke vinnes – de fører til lidelser, smadring av samfunn og uopprettelige miljøskader. Resultatet er trøstesløse flyktningebølger. Vi trenger de beste vi har, Norges ypperste og alt som finnes av tilgjengelige ressurser for å forsvare oss og våre etterkommere mot klimaendringer og miljøkatastrofer!
Jordan ligger 3600 kilometer fra Norge. Norske krigshelikoptre flyr nå over hovedstaden Amman, en vidunderlig kulturby med over fire millioner innbyggere og en ubrutt historie tilbake til 7500 år før vår tidsregning. Hvor er «situasjonsforståelsen» forsvarsledelsen snakker om? Det er da grenser for hva jeg ikke forstår. Jeg spør herved: Hva er «Norske interesser i Midtøsten», som vi skal risikere våre liv for?
