Frykt de som i atomalderen uten angst snakker om «seier». Når det gjelder en mulig avslutning av krigen i Ukraina er det mye som kan skje. Men en ting som ikke vil skje er at Russland blir fullstendig nedkjempet. Ukraina som NATO-medlem, med NATO-baser og våpen rettet mot Moskva, blir oppfattet som en eksistensiell trussel av Russland – på samme måte som russiske baser i Canada eller Mexico, eller kinesiske baser på Cuba ville blitt oppfattet av USA.
Vår felles seier heter fred. Fredsbevegelsen og sivilsamfunnet er en bred og politisk mangfoldig allianse, samlet i troen på at krig er en forbrytelse mot mennesker og naturen, og at den nåværende konflikten ikke kan løses militært. Vi representerer flertallet av menneskeheten, spesielt i det globale sør. Den første internasjonale konferansen for fred i Ukraina, ‘International Summit for Peace in Ukraine’, ble nettopp avholdt i Wien, 9. til 11. juni. Over 300 deltakere fra et 30-talls land fra hele verden møttes for å drøfte veier til fred i Ukraina konflikten. Det var mange ulike innfallsvinkler men bred enighet om at «institusjonene som ble opprettet for å sikre fred og sikkerhet i Europa kom til kort, og svikt i diplomatiet førte til krig.»
Den som ikke frykter atomvåpen, forstår ikke nok om historien. Det trengs en umiddelbar stans i våpenleveranser og våpenbruk. Erfaringene fra andre fredsprosesser, som for eksempel konflikten mellom Nord- og Sør-Irland, viser at våpenhvile er en forutsetning for å starte samtaler om en felles fremtid.
Forhandlinger betyr ikke å godkjenne eller anerkjenne Russlands ulovlige angrepskrig mot suverene Ukraina. Det betyr heller ikke å ignorere forhistorien som førte til denne krigen, spesielt NATO-utvidelsene østover. Forhandlinger betyr å finne måter å skape en felles fremtid ved forhandlingsbordet, med deltakelse av internasjonale fredsmeglere. Og ikke minst: å involvere kvinner på alle nivåer i fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsprosesser i henhold til FN-resolusjonen 1325.
