Intervju med Norges fredsminister B.Rusten, okt ’23
–Du tar opp budskapet til Romsangersken Ida Kelarova? Hun hevdet at om at vi ikke har mot til å utvide boksen vi befinner oss i, blir handlingsrommet stadig mindre og til slutt klarer vi ikke å puste. Bakteppet for intervjuet her er Russlands snart 2-årige okkupasjon av Ukraina, og Palestinernes desperate kamp mot Israels snart 80-årige okku-pasjon.
-Hvilke bokser tenker du på? Tv-en… boksen som får oss til å bli stadig mere deprimerte, for Tv-kanalene mesker seg i menneskenes lidelser i forbindelse med kriger, samtidig som krigene fremstilles som sjakk, der en part er svart og den andre hvit. Datamaskinen selvsagt, med uendelig info vi kan scrolle rundt i, og mulighet å like/ dislike, som gir oss følelsen av at vi har gjort vårt.
-Og så er det den viktigste boksen?
-Ja, og den er en tung. Den inneholder den patriarkalske arven som forfekter at konflikter løses med våpen. Våpen kan sees som store penisforlengere. KRIG er macho! Arven består også i hvordan vi organiserer samfunnet. Hvordan vi tenker at en effektiv organisasjon fungerer. Vertikalt. Toppstyrt. Papir. Møter. Det kroppløse hode. Kravet om «saklighet». Organisasjons-kulturen er IKKE kjønnsnøytral!
-Hva må gjøres?
-Her er mitt manifest:
– Opp av sofaen! Bruk 50% av den lammende TV-tiden til aktivisme på ulike områder og plan.
– Legg bort likes/ dislikes. Hver gang du får lyst å trykke, kom over i et annet spor… tenk over hva du kan gjøre, dvs uttrykke i handling med det du ville like/ dislike!
– Løft opp et alternativ til tankeblokken om at FRED skapes med våpen. Kanskje er tiden inne til en aldri så liten marsj mot Norges våpenfabrikker!
– Still spørsmålet og prøv ut: Om vi organiserer FREDsarbeid etter en patriarkalsk organisasjonsmodell, hvordan ville vårt arbeid sett ut om vi tenkte ut fra en feministisk modell? En organisasjon som er mere horisontal.
– Og fremfor alt hadde vi kanskje latt oss inspirere av Emma Goldmann som sa: “If I can’t dance to it, it’s not my revolution!”
Vi må sammen finne ut hva som er dansen i FREDSarbeidet og kanskje ligger det i et nytt begrep, som benevnes som ARTivisme (og som ligger tett opp til det trøndeske begrepet «å ha det artig»!)
Intervjuet kan lastes med som pdf her:
