Kort introduksjon

Internasjonal kvinneliga for fred og frihet var i år invitert av FOKUS til å delta på Nordisk Forum i Malmö: New Action on Women´s Rigts. FOKUS satt i den nordiske styringsgruppa, og FORUM NORGE 1325 var norsk arrangør i det nordiske samarbeidet som het, Women, Peace and Security: Are the Nordic countries leading the way?  Det ble undertegnede som dro.

Som del av arbeidet med IKFFs hundreårsjubileum er det satt i gang et arbeid med å ta tilbake kompetanse på fredsundervisning. IKFF har siden starten i 1915 hatt medlemmer som har vært opptatt av undervisning for fred, oppdragelse for fredelig sameksistens og endring av adferd hos voldelige voksne. Vi har samarbeidet med blant annet Kvekerne om dette arbeidet.

Da jeg ble engasjert i arbeidet med vårt 100-årsjubileum, dukket FNs Sikkerhetsresolusjon 1325 ganske fort opp. Dette var et gjennombrudd for kvinners arbeid med fred og sikkerhet i hele verden. IKFF internasjonalt var aktivt inne i prosessen, og vår nåværende generalsekretær Madeleine Rees, ledet sekretariatet for høykommissæren for Menneskerettigheter i Bosnia og Herzegovina fra 1998. Forløperne til UNSCR 1325 er mange, og arbeidet med kvinners sikkerhet og medbestemmelse kan spores til begynnelsen av FN med UNESCO (The United Nations Economic and Social Council) som i juni 1946 etablerte Commission on the Status of Women. (CSW) Les mer: Etter den første resolusjonen om kvinner, fred og sikkerhet som betegnes UN SCR 1325, er det kommet flere:

Så arbeidet med å flytte kvinnes situasjon til sikkerhetsrådets agenda har pågått lenge. Som erfaren menneskerettighetsjurist og leder for WILPF forteller Madeleine Rees ofte om hvor viktig arbeidet med kvinner fred og sikkerhet har vært for å kunne stille krav i fredsprosesser, men også om hvor provoserende og frustrerende det er å sitte på gangen når kvinners situasjon blir diskutert. Dette skjedde sist i januar 2014, hvor syriske kvinneorganisasjoner var godt forberedt om de hadde blitt spurt om å delta i prosessen. Det ble de ikke.

FNs Sikkerhetsresolusjonene 1325 omtales ofte som «de 3/4 P-ene»: Partisipation, (medbestemmelse), prevention (forebyggelse), protection (beskyttelse) i et kvinneperspektiv. Vi i IKFF er av den oppfatning at forebyggende tiltak er mindre ressurskrevende, menneskelig og materielt. Dette krever medbestemmelse i sikkerhetsspørsmål, samtidig som det utfordrer definisjonen av beskyttelse, bland annet når det gjelde seksualiserte krigshandlinger.

Norge som «freds- og likestillingsnasjon» var tidlig ute i arbeidet med å innarbeide resolusjonen i planer og målsettinger. Punktene som handlet om beskyttelse var de som ble plukket opp først av militære myndigheter, og arbeidet med å uniformere og utdanne kvinner til å bli politi og soldater fikk forrang foran både medbestemmelse og forebyggende arbeid.

Dette har frustrert oss i IKFF Norge veldig. Vi var i starten så stolte av å ha denne resolusjonen, og vi var med å søke om pengestøtte til å gjennomføre oversettelse og spredning av resolusjonsteksten til mange land og språk. Nå er den oversatt til over 100 språk av peacewomen.org, vårt internasjonale prosjekt i New York tilknyttet FN. De 10 første årene med arbeid så fremskritt og papirimplementering, med blant annet nasjonale planer for implementering, (NAPs). Det er kommet til mange FN-organer og NGO’er som holder et øye med arbeidet på et statlig nivå.

10 års jubileet ble kronet med seier da Nobel Fredspris 2011 gikk til Ellen Johnson-Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkul Karman, som en anerkjennelse for deres “ikkevoldsarbeid og bestrebelser for kvinners sikkerhet og kvinners rett til medbestemmelse i fred og forsoningsarbeid». I begrunnelsen fra Nobelinstituttet står det å lese: «We cannot achieve democracy and lasting peace in the world unless women achieve the same opportunities as men to influence developments at all levels of society”.

Etter dette har fokuset dabbet av i takt med at rapportene om resolusjonen har tikket inn. Nå sist i Malmö, der Pirjo Jukarainen gjorde en gjennomgang av de nasjonale implementeringsplanene, (NAPs). I  invitasjonen til 1325 workshop stod det:

“Based on the Finnish study, the Nordic NAP’s don’t seem to be in the forefront anymore. For example, they are unspecific, most of them lack allocated funding and time frames, the civil society isn’t included in an adequate way, and there seem to be a lack of ownership and responsibility for the implementation etc. The workshop will therefore focus on the Nordic countries’ NAP’s and the processes of developing, implementing and monitoring/evaluating them.”

Nordisk Forum Malmö 2014

IKFF fikk ikke booket plass i messehallen på Nordisk Forum i Malmö. Når vi endelig mottok det gledelige budskapet at BufDir har bevilget oss penger til å jobbe med 1325 var alle plasser opptatt. Men det hadde seg slik at ved siden av å ha et ønske om å følge 1325-workshopen, hadde vi noen midler fra Norges Fredsfond til disposisjon, og disse ble brukt til å initiere «Fred som metode». Her inngår det et strikkeprosjekt! Jeg fikk overbevist arrangørene om at IKFF Norge ville være tilstede med et kunstprosjekt. Så slik hadde det seg at vi på Nordisk Forum i Malmö 2014 hadde en liten krok med telt, bord og stoler hvor strikkeprosjektet «All Strings Attached» ble avviklet. Og vi fikk en god del hyggelig oppmerksomhet.

«Fred som metode» er også tittelen på det informasjons- og undervisningsprosjektet vi nå tar fatt på. Og da er jeg tilbake til FNs sikkehetsresolusjon 1325 med tilhørende dokumenteter.

IKFF har siden 1915, som tidligere nevnt, hatt medlemmer og ledere som har snakket om viktigheten av å informere og undervise i fred. Og som tittelen indikerer er dette et prosjekt som ønsker å sette søkelyset på alle de veiene vi må gå for å stabilisere konfliktnivået i verden på et ikkevoldelig 0-punkt. Alle de veiene vi selv må lage for å finne fredelige løsninger på livets små og store prøvelser. Dette budskapet ble vist på 5 plansjer, hvor den siste var et speil hvor de som så inn i det ble bedt om å engasjere seg.

FNs sikkerhetsresolusjons 1325, kvinner, fred og sikkerhet er den første i en rekke bindene avtaler hvor medlemslandene har blitt enige om at veien til fred går gjennom likestilling. Veien til likestilling mellom menn og kvinner betyr å se på samfunn på mikronivå, først da trer kvinnene frem som aktører ved siden av menn. Og det er på et slikt plan vi ser at alle resolusjonene om kvinner fred og sikkerhet ønsker å beskrive.

At det nå ikke er så mye kunnskap om UN SCR 1325 blant folk flest er ganske forståelig, FN produserer papirer i et høyt tempo, men at byråkratene, representantene og delegatene ikke kan disse på rams, går utover verdensfreden. For ikke å glemme at når ikke «kvinnen i gata» vet at de eksistere blir det lite klager over implementeringen av resolusjonene. Derfor er det gledelig at vi i IKFF nå skal sette i gang folkeopplysning rundt kvinner, fred og sikkerhet.  Når dette arbeidet er kommet lenger ønsker vi å se at flere som har brukt for noen gode argumenter i møte med tungrodd tradisjonell tankegang kan lene seg på kunnskap som vi har å bidra med i form av informasjon og studiemateriell. Og i en global sammenheng er Norge det landet i FN som betaler mest og med det ofte har mye innflytelse på diskursen. Vi ønkser også å nå ut til alle i Norge som drar i utenlandstjeneste ved hjelp av norske skattebetalere eller innsamlede penger.

I Malmö 2014 var det bare trivelig å snakke og strikke med folk, jeg hadde ambisjoner om å ha 15 – 20 kvalifiserte samtaler om militarisering og nedrustning og det ble oppnådd med glans.

Fredsarbeid er på sitt beste både kreativt, gøy og inspirerende

«Fred som metode» startet som et ønske om å øke IKFFs interne og utadrettede arbeid med fredsundervisning. FN SR1325 er som nevnt noe vi var veldig stolte av da den kom, men i 2012 var det nærmest en resignasjon som inntraff da NATO fikk sine egne 1325 koordinator i Afghanistan. Vårt lange internasjonale engasjement for å få verdens ledere til å innse at kvinners situasjon i konfliktsituasjoner må vektlegges i fredsarbeid, ble til «flere kvinner i uniform». Derfor er «Fred som metode» en revitalisering av vår freds-undervisningskompetanse.

Undertegnede, Elisabeth Kristiansen, har fulgt Fredslagets, HIPP-gruppes fasilitator undervisning, vært på Dignity University og AVP kurs hos Kvekerne i Oslo.

For å kunne danne et bilde av hva fredsundervisning på et mellommenneskeligplan går ut på. I tråd med IKFFs mål om å ha et integrert syn på fred og nedrusting er det avgjørende å ha verktøy til å takle konflikter på mikronivå. Og for egen regning ble både New York og Berlin besøkt for å være nær beslutningsprosessene og om mulig ta del i diskusjoner i NGO forumet til CSW.

Det vært viktig at vi har hatt et bidrag fra Norges Fredsfond for å starte dette arbeidet. «Fred som metode» ble demonstrert på Nordisk Forum Malmö juni 2014 ved at en badeball / jordklode hadde fått en strikkelue hvor folk ble invitert til å stikke lapper eller hekle figurer som kunne monteres på. Prosjektet fikk navnet «All Stings Attached».

Det å ha et håndarbeid å konsentrere seg om kan være befriende når vanskelige spørsmål skal diskuteres. Under konferansen kom det også en mann bort og påpekte at dette var en veldig indisk måte å drive fredsarbeid og han var veldig vant til å se kvinner sitte sammen med håndarbeid mens de diskuterte politikk.

Det kom også en dame med barnevogn, nærmest løpende bort til oss og ropte at nå var hun lei av snakk og lurte på om hun kunne strikke litt med oss. Noe hun selvfølgelig var veldig velkommen til. «All Strings Attached» ble på ingen måter ferdig på Nordisk Forum 2014, vi mottok 5 kg restegarn fra fjern og nær, så vi kan ha flere kunstsamlinger.

Dette prosjektet utviklet seg til å bli noe veldig annerledes enn det vi kunne forutse da vi startet. Arbeidet med å finansiere resten av prosjektet har også tatt tid, men heldigvis har vi nå fått de pengene vi trenger for å starte arbeidet med 1325 fredsundervisning-og informasjonsmateriale vi lenge har ønsker oss. Stor takk rettes til Norges Fredsfond og BufDir.

Elisabeth Kristiansen
IKFF, Oslo og Akershus