Av Åse Berg og Eva Fidjestøl
Å redusere den globale oppvarmingen og redde miljøet på jorda, er et spørsmål om overlevelse for millioner av mennesker. Det er en kamp mot klokka.
Flere hevder nå at atomkraft kan være en del av løsningen. Stadig ser vi innlegg i media fra grupper og enkeltpersoner som taler varmt for at Norge må satse på atomkraft. Men det løser ikke verdens energi- og klimakrise, som blant andre Bill Gates hevder.
De fleste ser bare isolert på atomkraftverkene i drift, kraftverk som har minimale utslipp av CO2. Men skal en vurdere atomkraft, må en ta med hele produksjonskjeden fra gruvedrift til endelig sluttlagring av avfallet.
Urangruvedrifta skjer stort sett i land med elendige forhold for arbeiderne. Virksomheten har konsekvenser for arbeidernes helse og for miljøet. Forbruket av vann og energi er stort, og vann og omgivelser blir forurenset. Siden gruvene ligger langt fra der uranet videre skal bearbeides kreves det transport. Det er færre anrikningsanlegg og brenselsfabrikker enn kraftverk, så også her er det stort behov for transport.
Å bygge atomkraftverk er både tidkrevende og dyrt. Det er høyteknologi som krever store mengder stål og betong, industriell og økonomisk infrastruktur. 1/3 av brenselsstavene må skiftes hvert år. De er sterkt radioaktive og må spesiallagres før de deponeres direkte eller sendes til gjenvinningsanlegg. Gjenvinningsprosessen er farlig og gir mye større radioaktive utslipp til luft og vann enn en atomreaktor. Prosessen er kostbar og kan gi materiale til atomvåpen.
De mest vanlige atomreaktorene i dag har en levetid på 30–40 år. Flere land har vedtatt å legge ned noen reaktorer, mens de forlenger levetiden til andre. Livsforlenging er dyrt. Når en reaktor stenges, er det dyrt og krever mye energi å rive den. Deler av avfallet er så radioaktivt at det må spesialbehandles og lagres i sikre deponi. I mange år har flere land arbeidet med planer om lagring av det farlige avfallet, avfall som vil være radioaktivt og må sikres i flere hundre tusen år. Ingen land har funnet endelig løsning på lagring av dette avfallet, selv om Sverige, Finland og Frankrike har konkrete planer.
Norge med sine stengte 4 små forskningsreaktorer, har startet å planlegge nedbygging av anleggene og lagring av det radioaktive avfallet. Oppryddingsarbeidet er kostnadsberegnet til 21 mrd. kroner. Arbeidet vil kunne pågå i 50–60 år. Norge har bare 17 tonn brukt brensel, mens land som har satset på atomkraft, har tusenvis av tonn.
De siste årene har vist at klimaendringer kan ha negativ virkning på drift av atomreaktorer. Under varmebølgene i Frankrike sommeren 2003 og 2018 måtte et titalls reaktorer redusere kapasiteten og stenge ned i perioder siden kjølevannet hadde for høy temperatur.
Covid-19 har gitt oss et nytt argument mot atomkraft. Det er den første pandemien som direkte og påviselig har påvirket atomindustrien. Sikkerhetsrutiner blir vanskeligere eller umulige i en periode med pandemi. Rosatom i Russland har rapportert om 4500 syke i den nukleære arbeidsstokken, EDF i Frankrike om ca. 600 syke. I USA ble det meldt om 200–300 syke ved en reaktor under innlasting av nytt brensel. Mange tester, vedlikehold og reparasjoner har blitt kansellert eller utført under usikre forhold på grunn av Covid-19. Arbeidsgrupper av spesialtrente folk for spesielle oppgaver er vanskelig å erstatte. Effekten av dette kan vise seg i tiden som kommer.
Dersom det skjer ulykker ved atomkraftverk, enten menneskeskapte eller på grunn av naturkatastrofer, kan konsekvensene bli katastrofale.
Vi oppfordrer alle som promoterer atomkraft som klimaløsning til å sette seg bedre inn i atomkraftens livsløp, fra urangruver til lagring av avfall.
