COP 21 i Paris desember 2015

By WILPF Norway On 09/02/2016 · Add Comment

Hektiske dager i desember her i et kort referat:

Atomkraft: en falsk løsning på klimaproblemene

James Hansen, en av de første forskerne som tok opp problemet med de globale klimaendringene, uttalte høsten 2015: «Vi må vurdere alle CO₂–frie energikilder. Vi må utføre forskning og utvikling på alle de gode kandidatene, og selvsagt: atomkraft er en av dem.» Han la også til at han ikke ville satse på den typen reaktorer som er i bruk i dag, termiske reaktorer, men på hurtige reaktorer som bruker hurtige nøytron, uten moderator, og U-238, thorium og plutonium som brennstoff. Det blir da mindre transuran i det brukte reaktorbrenselet og transmutasjon kan kanskje omdanne isotopene med lang halveringstid til isotoper med kort halveringstid.

Michael Mariotte fra Nuclear Information and Resource Service (NIRS)sa det slik: «Dr. Hansen har gjort hele verden en utrolig stor tjeneste med sitt fokus og sin ekspertise på klima og med sine mange varslinger om at det internasjonale samfunnet må handle for å unngå en klimakatastrofe. Men Dr. Hansens ekspertise er klima. Når han går inn på energifeltet, blir det klart at hans ekspertise er på klima og ikke på energi».

De internasjonale anti-atom organisasjonene jeg møtte i Paris:
Amis de la Terre, Greenpeace, Heinrich Bøll Foundation, Réseau Sortir du Nucleaire, WISE International og WILPF. Alle disse la fram sitt syn på atomkraft og påpekte at James Hansen tar feil.

Optimisme preget NGO delen av klimamøtet.
Alvoret i situasjonen er oppfatta av alle parter. Det holder på å utvikle seg nye samarbeidsgrupper mellom fredsbevegelsen, miljøbevegelsen, fagbevegelsen og de store verdensreligionene. Dette skjer både nasjonalt og internasjonalt. Vi opplevde det på fredstoget til Paris, der representanter fra alle disse gruppene var med.

Atomkraft er ikke svar på klimaproblemene

Atomkraft sin del av energiproduksjonen i dag er liten: Av det totale energiforbruket i verden utgjør atomenergi 2% (i Frankrike 16%). Av verdens elektrisitetsproduksjon utgjør atomenergi 10,8 % (i Frankrike 75%). Atomstrømmen har gått ned fra toppen i 1996 på 17,6 %.
Kjernekraft kommer for seint: Klimakampen er et kappløp med tida. De totale klimagassutslipp i verden bør nå toppen i 2020 for deretter å avta dramatisk. I følge International Energy Agency (IEA) ville klimagassutslippene bare blitt redusert med 9 prosent selv om det ble bygd og tatt i bruk en atomreaktor hver uke i 15 år. Den nødvendige industrielle og finansielle kapasiteten til en slik utbygging finnes ikke. (IEA er nøytral i spørsmålet om atomkraft).
Atomkraft produserer også klimagasser: Gruvedrift og anrikning av uran, produksjon av brennstoff, transport, gjenvinning, lagring av avfall, bygging og dekommisjonering – alt dette produserer klimagasser. Utslipp av gassen Krypton fra alle atomreaktorer og gjenvinningsanlegg påvirker også klimaet.
Pripyat tivoli
Atomkraft er for dyr: Investorene snur ryggen til kjernekraft. I følgje IEA har 57 prosent av investeringen i ny elektrisitetsproduksjon i perioden 2000-2013 gått til fornybar energi og bare 3 prosent til kjernekraft. I Frankrike viser det seg at den nye EPR-reaktoren vil koste mer enn tre ganger så mye som planlagt. I motsetning til atomenergi, så avtar kostnadene til fornybar energi. Elektrisitet fra landbasert vind er allerede mye (30 til 50 prosent) billigere å produsere enn elektrisitet fra de nye moderne atomreaktorene. Det same kan skje med solenergi.
Atomenergi er ikke tilpasset klimaendringer: Dersom vi ser på hele brenselssyklusen, bruker en kWh fra atomkraft mye mer vann enn en kWh fra vind eller solenergi i dag. Tørke og varmebølger kan føre til at atomreaktorer må stenges. Fjerdeparten av de franske reaktorene måtte stenges eller operere med redusert kapasitet i løpet av den varme sommeren 2003. Brann som årsak av tørke kan også true atomanlegg, slik som i Mayak i Russland i 2010 og i Los Alamos i USA i 2011. En storm i Frankrike i 1999 førte til flom ved et kjernekraftverk utenfor Bordeaux og det var nær ved å skje en ulykke. I USA måtte mange reaktorer stenges for et par år siden på grunn av orkan og flom. Det elektriske ledningsnettet kan også bli skada. Selv om en reaktor blir stengt så er det nødvendig med en konstant tilførsel av strøm for å kjøle ned reaktoren slik at en smelting av kjernen blir unngått.
Radioaktivitet og radioaktivt avfall: Hver fase i syklusen, fra urangruver til brukt kjernebrensel, skaper forurensning. 300 000 tonn med brukt kjernebrensel er alt blitt lagret på verdensbasis. Dette høyradioaktive atomavfallet vil være farlig i hundretusen av år. Både i Tyskland og Storbritannia har de nettopp startet for å finne en plass der det kan bygges deponi for brukt kjernebrensel. Finland er det eneste land som snart har et deponi ferdig (500 meter under Østersjøen).
Store ulykker- en katastrofe i Frankrike er mulig: Det franske institutt for strålevern og kjernesikkerhet (IRSN) har slått fast at «vi må være forberedt på en atomulykke», og at en stor ulykke ville være en «europeisk katastrofe» som kan koste opp til 760 milliarder Euro, forurense store områder for hundrevis av år og ha en stor virkning på helse og livsvilkår for millionvis av mennesker i Europa.
Spredning av atomvåpen, radiologisk terrorisme, atomkrig: Mer atomkraft fører til mer radioaktivt materiale som kan bli spredd. Det finns i dag omtrent 500 tonn sivil plutonium på lager (over 100 tonn i Sellafield) og det er nok med 4 kg for å lage en primitiv atombombe. Både sivil plutonium og høganrika uran i midlertidige lager kan komme i hendene på terrorister, i motsetning til fisjonsprodukt som må behandlas med fjernkontroll og verneutstyr. Ved bruk av en blanding av små mengder med fissil materiale og kjemiske eksplosiver kan terroristangrep forurense en hel by. Det finnes ingen tett barriere mellom sivil og militær bruk av kjernematerial. Alle land som har atomreaktorer kan produsere plutonium og utvikle et atomvåpen. De fire Tsjernobyl-reaktorene produserte plutonium til våpen på samme tid som de genererte elektrisk strøm. De første atomreaktorene i Frankrike og Storbritannia produserte også plutonium til våpen. Alle land som har anrikingsanlegg, slik som Iran, kan produsere høganrika uran til atomvåpen og DU (utarmet uran) til uranvåpen. Uranet til sivil og militær bruk kommer fra de samme gruvene og avfallet må til slutt behandles på same måte. Avfallet etter de første atombombene i Storbritannia skaper store problem i dag. Nuclear Decommissioning Authority (NDA) skriver: «Sellafield er det største og mest komplekse atomanlegg i verden med store tekniske utfordringer i oppryddingsarbeidet.» NDA har store ressursar til dette arbeidet: 2 milliardar £/år (fra statsbudsjettet) og 10 000 ansatte. (www.nda.gov.uk)
Energisparing er den mest effektive og billigste løsning på klimaproblemene: Enorme potensial for å spare energi eksistere i alle sektorer: konstruksjon, industri, transport, informasjonsteknologi, hushold. IEA hevder at 50 prosent av reduksjonene av klimagassutslepp som må oppnås før 2020 burde komme fra energisparingstiltak.
100 prosent fornybar er mulig: I følge ADEME (fransk miljø- og energiforvaltningsorgan) vil det å oppnå 100 prosent fornybar elektrisitet i Frankrike før 2050 koste det samme som å fortsette med atomenergi. Landet har potensiale for å produsere tre ganger så mye fornybar elektrisitet som blir brukt i dag.
Energiewende. Tyskland viser veien: Energiewende vil gjøre Tyskland i stand til å stenge alle landets 9 atomreaktorer innen 2022. De 8 eldste ble stengt i 2011, etter Fukushima. På bare ti år har delen av elektrisitet fra fornybare energikilder økt fra ni prosent til 26 i årsgjennomsnitt. På solrike, eller vind-rike dager kan dette komme opp i 50 prosent. Siden 2011, da åtte atomreaktorer ble permanent stengt, har ingen konstruksjon av kolkraftverk starta og ikke mindre enn seks prosjekt har blitt kansellert. Etter å slutte med atomkraft ser det ut til at Tyskland også vil slutte med kullkraft.
Fornybar energi har større potensial for arbeidsplasser enn atomkraft: Med 1,1 millioner jobber i EU (7,7 millioner i hele verden) skaffer fornybar energi fem ganger så mange jobber som atomenergi. I Frankrike planlegger AREVA å si opp tusenvis av arbeidere, på samme tid som det er mangel på fagfolk innen reaktorteknologi. I Tyskland derimot er det mange nye arbeidsplasser relatert til fornybar energi og energisparing. Batteriteknologien er også i rask utvikling.
Alternativene har nå blitt «mainstream»: For noen år siden ble solenergi og vindenergi omtalt som «alternativ». Kanskje burde Nuclear Energy Institute starte en ny seksjon og en ny web-side som lanserer atomenergi som alternativ til rein energi. Fordi nå er rein energi «mainstream». En ny rapport fra Lazard hevder at vind og sol ikke bare slår atomkraft på pris, som en kunne vente, men også kull og til og med naturgass.
Generasjon reaktor IV: De nye reaktortypene som James Hansen viser til ble for omtrent ti år siden lansert som noe revolusjonerende og det ble spådd en renessanse for atomindustrien. Det har ikke skjedd og denne typen reaktor er heller ikke noe nytt. De har blitt forsket på i mange tiår med store, dyre forskningsprogram. Likevel står det igjen mye dyrt forsknings- og utviklingsarbeid for å bygge både generasjon III og IV, og de fleste land som har investert i dette har gitt opp disse prosjektene. I USA hadde de alvorlige ulykker (delvis kjerne nedsmelting) i 1955 og i 1966 med hurtige reaktorer. Nesten alle hurtige reaktorer i hele verden har hatt lekkasje med natrium. Superphenix i Frankrike startet opp i 1986 og hadde en serie med ulykker før den ble stanset for godt i 1997. OECD-land har brukt omtrent 50 milliarder USD (2007 verdi) på breeder- reaktor forskning og utvikling. I dag er markedet mye mer interessert i billigere elektrisitet fra fornybare energikilder. Og atomindustrien sitter igjen med Svarteper: veldig dyr nedbygging av anlegg og deponering av høgradioaktivt kjernebrensel.