Earth day 22.april. Les oppropet fra GDAMS her:

By WILPF Norway On 22/04/2023 · Add Comment

22. APRIL MARKERER IKFF EARTH DAY MED DETTE VIKTIGE OPPROPET FRA GLOBAL DAYS OF ACTION ON MILITARY SPENDING HER

Verdens forsvar er samlet ansvarlig for omtrent fem prosent av de globale klimagassutslippene, men det høye karbonavtrykket, og andre måter de bidrar til å eskalere klimakrisen på, blir sjelden gransket. Globalt sett bruker regjeringene våre for tiden mer enn 2 000 milliarder US dollar per år på våpen og annet militært forbruk, men militær ekspansjon er i strid med helt nødvendig innsats for å nå viktige utslippsmål – og vil eskalere, ikke stoppe, klimakrisen.

Krig og væpnet konflikt fører ikke bare til død og rasering, men også til miljøødeleggelser og klimasammenbrudd. Selv om regjeringene våre vil hevde at de enorme forsvars-utgiftene er nødvendige, så vil disse til slutt gjøre oss forsvarsløse i møte med klimakrisen som er en eksistensiell trussel mot oss alle.

Global oppvarming er en stor og vedvarende risiko for planetens klima, og katastrofer relatert til ekstremvær forsterker allerede eksisterende urett – noe som fører til konflikt om tilgang til land og grunnleggende ressurser og til å fordriving og tvangsflytting. Å takle klimaendringene innebærer å håndtere andre strukturelle problemer som fattigdom, økonomiske krise og svekkede institusjoner. Dette gjelder spesielt i regioner som i liten grad har bidratt til klimakrisen, men som likevel er mest utsatt for dens ødeleggende konsekvenser.

I tillegg til militarismens karbonavtrykk, bidrar verdens militære strukturer også til klimakrisen på andre måter:

• Militære utgifter stjeler ressurser fra viktige miljørelaterte og sosiale oppgaver, inkludert initiativer for å bremse klimaendringene, håndtere tap og skade og være i beredskap ved ekstremvær.

Militære strukturer i form av nasjonale hærer, militariserte politistyrker og private sikkerhetsselskaper blir ofte utplassert for å beskytte fossilindustrien. Militærsektoren er en av de største produsentene av drivhusgasser, og ved å gi militær beskyttelse til fossilindustrien blir de medskyldig også i disse utslippene.
Til tross for at vi har et tvingende behov for å beskytte økosystemene våre mot miljøødeleggelse, blir miljøaktivister alt for ofte voldelig undertrykt av militariserte sikkerhetsstrukturer, inkludert politi, private sikkerhetsselskaper, og til tider, hæren, når de aksjonerer for å beskytte sine landområder, elver og hav.
Sammenhengen mellom fossilt brensel og ekstraktivisme og væpnet konflikt og krig, er godt dokumentert helt fra kolonitiden til dagens kriger.
Flere og flere mennesker blir tvunget fra hjemmene sine på grunn av ekstremvær forårsaket av klimaendringer. På samme måte som apparatet som sikrer grenser for øyeblikket holder mennesker tilbake og hindrer dem i å komme i sikkerhet eller søke asyl, så vil militæret sannsynligvis også bli brukt til å holde ute de som flykter fra klimarelaterte katastrofer.
Dessuten investerer våpenindustrien som på mange måter er militarismens ryggrad, betydelig tid og penger i lobbyvirksomhet for å fremme sin egen profittdrevne agenda. De siste årene har de brukt klimakrisen til å posisjonere seg som en nøkkelaktør i å utforme «grønnere» våpen, og de har drevet lobbyvirksomhet for å øremerke mer midler til dette formålet. Denne tilnærmingen styrker logikken som driver militarisme og krig.
Politisk ledelse fokuserer på haukepolitikk og sabelrasling og oppildner til økt spenning og frykt, i stedet for å dyrke internasjonale relasjoner basert på gjensidig tillit, diplomati og samarbeid – tre komponenter som er avgjørende for å takle klimatrusselen som er felles og global. Ressurser som kunne vært brukt til å svekke eller reversere klimakrisen, og til å fremme fredelig transformasjon av konflikt, nedrustning og globale initiativ for rettferdighet, blir i stedet brukt på å militarisere en allerede overmilitarisert verden.

Vi ber myndighetene innstendig om å:
Endre kurs og fokusere på raske, dype kutt i militærutgifter, i stedet for å drive våpenkappløp

og gi næring til krig;
Demilitarisere den offentlige politikken, og fremme politikk som kan håndtere klimakrisen.
Iverksette en politikk som setter menneskelig og felles sikkerhet i sentrum, og som beskytter

menneskene og planeten framfor våpen- og fossilindustrien sin profittdrevne agenda.
Skape styringsstrukturer og allianser basert på gjensidig tillit og forståelse, samarbeid og ekte

diplomati, der konflikt løses gjennom dialog, og ikke med krig.
Det vil koste oss uendelig mye mer å handle på en annen måte.

Krig koster oss jorden.