.. «en viktig del av en vellykket integrering er å engasjere seg.»

Ursula Gelis, mangeårig styremedlem, kommer innom kontoret vårt for å slå av en prat. Jeg blir kjempe nysgjerrig når hun forteller at hun snart drar til Kasakhstan.

–    ”Hvorfor Kasakhstan?” sier jeg, og innrømmer min uvitenhet.

Ursula forteller

–    ”Kasakhstan er en tidligere Sovjet republikk som ved selvstendighet i 1991 ikke lenger ønsket å sitte på et arsenal av atomvåpen, som utgjorde ¼ av alle atomvåpen som fantes i verden. Kasakhstan var stedet hvor store deler av Sovjets atomprogram hadde sin base. Semipalatinsk prøvesprengings området ble besluttet lagt ned allerede i 1991. Til da hadde området vært gjenstand for over 450 prøvesprenginger av dem 100 atmosfæriske. Et område på 18 000 km2 ble i 40 år brukt til prøvesprenginger uten at befolkningen som levde i området ble tilstrekkelig informert.”

Ursula forteller videre.

–    ”Etter selvstendighet har Kasakhstans regjeringer prøvd å bøte på dette og lagt seg på en nedrustningslinje som har tiltrukket seg midler fra mange hold. Det har ført til at nedrustning er en viktig del av Kasakhstans nye nasjonale identitet, de er stolte over tidlig å ha tatt et klart standpunkt mot atomvåpen.  På lik linje ønsker Kasakhstan nå å følge opp FNs arbeid med forebygging og informasjon når det gjelder vold mot kvinner. Dette er et arbeid Norge støtter.»

Nedrustning er fundamentet til behovspyramiden vår     

Ursula har sin bakgrunn fra Berlin hvor hun underviste om folkemord ved ’Haus der Wannsee-Konferenz’, et Holocaust senteret. Da hun kom til Norge for 10 år siden var det naturlig å melde seg in i IKFF, hun er også aktiv i ’Nei til atomvåpen’.  Den første turen til Kasakhstan var i 2011 på en nedrustingskonferanse.  Hennes andre tur var som valgobservatør allerede i januar 2012. Ursula dro også av sted på konferansen i august 2012.

På alle disse turene har Ursula hvert interessert i å få kontakt med lokalbefolkningen og det er denne kontakten som nå gjør at hun drar til Kasakhstan igjen. Hennes arbeid med immigrasjons spørsmål gir Ursula en helt spesiell kompetanse.

–   ”Det å være medlem av frivillige organisasjoner og særlig IKFF har vært så viktig for meg. Nå, hvor enn jeg snakker med kvinner forteller jeg dem at en viktig del av en vellykket integrering er å engasjere seg i organisasjonslivet der du bor.”

Hva ser du som den største utfordring på denne turen?

–   ”Dette blir min 4. tur til Kasakhstan og nå har jeg et lite oppdrag som kontaktperson mellom mennesker jeg traff i Semey, tidligere Semipalatinsk, som ønsker å sette opp et krisesenter for kvinner og den norske ambassade i Astana som kan facillitere det, gjennom noe de kaller Small Grants Programme. Og jeg vet allerede nå at det er så mange jeg ønsker å møte og kalenderen er fullsatt, kommer jeg til å rekke alt på 16, dager det er et spenningsmoment?”

Vi i IKFF ønsker Ursula god tur og håper hun gir oss en fyldig rapport om hvordan det gikk.

Oslo, 05. september 2013

Elisabeth Kristiansen

 

 

Ursula Gelis skriver selv her om Kasakhstan:

No time for irresponsibility: learning from Kazakh women

‘Fedre og sønner’- å påføre smerte gjennom hensynsløs vitenskap og politikk

”Ham i mørket ingen ser”1 – Humanitære konsekvenser av atomvåpen