WOMEN`S POWER TO STOP WAR
WILPFs 100 årsjubileums konferanse 27-30 april 2015 i World Forum -Haag
Kvinne ved havet – Haag.
1000 kvinner fra 80 land møttes i World Forum i Haag i en tre dagers fredskonferanse fra 27. til 30 april. Nobelpristagere som Leymah Gbowee, Mairead Maguire, Jody Williams, Shirin Ebadi og Tawakkol Karman. Alle hovedtalere i plenumssesjonene.
25 kvinner fra norsk Kvinneliga for Fred og Frihet deltok, en ledergruppe herfra ledet en sesjon om Militarisme og Miljø, sammenhengen mellom krig, våpenproduksjon og utarming av jorden. 1000 kvinner og noen menn, blant dem overlevere fra brutale kriger i Asia, Afrika og Syd-Amerika møttes i disse dager i et unisont nei til krig, våpenkappløp og en mega militærindustri som gjennomsyrer hele kloden. Nei til kriger som dreper 100 tusener sivile og soldater som presses inn i maktspillet. Og freden som en blek uoppnåelig drøm for alt for mange.
Hvorfor den manglende vilje på politisk topplan til gjennomføring av ikke-voldelig konfliktløsning og konkret nedrustning?
Hvem er tjent med å holde jorden i sjakk, i en ufattelig tragedie med vanvittige materielle ødeleggelser, sult, nød, vold og krigsangst? En verden som i hovedsak vanstyres, hvor millioner av mennesker betaler prisen i tap av liv og livsgrunnlag som mat, husly, arbeid og trygghet. Hva gjør oss blinde og avmektige for å ta tak og virkeliggjøre en forandring? Et hovedmål i konferansen var derfor å finne frem til grunnleggende årsaker (root causes) og analysere disse. Premissene måtte være å se sammenhenger og få et helhetsperspektiv. Under Vestens likestillingsparoler ser vi at verden overalt styres og eies av menn.
Den tradisjonelle maskuliniteten kan skape et hierarkistress i mannen, han setter alt inn på å manifestere en form for lederposisjon enda om det bare er i familien. Far vet best, har alltid svaret og forakter svakhet. Går rett inn i barnerimet: Far er over mor, mor er over meg, jeg er over katten. Barnevers i norske lesebøker i begynnelsen av forrige århundre. Alle posisjonene er ensomme, vi oppdras til å se på hverandre i over og undernivåer. Hva gjør det med oss?Menn og kvinner tenker ofte ulikt om verden. Globalt sett sitter den makthierarkiske maskuliniteten i ryggraden på de fleste menn, samtidig som kvinner fremdeles oppdras til å godta menns bestemmelser og holde inne med sitt eventuelle opprør og raseri. Denne holdningen hos inner betinges naturlig nok ofte av lite penger og alt for ofte det å være alene om morsansvaret. Men morsansvaret utvikler på den annen side en følelse for barnet som et unikt lite vesen, båret og født i smerte. En dyp følelse for et VI kan skapes i moren, at vi som mødre og kvinner i beste fall kjenner omsorg og ansvar for andre enn oss selv. En fellesskapsfølelse som har med solidaritet å gjøre. Hvorfor skulle ellers Fredsbevegelsen romme et overveldende flertall av kvinner?
Denne strukturen, kalt den patriarkalske som regel med far på toppen, ble et hovedtema i konferansen og svært ofte referert til. Den preger institusjoner og etater den dag i dag, vi kan jo også se på religionene, der er som regel guden den store far. I vår protestantiske kirke prekes det nesten utelukkende om Faderen og sønnen og Maria er en blek ånd på siden som sjelden nevnes. Men kvinners gevinst i en følelse av et stort Vi, kan bli redskap i kampen mot krig og vold. Som Williams sa et sterkt Vi generer en mektig styrke om denne bevisstheten brer seg. Kvinner utgjør jo halvparten av jordens befolkning. Dette Vi kan være med å bryte ned hierarkiske strukturer som danner den generelle kjønnsundertrykkelsen og raseundertrykkelse, fattigdomsundertrykkelse, kunnskapsundertrykkelse etc. og forakten for svakhet.
Et godt tegn i tiden som ble nevnt av en gynekolog fra Finnland, er jo at feminister har lykkes med å få unge pappaer inn i barneomsorgsarbeidet, tilstedeværelse i dette og med retten til pappapermisjoner. Hudkontakten mellom far og barn kan stimulere hormonet oxitoksintoxin, et harmoniserende hormon som virker dempende på aggresjon bl.a., vitenskapelig bevist. Nærheten til sine nyfødte barn kan jo gi en innsikt om betydningen av et menneskebarn og større motvilje mot å akseptere militærmobilisering, våpen og krig. Fokus på kapitalismen dukket opp nesten i alle sesjonene. Markedsmakten og kapitalismen i Vesten og etterhvert rundt i hele verden.
Hvordan fungerer dette systemet? Det handler om den sterkeste rett, penger er målet med alt, den fører til hard konkurranse blant folk, den avler fattigdom, skaper klasseundertrykkelse, gir status for eiendom og penger og forsterker hierarkier, øker grådighetssansen, forfører oss til at mye vil ha mer, stadig mer, og passer som hånd i hanske til den økende våpenindustrien og den allerede innprentede patriarkalske strukturen. Sekundære konsekvenser er utrygghet mellom mennesker, tillitsløshet, folk blir spekulanter, skor seg på andre menneskers små kår. Den splitter og hersker og perforerer solidaritetsmuligheten i samfunnet, og blir egentlig det motsatte av det store Vi. Det store Vi som kan styrke kvinners deltagelse i fredsforhandlinger og politiske bestemmelser generelt. Med krav og støtte i 1325. Kapitalismen blir ofte i sin praksis umenneskelig og vi er mange som mener at dens konsekvens blir krigen Skaper grunnleggende et uetisk handlingsrom som menneskene tvinges inn i. En ettertanke: Er ikke kapitalismen på kollisjonskurs med et godt demokrati?
Lappeteppe IKFF kongress.
Sesjonen med militarisme og miljø i norsk regi, ga en utdypende analyse av utarmingen av jorda bl.a. pga våpenindustrien. Problemet med plasseringen av uranet, fattigdomsproblemet som følge av dette, mangel på sunn mat etc. Skaper strid og uforsonlighet, en mental forurensning i tillegg til materiell nedbrytning og krigshandlinger. Vold, seksuell trakassering, kjønnsimperialisme, kvinner som våpen og bestialske voldshandlinger knyttet til krigen ble gitt stor oppmerksomhet. Kongo med over 200000 voldtatte og trakasserte kvinner er et eksempel. Det arbeides nå med implementering av resolusjon 1325 som krever kvinners deltagelse i fredsforhandlinger på alle nivåer. Et redskap for kvinner til å fremme sin antikrigsstemme med krav om at fredsforhandlinger må føre til konkret fredsbygging.
Samtidig ser vi hvordan maktbegjæret og ressursgrådigheten særlig fra USA med Norge på slep har ført til angrepskriger og drept tusener av sivilbefolkningen. Det ble uttrykt skarpt og klart fra en delegat fra Østen at USA kunne takke seg selv for den voldsbesatte IS bataljonen. “IS er en ideologi og du kan ikke drepe en ideologi med bomber!” Hva skaper vold hevn og avhumanisering? Hva blir vårt ansvar ut fra vår erfaring og erkjennelse? Vi er kommet et sted i vår historie hvor denne erfaringen denne innsikten må føre til handling. Dette må ikke tåles!
Fredsbygging ble analysert, veier til fred. Her kom fredsundervisning med psykologi og konfliktløsning på skolene, som en selvfølgelig del av allmenndannelsen, et antimobberedskap også. Amy Goodmans «Democracy Now»; ta mediene i bruk for vår fredssak! Snakke formidle, skrive, lage aksjoner Grasrotvirksomhet! Gå til topps og vise vår styrke og våre krav!!
Er tiden inne for en global Lysistrata streik?
Mai-Bente Bonnevie
5.mai 2015
