Norges selvbilde som nobel humanitær stormakt og «typisk god» fredsnasjon har slått sprekker under krigen mot terror i dette tusenåret. «Bombe for fred» har blitt hverdagskost, som i Libya. Jens Stoltenbergs tunge bør som ny generalsekretær i NATO, kan nå faktisk overgå Per Bortens «sprikende staur».
For samtidig som EU satser stort på utvikling av nye militære droner, har EU-parlamentet tatt kraftig til motmæle mot dronekrig. Med overveldende flertall vedtok EU-parlamentet den 27.02.2014 en resolusjon som fordømmer bruk av kampdroner. Hva skjer i Norge? Vil EUs motmakt inspirere Stortinget til en åpenlys dronekrigdebatt med et forbud i sikte?
EU resolusjonen «On the use of armed drones» forbyr alle former for utenomrettslige mord, også det USA kaller «targeted killing» i krigen mot terror. EU-resolusjonen fastslår videre at væpnede droner er inkludert i alle relevante nedrustnings- og eksportkontrollregimer. Sist, men ikke minst på lang sikt, tar EU-resolusjonen til orde for å forby utvikling, produksjon og bruk av autonome våpensystemer – droner som kan angripe og drepe uten menneskelig involvering (såkalte drapsroboter).
Hva er en drone? Ordet er engelsk og betyr ”hann-bie”. Droner er førerløse, fjernstyrte luftfartøy. Den internasjonale kampanjen «Keep space for peace» i perioden 4. – 11. oktober 2014 retter seg mot militære droner. Ikke mot det rike spekteret av sivile droner til bruk for fotografering, søk etter savnede personer og dyr eller leikprega fjernstyrte modellfly. Militære droner deles i to kategorier:
1. Overvåkingsdroner samler informasjon til militært bruk og for etterretningstjenesten.
2. Kampdroner avfyrer våpen.
Skillet mellom militære og sivile droner er i ferd med å viskes ut. Overvåkingsdroner kan utstyres med raketter og ammunisjon. Flere land jobber i tillegg med å utvikle helautonome våpen. Slike drapsroboter kan programmeres til å oppsøke, identifisere og angripe mål uten menneskelig innblanding.
I dagens dronekrig dreper USA, Israel og Storbritannia terrormistenkte uten noen form for rettssak. Altfor ofte rammes mange sivile. Dronekrigen pågår i Pakistan, Palestina, Afghanistan, Irak, Jemen, Filipinene og Somalia. USA angriper med droner også i land de ikke har erklært krig, som Nord-vest-Pakistan. Tall fra september 2013 viser at i løpet av ni år har minst 3400 blitt drept i droneangrep. Minst 176 er barn. Knapt 2 prosent var navngitt som høyprofilerte terrorister, men uten at saken var prøvd i noen rettsinstans. USA setter derved grunnleggende menneskerettigheter på spill, krenker Pakistans suverenitet, ignorerer Internasjonal humanitærrett og undergraver elementære rettsstatsprinsipper. Pakistanske myndigheter har bedt om øyeblikkelig stans i dronedrapene. De klaget saken inn for FNs Sikkerhetsråd, FNs Generalforsamling og FNs Menneskerettighetsråd høsten 2013. USA har fortsatt dronedrapene. Norge kan gjøre en viktig innsats for fred ved å støtte Pakistans ikkevoldelige innspill for å stoppe dronekrigen i tråd med EU resolusjonen «On the use of armed drones».
Minnet om Nelson Mandela på USAs terrorliste vekkes til live. Helt fram til han var 90 år i 2008 sto både Nelson Mandela og partiet, African National Congress, på USAs terrorliste. Gjennom hele sitt lange liv var Nelson Mandela et levende bevis på at den enes terrorist er den andres frigjøringshelt.
Droner har gjort det enklere å ty til vold og ta liv. Det blir lettere for politikere å gå til krig når de ikke risikerer å miste egne landsmenn. Dronene opererer i juridiske gråsoner som i mindre grad gjør politikerne ansvarlige for drap. Avstanden mellom overgriper og offer gjør det også lettere for droneoperatøren å bli drapsmann. Det er enklere å drepe med joystick enn med kniv.
Norge bidrar i dronekrigen. Innen det militærindustrielle komplekset har flere titalls norske bedrifter utviklet høyteknologiske delkomponenter, styringssystemer og våpenutrustning til den internasjonale droneindustrien. Dronene settes sammen i ett land, oftest USA eller Israel. Den militære droneindustrien er en næring i eventyrlig vekst med rikt økonomisk utbytte i sikte.
Norsk droneindustri:
Applica
(Lindesnes, driftsinntekter 2013/ NOK 9 953 000) Produserer datalagringsløsninger til NATOs nye dronevåpen.
Chemring Nobel as
(Huram, driftsinntekter 2013 / NOK 168 037 000) Leverer eksplosiver til Hellfireraketten, den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Lockeed Martin (USA) setter sammen raketten.
NAMMO
(Raufoss, driftsinntekter 2013 / NOK 1 357 792 000) Divisjon i Arizona utvikler deler til en ny dronerakett.
Kongsberggruppen
(Kongsberg, driftsinntekter 2013 / NOK 16 323 000 000)Leverer programvare til NATOs dronevåpen som skal stå klart i 2016.
Kongsberg Satellite Service
(Kongberg / Svalbard, driftsinntekter 2013/ NOK 482 356 000) Bidrar med satellittdata for å styre amerikanske droner i Afghanistan og Irak.
Prox Dynamics
(Asker, driftsinntekter 2013/ NOK 84 551 000)Produserer en militær overvåkingsdrone for eksport. Støttes av Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge. Den er ledende i internasjonal droneindustri.
Finn flere på hos Norges Fredslag
Norske myndigheter støtter norske dronebedrifter på mange vis. Utenriksstasjoner skaffer norsk droneindustri sine første militære kontrakter. På hjemmebanen støtter Forsvarsdepartementet, Innovasjon Norge og Forsvarets Forskningsinstitutt forskning og utvikling på ny droneteknologi for militær eksport. På denne måten legger staten til rette for økt militarisering av norsk droneindustri.
Norsk teknologi er avgjørende for droneangrepene i land som Pakistan og Palestina. Alle komponenter til militære droner er krigsmateriell. Eksport av den slags materiell må alltid godkjennes av UD før et salg. Myndighetene har derved full kontroll over droneeksporten og har valgt å åpne for norsk krigsmaterielleksport til dronekrig. Offisielt skal Norge ikke selge militære droneprodukter eller krigsmateriell til Israel. Via norskeide divisjoner i utlandet, somNAMMO Talley i Arizona, omgås eksportforbudet. Norsk droneindustri kan fritt selge sine produkter til USA, som igjen selger videre til Israel. Det er bare ett av flere åpenbare smutthull i det militærindustrielle komplekset NATO er tufta på og dypt involvert i.
TV bilder fra Israels bombing av Gaza, «Operation Protective Edge» i sommer, blottla palestinernes grusomme lidelser og desperate nød i ruinene. Paradoksalt nok var TV bildene også et utstillingsvindu med gratis reklame for israelske krigsmateriellprodusenter. Elbit Systems profiterte gjennom sin blodige testing og spektakulær markedsføring av den nyeste, lovende dronen, Hermes 900. Etterspørselen fra land i Latin Amerika, Afrika, Asia, Amerika og Europa steg.
Minst 50 land har anskaffet droner til krigføring. «Dette fører til nye utfordringer for folkeretten og menneskerettighetene. Det er på høy tid med internasjonal regulering av droner i krig.» ifølge FN-Sambandet.
Milepæler i den militære dronehistorien. Israel var den første staten som tok i bruk droner for å bombe i en annen stat; Libanon i 1982. USA hoppet på droneeventyret i den første Irak krigen i 1991: «Operation Desert storm». CNNs «direkte» overføring skapte en illusjon om krig som et dataspill på TV skjermene. Under forkjøpskrigen i Irak fra 2003, «Operation Iraqi Freedom», brukte USA 3200 militære droner fram til 2007 i sin forespeiling om «frihet og demokrati» for det irakiske folk. Amerikanske dronepiloter kan sitte trygt på den andre siden av kloden når han eller hun peker ut sine offer og utsletter de utvalgte med et lett trykk på utløserknappen. Verken ”dronepiloten” i USA eller allmenheten ser og opplever sine kjære likvidert, sønderskutt med avrevne kroppsdeler eller hører smerteskrikene fra sårede barn. Den pågående voldsspiralen i krigen mot terror eskalerer med dagens bruk av drapsdroner. Det er innlysende at verden ikke kan dronebombes til fred, frihet og demokrati.
Dronekrigen undergraver Folkeretten og landenes suverenitet når mennesker henrettes uten rettergang og dom på bakgrunn av fellende bevis. Kan den som bryr seg om demokrati og menneskeverd være likegyldig og ikke protestere? Det nytter hvis mange nok jobber for det. «Konvensjonen om forbud mot landminer» som ble lagt frem i Oslo 18.09.1997 er et godt eksempel. IKFFs internasjonale kontor i Genève sa i en uttalelse til FNs menneskerettighetsråd i september uttrykket sterk bekymring for menneskerettighetene i forhold til bruk av droner.
Norge er leder for Giverlandsgruppen for Palestina nå også etter Israels massive dronebombing og utprøving av en ny generasjon droner; Hermes 900 med oppgradert missil. Gaza ligger nok en gang i ruiner: Alt – fra palestinske hjem og FN skoler for jenter til sykehus – hele infrastrukturen er lagt i grus. Langt mer enn nødhjelp er påkrevet for å bygge opp Gaza. Hva vil giverlandene gjøre med Norge i spissen?
Under den internasjonale aksjonen «Keep space for peace» 4. – 11.10.2014. mobiliserer Menneskeretts- og Fredsorganisasjoner nå synkront til protestdemonstrasjoner og underskriftskampanjer over hele kloden. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) i Sandnes slutter seg til og arrangerer en protest- og opplysningskampanje 4. oktober. IKFF er Norges eldste kvinnefredsorganisasjon preget av 99 års dyptpløyende innsikt og innsats for å fri kommende generasjoner fra krigens svøpe.
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet vil at Norske myndigheter:
- jobber nasjonalt og internasjonalt for å stanse dronekrig i tråd med hele EU resolusjonen «On the use of armed drones» vedtatt 27.02.2014.
- offisielt tar avstand fra pågående dronekrig. Dette må rettes direkte til landene som fører dronekrig, og tas opp i fora som FN og NATO.
- stanser all eksport og utvikling av militær droneteknologi.
- stanser all krigsmaterielleksport som bidrar til dronekrig i Pakistan, Afghanistan, Jemen, Somalia, Filipinene og Palestina.
- deltar aktivt i arbeidet med et internasjonalt forbud mot drapsroboter i tråd med både den internasjonale kampanjen: «Campaign to stop Killer Robots» og EU resolusjonen «On the use of armed drones».
- arbeider for og støtter et internasjonalt forbud mot utvikling, produksjon og bruk av autonom krigsteknologi.
Tone Ravnaas
IKFF Sandnes / sekretær
Landsstyret i IKFF / vara
