Rikspolitikerne strever med å komme fram til et flyktningforlik, altså hvordan man skal finansiere mottaket av alle flyktningene som kommer hit.
Regjeringen har lagt fram et forslag på 9,5 milliarder, mindre enn 1% av statsbudsjettet. Forslaget innebærer at nesten halvparten skal tas fra bistandsbudsjettet, noe som betyr dramatiske kutt i mange langsiktige prosjekter. Derfor samlet de fleste bistandsorganisasjonene seg til protest ved Stortinget onsdag 4. november. Bl.a. peker de på at det vil ramme støtte til grasrot organisasjoner i mange land, organisasjoner som jobber med kvinners stilling, menneskerettigheter og styrking av sivilsamfunnet. Dette er jo saker regjeringen sier den støtter. Dessuten betyr det en rasering av informasjonsarbeidet organisasjonene driver overfor det norske folk. Denne informasjonen er viktig, for den gir en grundigere og mer allsidig kunnskap om ulike land enn det vanlige nyhetsmedia gir.
Det er kortsiktig å kutte i langsiktig bistand for å løse et akutt problem, for langsiktig bistand kan på sikt forebygge krig og konflikter. Som fredsorganisasjon fraråder vi dette på det sterkeste. Regjeringen er nok redd for protester dersom de skulle kutte i velferdsbudsjettet vårt. Det er lettere å kutte i støtte til de som bor langt borte. I begge tilfeller vil det være, som så ofte, å sette svake grupper opp mot hverandre. Finnes det ingen andre muligheter? Hva om vi gjorde som Canada og visstnok Australia, omgjorde avtalen om kjøp av F-35 kampfly? Norge har bestilt over femti av disse dyre og omstridte flyene. Pr i dag er prisen beregnet til godt og vel 250 milliarder kroner. Noen fly fra eller til betyr vel ikke så mye for forsvaret, men det kan bety en del for flyktningene. Det er meningsløst å bruke så mange ressurser på fly som vel ikke kan brukes til annet enn å skape slike forferdelige forhold som krigsflyktningene nå rømmer fra.
Ingegerd Austbøs
WILPF Sandnes
Sandnesposten 17. november 2015