av Susanne Urban
35 år er gått siden verdens verste atomulykke, Tsjernobyl-katastrofen, 26 april 1986. Det gir anledning til en kort statusrapport for kjernekraft. Atomkraft står for rundt 2% av verdens samlete energi, 10% av verdens elektrisitet. Etter mer enn 75 år med forskning finnes fortsatt ingen trygg løsning for å håndtere atomavfall.
Flere og bedre arbeidsplasser: Fornybare energikilder er raskere og billigere å bygge ut, og de gir flere arbeidsplasser: Med lik investering skaper fornybar energi 15 ganger flere arbeidsplasser enn atomkraft. ”Grønn strøm” er EU- vinneren i 2020, det første året da fornybar energi overgikk elektrisitetsproduksjonen fra fossile brensler som kull og gass. Vind og solenergi er nesten doblet siden 2015 og utgjør nå en femtedel av EUs elektrisitet.
Kull og atomkraft er på vei ut: I motsetning til veksten i fornybar energi er kullkraftproduksjon i Europa halvert siden 2015. Også atomkraft er på retur: det er byggestopp for 93 påbegynte reaktorer, 50 nye er under bygging; 413 er i drift; 29 er ute av drift for lengre tid, 192 er stengt og under dekommisjonering.
Kjernekraft er for dyr, for farlig, for sårbar, og bygging av nye kraftverk tar for lang tid til å nå klimamålene verdenssamfunnet har forpliktet seg til. Atomkraft stjeler ressurser fra forskning og utvikling av fornybar energi, som jordvarme og effektivisering av vannkraft. Er det moralsk forsvarlig å pålegge avfallshåndteringen til hundrevis av generasjoner etter oss? Risikoen ved utslipp fra Storbritannia sitt atomanlegg Sellafield ved Irskesjøen og fra russiske gjenvinningsanlegg på Kolahalvøya er en stor trussel for norsk folkehelse og matsikkerhet. Dekommisjonering av Norges egen atomavfall fra de nedlagte reaktorene på Kjeller og Halden er anslått til å koste minst 21 milliarder kroner. Det tilsvarer et operabygg annet hvert år i 20 år framover!
På bakgrunn av disse momentene undres vi over at flere politiske partier, til og med miljøpartiet og ungdomspartier uttaler seg positivt til å støtte atomkraft…
