Også SV, Rødt og Mdg, som en gang i tiden gikk i bresjen for nedrustning, hevder nå at vi må styrke forsvarsevnen (det vil si, å ruste opp) for å oppnå lavere spenning, redusere stormaktsrivalisering og forebygge konflikt. Kort sagt, flere missiler, raketter og fregatter er veien til fred.
Hvorfor våpen ikke er veien til fred, men til krig, skal jeg skrive om i et annet blogginnlegg. Men den massive opprustningen er også dypt problematisk av andre grunner. I en tid hvor menneskene står overfor global klimakatastrofe og naturens sammenbrudd – over en million plante- og dyrearter kan bli utryddet i løpet av få tiår dersom vi ikke endrer kurs – har vi simpelthen ikke råd til å bruke enorme summer på militær opprustning.
Svimlende 600 milliarder kroner og vel så det har politikerne bevilget til det militære forsvaret de neste tolv årene, i tillegg til det eksisterende budsjettet. At det vil gå ut over andre politiske oppgaver, er innlysende. Som statsminister Jonas Gahr Støre sa i et intervju i Forsvarets Forum 27. august, så betyr de store forsvarsbevilgningene «tøffere prioriteringer i statsbudsjettet» og at det blir «mindre ekstra penger til andre formål».
Opprørende, men ikke overraskende, er det at det er nettopp naturen som taper til fordel for militær opprustning i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. For mens regjeringen øker bevilgningene til det militære forsvaret med 21 prosent, gjør de dype kutt i naturvern, særlig i frivillig skogvern, som de vil kutte med over 400 millioner kroner. I tillegg kutter de også i tilskuddsordninger som kommunene kan søke på for å redusere klimagassutslipp og verne natur.
Disse kuttene er et direkte resultat av forsvarsforliket: Natur og klima ble nedprioritert på grunn av den store opptrappingen av forsvaret, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik til Klassekampen 9. oktober. Jo, det er mulig regjeringen kunne ha latt være å kutte i klima- og naturvern i dette statsbudsjettet – men da må stortinget kutte andre steder, om de skal klare å frigjøre nok milliarder til det militære forsvaret.
Om politikerne til slutt blir enige om å svinge sparekniven over skoger og naturvern, eller om de istedet skjærer ned andre poster, som helse, utdanning, bistand eller sosiale støtteordninger, gjenstår å se. Husk at 2025 bare er begynnelsen. De påfølgende elleve årene må det gjøres enda dypere kutt for å skaffe tilveie de 595 opprustningsmilliardene som fortsatt gjenstår. De sosioøkonomiske konsekvensene av det globale rustningskappløpet som Norge har sluttet seg til, ser vi allerede. I Europa har flere land kuttet i velferd og sosiale rettigheter for å finansiere økte militære utgifter. I Danmark for eksempel, har regjeringen fjernet en offentlig fridag for å finansiere økning i det militære budsjettet.
Men tilbake til naturen: Sammenhengen mellom krig og naturødeleggelse er åpenbar. Men militære styrker og våpenindustrien er også klima- og miljøverstinger i fredstid. Militæret sluker kolossale mengder fossilt drivstoff, våpenindustrien tapper jorden for sjeldne mineraler, og miltære øvelser raserer natur. I følge en rapport fra Scientists for Global Responsibility og Conflict and Environment Observatory, Estimating the Military’s Global Greenhouse Gas Emissions, utgitt i november 2022, stod militære styrker da for rundt 5,5 prosent av globale klimagassutslipp. Opprustningen som har skjedd etter den tid har bidratt til å øke utslippene fra verdens militære styrker, inkludert de norske, ytterligere.
FNs klimapanel sier at de globale klimagassutslippene må reduseres med 43 prosent innen 2030 dersom vi skal ha en sjanse til å unngå en global temperaturstigning på over 1,5 grader. Skal vi klare det, må alle sektorer bidra, også den militære. Ifølge beregninger som Transnational Institute (TNI) har gjort, betyr det at militær sektor må redusere sine utslipp med minst fem prosent årlig. Men med forsvarsforliket vil Norge gå i motsatt retning og sette i gang en storstilt opprustning som vil føre til at klimagassutslippene fra det norske militære forsvaret bare vil fortsette å øke i mange år fremover.
Forsvarsforliket er derfor en krigserklæring mot naturen. For ikke bare vil det ta sårt tiltrengte penger fra klima- og miljøtiltak, men også bidra til å øke norske klimagassutslipp.
Klimakollaps og naturødeleggelse er en eksistensiell trussel mot hele menneskeheten og mot alt levende. På tross av dette velger verdens stater å bruke langt mer ressurser på våpen og militæret. Dette er ren galskap, og at også selverklærte freds- og miljøpartier nå støtter opp om massiv militær opprustning, viser bare hvor utbredt og normalisert den militaristiske tenkningen har blitt i vår tid.
I mai 2022 kom forskere fra SIPRI med en rapport hvor de argumenterer for at verdens stater må redusere sine militærbudsjetter og ruste ned for å skaffe nok penger til tiltak for menneskelig sikkerhet. Trusler mot menneskelig sikkerhet omfatter klimaendringer, naturødeleggelse, sult og ekstrem fattigdom, galopperende ulikhet og urettferdig global fordeling av makt og ressurser. Disse truslene øker i dag, og det må politikerne ta hensyn til, skriver forskerne, og legger til: «Å fortsette trenden mot stadig større militært forbruk er ikke et alternativ».
Våpen kan ikke berge oss når planeten brenner. Skal vi løse klima- og naturkrisen og de andre komplekse og sammenkoblede truslene som verden står overfor, må vi tenke utenfor den militaristiske boksen og stanse opprustningsspiralen.
