Foredrag i Bergen 2021. Foto: Åse Møller-Hansen, IKFF
Klassekampen 29. desember 23
av Ingeborg Breines
Fredsfolket har mistet en av sine store, en antimilitarisme- og antikrigskjempe, en som hadde kunnskap, mot og styrke til å snakke makta midt imot.
Jurist, forfatter og fredsaktivist Fredrik Heffermehl døde 21. desember 2023. En måned tidligere samlet han over hundre venner, familie og samarbeidspartnere til storstilt feiring av sin 85-årsdag, samtidig med lanseringen av hans bok «The Real Nobel Peace Prize. A Squandered Opportunity to Abolish War», en engelskspråklig og oppdatert utgave av boka «Medaljens Bakside, Nobels fredspris – hundre års ubrukte muligheter» (2020).
Fredrik var svært glad både for anledningen festen ga til å møte så mange av sine venner, og det å ha ferdigstilt det langvarige og viktig arbeidet med boka. Men han var også dypt bekymret, trist og sint over at verdens ledere prioriterer krigsferd over velferd, og fremmer, med støtte av mainstream media, våpenmakt som konfliktløser. Han var intenst opptatt av at folk ikke må la seg lure av sminkeordene som dekker over imperialistisk krigføring i frihetens og demokratiets navn. Flere av oss hadde kontakt med Fredrik like til det siste, og selv om kroppen var i aldring, var det ingenting som tydet på at han hadde tenkt å trappe ned sin livslange kamp for rettferdighet, nedrustning og fred.
Fredrik Heffermehl hadde en lang karriere som dommerfullmektig, advokat, underdirektør hos Forbrukerombudet og som den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund. Fra tidlig 1980-tall arbeidet han som fri intellektuell, skribent, oversetter, forfatter og foredragsholder. Han hadde sentrale verv innen norsk og internasjonal fredsbevegelse blant annet som mangeårig visepresident i International Peace Bureau, verdens eldste fungerende internasjonale fredsorganisasjon, med Nobels fredspris fra 1910. Han etablerte sågar et eget Oslo-sekretariat for IPB.
Han var også visepresident i International Association of Lawyers against Nuclear Arms (IALANA), og her hjemme ledet han paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd, samt Informasjonsarbeidere for fred og den internasjonale Vanunu-komiteen, med støtte til ham som avslørte Israels atomvåpen. Heffermehl var internasjonal spaltist for Inter Press Service og er publisert i flere internasjonale aviser. Han redigerte boka «Peace is Possible» (IPB, 2000), hvor fremtredende antiatomvåpenforkjempere beskrev sitt arbeid. Boka ble oversatt til 19 språk, på norsk fikk den tittelen: «Hvem sa at fred er umulig?».
Det var gjennom arbeidet i Nobelkomiteens arkiv at Heffermehl opplevde at all hans arbeidserfaring kom sammen til et hele. Med stor ufravikelighet, envishet, juridisk innsikt og nærmest med en kunstnerisk styrke og dedikasjon gikk han i front for å vise at Alfred Nobels testamente om en pris for fredsforfektere, ikke var skikkelig fulgt opp av den norske Nobelkomiteen, som hadde fått det ærefulle oppdrag å håndheve denne del av Nobels testamente.
Allerede i 2008 kom boka «Nobels vilje»,hvor Heffermehl først formulerte sin kritikk mot at Nobelkomiteens medlemmer manglet fartstid i fredens tjeneste, og at bare et mindretall av fredsprisvinnerne var rettmessige mottakere av prisen, ifølge Alfred Nobels eget testamente. Det sier at prisen skal gis til «den som har verkat mest eller best för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående armeer samt bildande och spridande af fredskongresser». Heffermehl la i sin analyse stor vekt på Nobels relasjon til og korrespondanse med den østerrikske fredsaktivisten Bertha von Suttner, som selv fikk prisen i 1905. Suttners bok «Ned med våpnene» fikk stor innflytelse på samtiden. Hennes sterke oppfordring om «å skape en aktiv avsky for krig» ga gjenklang hos mange.
Heffermehl mente at den norske Nobelkomiteen i altfor stor grad har tolket Nobels testamente med egne, vestlige, angloamerikanske briller og ofte unnlatt å gi prisen til det nedrustningsarbeidet han mente var prisens grunnmur. Sammen med tidligere president i IPB Tomas Magnusson etablerte han nettstedet The Nobel Peace Prize Watch (nobelwill.org), som over flere år har presentert analyser og lister over kvalifiserte kandidater.
Riktig brukt, hevdet Heffermehl, ville Nobels pris for fredsforfektere kunne gi et betydelig bidrag til å motvirke de mektige økonomiske interessene som slett ikke ønsker noen demilitarisering, men derimot fremmer fiendebilder, mistillit og kapprustning. Prisen burde brukes til å bedre fredsfolkets og fredsbevegelsens vilkår og muligheter og slik realisere Nobels intensjon.
Fredrik Heffermehl var en stor humanist. Han hadde omsorg og kjærlighet både for enkeltmennesket og det menneskelige. Mange vil savne Fredrik, som venn, som kunnskapsformidler, som godt menneske og inspirerende fredsforkjemper. Den største ære vi kan vise ham, er å aldri, aldri gi opp kampen mot militarismens galskap og dumhet.
