Slik Fredsrådet ser det, har 2016 bydd på både fremgang, tragedie, og uvisshet om hva som vil vente oss videre. Flere av hendelsene fra 2016, vil vi behøve 2017 for å forstå utfallet av.
Syriakrigen raser fortsatt videre. Krigen har hittil tatt nærmere 400000 menneskeliv og sendt om lag 6 millioner mennesker på flukt internt, eller til andre land. På tross av flere samtaler og forsøk på dialog, har stormaktene fortsatt ikke kommet til noen enighet om en politisk løsning. Middelet ser ved inngangen til 2017 ut til å være fortsatt bruk av vold og sanksjoner. For Norges vedkommende ser det ut til at både vår støtte til USAs og EUs sanksjoner mot landet vedvarer, i tillegg til opplæringen av syriske opprørsgrupper i Jordan. Det vil bli en viktig jobb i 2017 å få økt offentlig søkelys på Norges rolle i dette.
Det finnes også lyspunkter. For eksempel ser det ut til at IS’ kalifat er i tilbakegang, og at støtten deres utenfra har blitt minimert. Den syriske regjeringens gjenerobring av Øst-Aleppo foregikk også langt mindre voldelig enn det mange fryktet. I skrivende stund kan det dessuten se ut til at Tyrkia og Russland har kommet fram til en viss forståelse av en foreløpig strategi mot våpenhvile. Det gjenstår å se hva som kommer ut av denne.
Syriakrigen leder oss videre til det amerikanske presidentskiftet. Donald Trump sverges inn som USAs president 20. januar 2017. Det er ikke godt å vite hva Trumps politikk overfor verden vil bli i praksis. I beste fall kan det bety mindre offensiv krigføring, i tråd med skepsisen han har markert til tidligere utenlandsoperasjoner. I verste fall kan det bety spredning av atomvåpen, fortsatt opprusting av disse samt konvensjonelle våpen, og potensielt en enda mer aggressiv og uforutsigbar utenrikspolitikk enn tidligere.
Det er et stort spørsmålstegn. Ikke minst fordi det i spørsmålet om atomvåpen faktisk har skjedd mye det siste året. I oktober stemte et overveldende flertall av verdens stater for å arbeide for et internasjonalt forbud mot atomvåpen. Statene som i dag er i besittelse av atomvåpen stemte forståelig nok enten imot, eller avholdende. Mer skuffende var det at Norge, som i de siste årene tross alt har tatt viktige steg i riktig retning i dette spørsmålet, valgte å følge atomvåpenstatene ved å stemme imot.
En hovedprioritering i 2017 vil derfor være å legge press på partiene fram mot valgkampen til høsten, slik at spørsmålet om atomvåpen blir prioritert. Alle partier som har en aktiv fredspolitikk som mål, bør være klinkende klare på at de vil arbeide for at Norge går inn for atomvåpenforbud, også om våre allierte ikke nødvendigvis er enige.
Nobels Fredspris ble gitt til Colombias president, Manuel Santos, for hans initiativ til fredssamtaler mellom Colombias regjering og FARC-geriljaen. Disse samtalene, som for øvrig har vært muliggjort gjennom en ryddig og god tilrettelegging av Norge og Cuba, resulterte i en fredsavtale som først ble avslått i en folkeavstemming, men som senere ble vedtatt i en revidert utgave. Norges Fredsråd mener dette var en god og verdig tildeling som både er en anerkjenning av lidelsene folk i Colombia har måttet gå gjennom etter mange tiår med krig, men også et signal fra det internasjonale samfunnet om at man setter sin lit til at partene vil gjennomføre det de har forpliktet seg til. Som en av de sentrale tilretteleggerne for fredsprosessen, har Norge et visst ansvar for å bidra til at forsoningsarbeidet går videre.
Situasjonen for mennesker på flukt, er kanskje noe av det mest graverende i 2016. Jan Egeland uttalte nylig til NRK at antall folk på flukt i løpet av året oversteg 65 millioner, det høyeste antallet siden andre verdenskrig. Det har vært grusomt å bevitne hvordan flyktningene har blitt møtt. Europeiske land har i likhet med land andre steder, valgt å besvare flyktningkrisa gjennom å bygge murer, framfor å svare med en solidarisk dugnadsånd. Tyrkia har blitt betalt vanvittige summer for å holde flyktningene unna oss, mens vi får bygd opp så mange sperrer som mulig. Mens rekordmange mennesker dør under overfart i Middelhavet, forsøker norske politikere etter beste evne å tette igjen de små mulighetene som finnes for mennesker på flukt i Norge. Det er noe motbydelig over at Europas ledere kan snakke om ansvaret for de overfylte landa i «nærområdene», mens vi selv, pengesterke og fredelige, jobber etter beste evne for å minimere våre egne bidrag. Norges Fredsråd håper at solidaritet og raushet får en større plass i debatten om flyktningene i året som kommer. Her har vi alle et ansvar for ikke å godta premissene de fremmedfiendtlige legger opp til.
Rent storpolitisk har 2016 bragt med seg mye bekymringsverdig. Sanksjonene mot Russland vedvarer, og har blitt ledsaget av opprusting og mer spente forhold på begge sider. Når året går mot slutten viser USA ut flere titalls russiske diplomater. Russlands respons er foreløpig uklar. NATO utførte tidligere i år en av de største militære øvelsene som har vært holdt i Øst-Europa siden den kalde krigen. Flere styrker har blitt utstasjonert, både i Polen, i Baltikum, og fra nyåret også i Trøndelag. Det lover ikke godt for 2017. Faren for krig mellom stormaktene er alltid overhengende. Både Russland og USA har atomvåpenarsenaler som er kapable til å utslette alt liv på jordkloden flere ganger. Norges Fredsråd ser med dyp bekymring på utviklingen de siste årene, og spesielt med tanke på Trump og Putins ukritiske uttalelser angående opprusting av deres respektive atomvåpenarsenal. Det er tvingende nødvendig at Norge forsøker å mane til avspenning og dialog, heller enn utfrysing og sabelrasling i møtet med vår nabo i øst. Vi tror dette er mer fruktbart enn å gjenskape tilstanden fra den kalde krigen.
For Norges Fredsråd har 2016 vært et år hvor vi har vektlagt viktigheten av en demokratisk og offentlig debatt om forsvars- og utenrikspolitikk i Norge. Spesielt viktig har dette vært med tanke på arbeidet med langtidsplanen for Forsvaret, samt diskusjoner vedrørende norsk deltakelse i krig. Det bør være et minstekrav at slike spørsmål er oppe i et åpent Storting hvor det også har vært åpnet for debatt hvor sivilsamfunnet også er involvert. Sikkerhets- og utenrikspolitikk angår oss alle.
Fredsrådet har også vært initiativtaker og tilrettelegger for en rekke møter og demonstrasjoner, både på Fredshuset og andre steder i landet. Nytt av året har vært at vi sammen med lokale aktører har vært med på arrangeringer av åpne møter, samt en demonstrasjon også i Trondheim. Vi håper at det vil bli flere slike muligheter i løpet av året som kommer. Det er viktig at vi får bygd nettverk og organisasjoner, også i andre deler av landet enn Oslo.
Våre forhåpninger til 2017 er flere. Vi håper blant annet på at den syriske borgerkrigen vil ta slutt. Vi håper at Trump viser seg å være en mer fredelig leder enn sine forgjengere, og at forholdene mellom stormaktene roer seg og åpner for avspenning og nedrusting. Vi håper at flyktningkrisen blir håndtert bedre, og at det vil bli færre grunner for folk å flykte. Vi håper at fredsprossen i Colombia går videre, og at det igjen viser at mekling og forsoning fortsatt er viktige strategier for fred i vår moderne tid. Vi håper på alt dette i vissheten om at det skal langt mer enn håp til. Men til sist håper vi at folk kommer til å prate mer om internasjonale spørsmål i 2017.
Det er forstemmende at utenrikspolitikk i liten grad blir gjenstand for dyptgående debatter og forhandlinger, og enda mindre tema i valgkampår. Dette er et mer realistisk håp. Mange av 2016s største og mest sjokkerende nyheter handlet tross alt om at den utenrikspolitiske ordenen på ingen måte er skrevet i stein – og at folks evne til å påvirke den gjennom valg er større enn man ofte lurer seg selv til å tro. Vi må med andre ord sørge for at vår egen diskusjon om utenrikspolitiske og forsvarspolitiske valg er så sterk og mangfoldig som mulig. Det er ingen som gjør det for oss.
Vi vil jobbe for å utfordre de politiske partiene på dette i året som kommer. Vi håper dette vil innebære en bredere, mer konstruktiv, og mer mangfoldig debatt enn vi har sett de siste årene. Det bør ikke være et enormt misforhold mellom hva nordmenn flest mener, og hva Stortingsrepresentantene mener om internasjonale spørsmål.
IKFF er medlem av paraplyorganisasjonen Norges Fredsråd.
