Fredssamarbeid på regionalt plan i Nord

Folk til folk-samarbeidet Norge-Russland er et viktig bidrag til fred.

Av: Birthe Nielsen

I august var jeg på Nordisk Folkeriksdag i Neiden, arrangert av Fritt Norden Norge. Nordisk Folkeriksdag er et nordisk seminar og festival, der deltakere fra alle de nordiske landene kommer sammen omkring temaer om det felles nordiske for å utveksle ideer og legge til rette for vennskap og nettverk på tvers av landegrensene i Norden.

Temaet i år, «Konflikt eller samarbeid mellom folkene i nord?», omhandlet blant annet folk til folk-samarbeid i nord, fredelig sameksistens på tvers av grensene, samenes stilling før og nå, kultur og historie, fiskerispørsmål, sikkerhetspolitikk med mer. Det var meningen at det også skulle ha vært russiske deltagere med på møtet, men siden Barentssekretariatet hadde fått innvilget færre midler fra Utenriksdepartementet dette året, ble det ikke noe av det. Vi fikk likevel en viktig innføring i hva folk til folk-samarbeidet med Russland betyr.

Willy Bangsund holdt et meget inspirerende innlegg om arbeidet sitt som idrettstrener med utveksling mellom norske og russiske ungdommer. «Når ungdommer opplever å besøke folk på den andre siden, er hjemme hos dem, bor hos dem, spiser sammen med dem, kanskje sitter i badstue sammen, da dannes det vennskap. De oppdager at de har mer til felles enn forskjeller. Slik skapes tillit. Hvis dette ble praktisert i hele verden ville vi ikke lenger ha krig», sa Bangsund. Han har lang erfaring med ungdomsgrupper, både innafor bryting, svømming, og annen idrett.

Samarbeid med historiske røtter

Folk til folk-samarbeidet i Norden startet allerede under krigen. Sambandet Norge-Sovjetunionen, på folkemunne kalt Sambandet, ble dannet fredssommeren 1945. Enn så lenge var det positive holdninger i opinionen til Sovjetunionens innsats i frigjøringen av Øst-Finnmark, også blant ledende norske politikere. Sambandet skulle fremme gjensidig kulturforståelse og kulturutveksling. Fram til 1959 ble det opprettet avdelinger i ni nordnorske byer. I 1958 ble det også opprettet en avdeling i Murmansk. Men samtidig på denne tiden økte kommunistskrekken i vest, mistenksomheten bredte om seg på begge sider, og jernteppet vokste.

I 1959 klarte imidlertid Vardø bymusikk å blåse hull i jernteppet. Dette skulle vi senere få se på film på Grenselandsmuseet: «From Vardø with Love», var tittelen på den prisbelønte norsk-russiske dokumentarfilmen, som ble vist som en del av Kirkenesdagene i august 2018. Filmen var en rekonstruksjon av det som skjedde i 1959. 29 medlemmer av Vardø bymusikk reiste til Murmansk i en fiskeskøyte. De hadde invitasjon gjennom Sambandet og pass, men visum rakk ikke frem. Likevel dro de, og ble stoppet av den russiske kystvakta på vei inn i Murmanskfjorden. Stående på dekk spilte de den sovjetiske nasjonalhymnen og ble varmt tatt imot av tusenvis av de fremmøtte. Musikkorpset holdt en rekke konserter og opptrådte på direktesending på sovjetisk TV. De opplevde den russiske gjestfriheten, som var kjent fra pomortiden. Tre minnerike dager ble det, og bare noen uker senere fikk de gjenbesøk fra Murmansk. Historien viser hvordan mot, kjærlighet og tillit kan fordrive hat og skape vennskap.

Barrieren var nå brutt, på tross av den offisielle kalde krigen på nasjonalt plan. En rekke idrettsforbund, musikkgrupper og teatergrupper fulgte snart etter og besøkte hverandre over landegrensene. Positive følelser utviklet seg, og fra 1964 ble det hvert tredje år arrangert fredsdager i Sverige, Norge, Finland og Sovjetunionen.

Etterhvert som Gorbatsjov proklamerte perestroika og glasnost, fikk også flere regionale tiltak vind i seilene. Flere offisielle besøk ble gjort både i Murmansk og i Arkhangelsk, og flere kommuner på russisk og norsk side inngikk vennskapsavtaler.

Barentssamarbeidet

Med oppløsningen av Sovjetunionen kom ønsket om et mer formalisert samarbeid i nord. Sverre Jervell, som var diplomat i Utenriksdepartementet og arbeidet med sikkerhetspolitiske analyser, utga i 1987 boka Spillet om Norskehavet – eller hva skjer med Norge. Her kom han med konkrete forslag om et forskningssenter for nordområdespørsmål ved universitetet i Tromsø og etablering av et øst/vest-senter i Kirkenes. Det var Sverre Jervell som opprinnelig fremmet ideen om Barentssamarbeidet for Thorvald Stoltenberg. Etter mye arbeid sammen med fylkespolitikere og på nasjonalt plan fikk Thorvald Stoltenberg det til. Han hadde en egen evne til å skape kontakt med folk og en arbeidskapasitet og utholdenhet som overgikk de fleste.

«Barentsregionen er ikke en redningsaksjon for Nord-Norge eller en ny Nord-Norgeplan utformet i Oslo. Det er et samarbeid, der Nord-Norge trekker på sin gunstige geografiske beliggenhet og sine historiske erfaringer fra pomortiden. Under den kalde krigen fryktet vi Sovjetunionens styrke, idag frykter vi Russlands svakhet», sa Stoltenberg under Pomordagene i Vardø juli 1992. Hans drøm var et all-Europa som ville samarbeide og dermed forhindre krig.

For Barentsregionen valgte de nasjonale myndigheter også å basere seg på regional deltagelse. Syv fylkesledere fra Murmansk, Arkhangelsk, Lappland, Norrbotten, Troms og Finnmark samt en representant for Sametinget undertegnet stiftelseserklæringen i januar 1993 i Kirkenes.

Jeg var på et foredrag med Thorvald Stoltenberg sommeren 2017, hvor han nevnte at Barentssamarbeidet var det han var mest stolt av å ha bidratt til. «Det bryter ned stereotypier og skaper tillit og trygghet mellom naboer», sa han. Også den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har sagt at Barentssamarbeidet er et vellykket eksempel på et internasjonalt samarbeid for Russland.

Europas åpne vindu mot øst

Jeg besøkte Barentssekretariatet mens jeg var i Kirkenes og fikk vite mer om de mange prosjektene det omfatter. Barentssekretariatet har bidratt med nesten 5000 norsk-russiske prosjekter siden 1993. I de grensenære områdene finnes det knapt den organisasjon, institusjon eller forening som ikke har deltatt i et samarbeid over grensen. Satsingsområdene er kultur, kompetanse og utdanning, urfolk, næringsutvikling, miljø, sivilt samfunn og media.

Som eksempler på samarbeidsprosjekter kan nevnes reisestøtteordning for norske journalister som utveksles med russiske, og samarbeid på medisinsk nivå mellom Tromsø hospital og Nenetsk-regionen. Barents Kult er et stort program som prioriterer profesjonell kunst og kulturutveksling i Barentsregionen. Barents Games er en ungdomssatsing med årlige idrettsarrangementer som går på omgang mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. I 2019 vil det finne sted i Murmansk. I tillegg er det etablert en videregående norsk-russisk skole i Murmansk.

I følge Barentssekretariatet er den overordnede visjonen for Barentssamarbeidet «å bedre levekårene, å oppmuntre til bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, og dermed også bidra til stabilitet, større fokus på miljøet og en fredelig utvikling av Nord-Europa».

Mens vest og øst bytter på hvem som utviser diplomater tikker Barentssamarbeidet videre! Jeg håper det kan fortsette som Europas åpne vindu mot øst.