Søndag 20. juni er Verdens dag for flyktninger.
av Berit Aasen og Audgunn Oltedal
Dagen ble opprettet av FN i 2000 for å støtte dem som er drevet på flukt fra hjemmene sine. Fredsorganisasjonen IKFF har en lang tradisjon for arbeid med flyktninger. Medlemmer av IKFF Norge var blant annet aktivt med i arbeidet for å hindre at jødiske barn ble sendt til Hitlers
konsentrasjonsleirer.
Krig ødelegger liv, krig jager mennesker på flukt.
Ved inngangen til 2021 var rundt 82,4 millioner mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av konflikt. Dette er en økning på 2,9 millioner fra året før. Mer enn før stenger rike land sine grenser og vedtar lover og regler som ikke ivaretar asylsøkeres grunnleggende menneskerettigheter. Arbeid for human flyktningpolitikk og trygg migrasjon er fredsarbeid.
Norge fører i dag en streng asyl – og flyktningpolitikk. Nye innstramminger blir vedtatt, restriksjoner som fører til økt bruk av midlertidighet, retur og deportasjoner.
Denne uken går saken med utkastelsen av Mustafa for retten. Mustafa på 18 år er truet av utkastelse fra Norge.
Dette er i strid med allmenn rettsforståelse. Norge får kritikk fra Høykommissæren for flyktninger (UNHCR) for sin asylpolitikk, og blir bedt om å ivareta menneskerettighetene og flyktningkonvensjonens krav. Som medlem av FNs sikkerhetsråd har Norge et medansvar for
å bidra til at de regler og konvensjoner som FN bygger på og arbeider for å ivareta, blir fulgt.
Den politikk som er vedtatt på dette feltet, har ført til at mennesker i vårt land – de lengeværende ureturnerbare – ikke har de grunnleggende rettigheter som mennesker i vårt samfunn skal ha. Dette må politikerne gjøre noe med.
Forskriften for en engangsløsning for de lengeværende ureturnerbare hilses velkommen. Men det må arbeides for å utvide ordningen til å omfatte flere, og til å bli en varig ordning. Vi støtter synspunktene til NOAS og Norsk Folkehjelp som foreslår et omfattende amnesti for ureturnerbare som har vært 10 år i Norge. Et amnesti vil gi de ureturnerbare muligheter for
utdanning, arbeid og tjenester på lik linje med andre bosatte flyktninger. Mens vi venter på et omfattende amnesti, må grunnleggende menneskerettigheter ivaretas.
Det betyr :
- Gi lengeværende ureturnerbare retten til å arbeide.
- Sikre rett til helsetjenester, også helsetjenester knyttet til graviditet, fødsel- og barselshjelp til papirløse og lengeværende ureturnerbare på lik linje med andre samfunnsborgere.
- Sikre retten til utdanning for barn av ureturnerbare, inkludert videregående skole og videre studier.
- Endre reglene for barn med lang tilknytning til Norge, slik som Mustafa, slik at de ikke straffes for sine foreldres handlinger og deporteres.
- Sikre enslige mindreårige også over 15 år, forsvarlig omsorg i mottak i regi av barnevernet, og opphør av midlertidighet etter bosetting
- Sikre retten til familie ved å lette mulighetene for familiegjenforening og møte UNCHR krav om å følge flyktningkonvensjonens krav til familiegjenforening.
- Innfri NOAS krav til rettssikkerhet gjennom en endring i UNE, personlig frammøte og på sikt uavhengig domstol for klagebehandling på asylavslag.
- Grunnlovfeste retten til å søke asyl ved ankomst til Norge.
19.juni
Berit Aasen og Audgunn Oltedal
