av IKFF medlem Torill Spilhaug Eide, Mo i Nord-Odal
Vi som har levd en stund, husker husmannsvesenet som ble praktisert i Norge gjennom mange år. Storbonden hadde vanlige arbeidsfolk under seg som måtte adlyde ham og gjøre pliktarbeid. Dette systemet ble avviklet rundt 1928, men mentaliteten hadde satt seg i folk. Jeg husker godt han som kom inn på kjøkkenet, ble stående litt med bøyd hode og med lua i hånden, før han framsatte ærendet sitt.
Nå har husmannsånden inntatt hodene våre på ny. Nato har, i følge Jens Stoltenberg, Russland som gammel, god fiende og nå fortalte han oss at også Kina er blitt fienden vår(!). Ja, ja, tenker husmannen/kvinnen – «han har vel best greie på det, han», «Det er vel slik, da» – og fortsetter sin daglige dont.
Forrige fredag satt jeg i solskinnet og hørte på radioen, så var det nyheter:
Statsministeren kunne fortelle oss at nå må vi forberede oss på reduserte, offentlige budsjetter fremover. (Altså mindre til skoler, sykehus, barn, osv.) Selvfølgelig, tenkte jeg, slik må det bli etter koronaen, selv om det er sterkt beklagelig. Men så fortsatte hun, med forsvarsministeren ved sin side, «men forsvarsbudsjettet vil øke – med 2.000.000.000 kroner hvert år i årene framover, for å gjøre det troverdig sammen med Nato, USA og våre allierte!»
Her er vi midt oppe i en pandemi, og vi trenger mye penger for å ruste opp beredskapen og forberede oss til neste pandemi, og vi er midt oppe i en klimakrise av enorme dimensjoner som virkelig truer jorden – og så kommer det fra vår folkevalgte regjering at vi må bruke milliarder på Nato! Ikke for å komme oss opp igjen etter pesten, ikke for å redde jorden fra klima ødeleggelse, men for å ruste opp militært for å blidgjøre Stoltenberg, USA og Nato?
Jeg ser et bilde foran øynene: Erna med bøyd hode og med lua i hånden — Enda et bilde trenger seg på: Det norske folk med lua i hånden, «det må vel være slik, da», «det er så mye jeg ikke skjønner», —
Det er trist å ha disse bildene foran øyene — men må det være slik? Er vi ikke både opplyste og utdannete og voksne mennesker som lever i et åpent demokrati?
Plutselig merker jeg at jeg faktisk sjelden har hørt noen diskusjoner om Nato og forsvaret og alle milliardene til svære fly? Eller om det virkelig er slik at Russland bare venter på en anledning til å komme å ta oss? Spørsmålet er: Trygghet for hvem – og mot hva?
Nei, nå må vi ta oss sammen og kaste lua og si hva vi syns om alt dette — driver politikerne med fornuftig bruk av pengene våre?
Hilsen Torill Spilhaug Eide, Mo i Nord-Odal
