«Den som ikke har angst, eier ikke fantasi». Sa Erich Kästner om seg selv. Men i møte med “lethal autonomous robots” LAR eller “killer robots,” trenger du ikke mye fantasi for å se at disse maskinene virkelig vil gi deg angst.
Tekst Ursula Gelis
DARPA
The Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) ble etablert i 1958 for å motarbeide strategiske overraskelser som kunne ha negativ innvirkning på USAs nasjonale sikkerhet, samt å skape strategiske overraskelser for USAs motstandere ved å opprettholde teknologisk overlegenhet for USAs militære enheter, i følge deres hjemmeside: www.darpa.mil
I januar 2010 ga DARPA Boston Dynamics en 32 millioner dollar kontrakt for å designe og bygge LS3 prototyper med demonstrasjon av en robotvandring i 2012. Det gikk fint.
PETMAN
«Protection Ensemble Test Mannequin” er også utviklet av Boston Dynamics og skal være en motvekt mot «vår menneskelige sårbarhet». I den militær-tekniske verden kan en ‘robotmannequin’ med multifunksjoner på en avgjørende måte forandre krigføring i vår tid.
Roboten aktiveres ved simulerte krigsspill og den tester ut beskyttelsesdresser mot giftgassangrep. Den er skreddersydd etter menneskelige reaksjonsmønstre, og kan gå i oppreist stilling. Det er nok ikke lenge før den kan overta andre militære oppgaver også, lett på foten som den er. Det som planlegges nå er å la roboten operere i et område forpestet av giftgass og i dette miljøet teste den ut. Det kommer ikke tydelig fram om det er en potensiell motstander som er ansvarlig for giften, eller om det er dens egne som har forårsaket forurensingen. Skal PETMAN, som angrepsarmeens «kjæledyr», sondere terrenget etter en eventuell vellykket forpesting?
Dilemmaer
I sin bok «Wired For War. The Robotics Revolution and Conflict in the 21st Century,» fra 2009 sier P.W.Singer, at utviklingen av den digitale drapsroboten innleder den største revolusjonen i militærstrategiene siden oppfinnelsen av atombomben.
Blir det da slik at PETMAN, «menneskeroboten» vil perfeksjonere den skruppelløse tilintetgjørelsen som skjer i det 21.århundres kriger i samspill med et mangfoldig droneorkester? Skal denne maskinen bli militærstrategienes nye kapital? Vil den gi intervensjonsstyrkene et nytt ansikt? Vil den sette spor etter seg på en slik måte at en i fremtiden synes at de ekstremt høye utviklingskostnadene lar seg forsvare? Kriteriet vil i så fall være dens effektivitet i aktiv fiendebekjempelse.
Tanken på Hollywoodfilmen «I, Robot» trenger seg på. Her får de som i utgangspunktet er gitt rollen som hjelpemannskaper eller arbeidsroboter for menneskene et selvstendig liv og så blir de menneskenes motstandere. «Terminator 1 og 2» filmene forteller en dyster fortelling om hva som skjer når maskinene opplever at de ikke trenger menneskene, de tar over.
De advarende ord fra Josep Weizenbaum trenger seg også på. Han betonte nemlig igjen og igjen at vår makt til å ta avgjørelser aldri måtte overgis kunstige intelligenser. Han hevet også en advarende pekefinger mot de markedsføringsstrategiene som alltid lovpriser tekniske nyvinninger som «en gave til menneskeheten»: Her er en robot, som skal beskytte oss! En farlig tanke.
Vil slike innsatser fri oss for ubehageligheter? Et delelager og dets teknikere vil være i nærheten mens robotstrategene vil følge sin innsatsplan, befridd fra alle ubekvemme etiske hemninger. Maskiner skal redde oss fra ”dull and dangerous” arbeid. Aldri mer behov for å sørge over sårede eller traumatiserte soldater. Ingen flere likposer som ordløst avlegger vitnesbyrd om krigens vanvidd.
Bare stillhet. En lydløs krig! Som ikke slipper fra seg noen uønskede bilder eller beretninger! Kanskje billigere og mer beregnelig. Man må ikke regne på invalidepensjoner eller liknende lenger: en krigføring uten menneskelige kostnader?
Dette er jo paradisiske perspektiver for krigsentusiaster. Dataprogrammet spyler myrderiene bort på nøytralt plan. Vitne til alt dette er den som programmerer og hans robot som aldri havner i etiske konflikter.
Den ‘androgyne tobente’ nøytraliserer med dette også spørsmålet om hvordan kvinner og menn opplever krig grunnet ulike sosialiseringer, hvordan de forholder seg på forskjellige måter i krig eller alternativt vegrer seg mot den. Den dynamiske robot med en rød lysende lampe som hode, gjør oss alle like. Forhåpentligvis går det nå endelig et lys opp for oss. ‘Science Fiction’ scenarioet er kommet til oss som lever i dag.
Det er på høy tid å forby disse nye mordverktøyene. For dette formålet finnes det allerede en kampanje: Stop killer robots.
