Uranvåpen
Utarmet uran brukt i våpen etterlater seg atomavfall. Som et avfallsprodukt i atomkraftindustrien er det god økonomi i å gjenvinne materiale i strategiske våpen.
Dette løser et forusensningsproblem hos produsenten og ødelegger nedslagsfeltene i generasjoner.
En fremtid med genetiske skader og ødelagt miljø
I dag finnes det ingen spesifikke internasjonale lover som stiller brukerne av uranvåpen til ansvar for radioaktive og kjemisk giftige etterlatenskaper etter bombetokt og andre krigshandlinger. Det mangler derfor detaljert informasjon om hvor og i hvilken utstrekning uranvåpen er blitt brukt. Dette hindrer viktig epidemiologisk forskning og tiltak som kan hindre at sivilbefolkningen bosetter seg eller dyrker mat i områder som er radioaktivt og kjemisk forurenset av utarmet uran, skriver Åse Møller Hansen i fred og frihet nr. 4/2010.
Denne sommeren har det vært flere norske medieoppslag om illevarslende økning i kreft og alvorlige misdannelser blant Fallujahs barn. Kildene har vært en reportasje fra BBC-journalisten John Simpson og Chris Busby sin forskningsrapport Cancer, Infant Mortality and Birth Sex-Ratio in Fallujah Iraq, 2005 -2009.
Funnene ble presentert fem år etter at Fallujah i oktober og november 2005 ble kraftig bombet av okkupasjonsmaktene, men allerede i 2009, sendte den irakiske kvinneministeren brev til FNs generalsekretær om den samme situasjonen. I brevet ber hun FN erkjenne at Irak har et alvorlig problem, spesielt i byene Fallujah, Basra, Bagdad og Al-Najaf, og hun ber om full granskning av problemet. Samtidig ber hun okkupasjonsmaktene om å dekontaminere (rense) alle områder hvor det finnes rester av utarmet uran og hvitt fosfor, og om å gjennomføre tiltak som hindrer barn og voksne i å oppholde seg i de forurensete områdene. Hun ber også FN etterforske om det er begått en krigsforbrytelse eller en forbrytelse mot menneskeheten, og referer til internasjonale bestemmelser som gjelder i krig.
I dag finnes det ingen spesifikke internasjonale lover som stiller brukerne av uranvåpen til ansvar for radioaktive og kjemisk giftige etterlatenskaper etter bombetokt og andre krigshandlinger. Det mangler derfor detaljert informasjon om hvor og i hvilken utstrekning uranvåpen er blitt brukt. Dette hindrer viktig epidemiologisk forskning og tiltak som kan hindre at sivilbefolkningen bosetter seg eller dyrker mat i områder som er radioaktivt og kjemisk forurenset av utarmet uran.
Andre inhumane våpen, som landminer og klasevåpen er omfattet av protokoll V til CCW-konvensjonen om inhumane våpen. Bestemmelsene her gjelder for situasjonen etter en væpnet konflikt, og gir bruker medansvar for å rydde opp, redusere skader og beskytte sivilbefolkningen. I tillegg finnes det bestemmelser om informasjonsutveksling, assistanse og samarbeid.
ICBUW, International Coalition to Ban Uranium Weapons, har det siste året arbeidet for at uranvåpen skal komme inn under en tilsvarende avtale og samler for tiden støtte til en FN-resolusjon som legger vekt på føre var- prinsippet og åpenhet (transparency).
IKFF har derfor håp om en ny og sterkere resolusjon fra FN høsten 2010, men arbeider samtidig med å få i gang en bred norsk kampanje mot uranvåpen. 6.desember arrangeres det møte på Litteraturhuset i Oslo om ”Uranvåpenbruk og konsekvenser for helse og miljø” og hva som skal til for å oppnå et forbud. Chris Busby, forfatter av rapporten fra Fallujah vil være hovedinnleder, og i panelet vil det blant annet sitte representanter fra ICBUW, Norsk Folkehjelp og IKFF.
Vi håper at Norge nok en gang vil gå foran for å forby et inhumant våpen, denne gangen et våpen som rammer sivilbefolkningen hardt og brutalt gjennom å skade selve genmaterialet.
Les artikkeler om uranvåpen →
Les vår: Uranvåpen rapport→
Last ned temahefte om Utarmet Uran, (DU). →
