Gro Standnes, co-leder Internasjonal kvinneliga for fred og frihet sitt svar i Klassekampen 27. mars
«Som leder i Kvinneligaen for fred og frihet (IKFF), med stand på SVs landsmøte, ble jeg intervjuet av Klassekampen og uttrykte at SV ikke lenger ivaretar fredsbevegelsens sak.»
Leder i Nei til Atomvåpen, Lars Egeland, påpeker 20. mars at min kritikk er grunnløs – fordi SV målbærer mange av fredsbevegelsens krav. Det har han rett i. Likevel kan jeg ikke, som IKFF-leder, si meg like godt fornøyd med SVs linje som det lederen for Nei til Atomvåpen gjør.
Da SV strøk «Nei til Nato» fra programmet og seinere tilsluttet seg forsvarsforliket, aksepterte partiet indirekte et rustningskappløp uten sidestykke i verdenshistorien.
Både Nato og forsvarsforliket setter et bastant likhetstegn mellom begrepene «forsvar og sikkerhet» på den ene siden og «militær opprustning» på den andre.
Forsvarsforliket innebærer uuttalt at både tradisjonelle våpen og atomvåpen er en del av den militære strategien, fordi Nato er en atomvåpenallianse. Det er uforsvarlig av atomvåpenmotstandere å ikke ta den politiske konsekvensen av at utviklingen og bruken av såkalte tradisjonelle våpen og atomvåpen har en indre sammenheng. Det bør også settes store spørsmålstegn ved om Nato og forsvarsforliket, med sin store vekt på utenlandske operasjoner er ensbetydende med et sterkt nasjonalt defensivt militærvesen.
Alle pågående kriger tilsier at fredspartier må alliere seg på tvers av alle landegrenser og stormaktsblokker for å bygge opp fungerende og sterke og internasjonale institusjoner. Varig verdensfred kan sikres gjennom realisering av FNs bærekraftsmål men absolutt ikke gjennom rustningskappløp.
Verden trenger konsekvent politisk nasjonalt og internasjonalt samarbeid, med storsatsing på utviklingsprogrammer og diplomati. Støtte til det militærindustrielle komplekset – som i dag rir menneskeheten og kloden som en mare – er ikke fredspolitikk!
