Creative Commons: United Nations Photo/flickr.
Avsender: Internasjonal kvinneliga for fred og frihet- IKFF
Justis- og beredskapsdepartementet
Deres ref.: 24/3561
Høringssvar angående nye forskriftsregler om utvisning av forelder med barn i Norge for brudd på utlendingsloven når familielivet ikke kan videreføres i forelderens hjemland. Stortingets anmodningstiltak nr. 71 (2023-2024)
Høringsuttalelsen gis i forbindelse med forslag til nye forskriftsregler om en særskilt kategori av de utvisningssakene som gjelder foreldre med barn i Norge. Det aktuelle tiltaket er et ledd i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 71 (2023- 2024) og er nedfelt i Høringsnotat av 28 mai 2024, Saksnr: 24/2619. Høringsfristen er satt til 1. september 2024
Oppsummering
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet – IKFF ber om at barnets rett ikke svekkes slik det åpnes for gjennom forslaget til ny §14-1a og §14-1b.
Gjennom ratifisering av barnekonvensjonen og grunnlovens §102 og §104 har barn i Norge en grunnleggende rett til et fullverdig familieliv og samliv med begge sine foreldre, som ikke skal tilsidesettes av for eksempel innvandringspolitiske hensyn.
De relevante rettskildene som er inkorporert i norsk rett er særlig FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjon EMK art. 8. Høyesterettsdom og kjennelse HR-2015 206A, gjengitt i Retstidende 2015- 93, slår fast at det å ha kommet med uriktige opplysninger i en asylsøkerprosess ikke veier tungt nok som begrunnelse for utvisningsvedtak.
Vi kan ikke se at forslagene om å forkorte utvisningsperioder eller åpne opp for flere muligheter til å søke om nytt opphold i Norge etter noen tid, bedrer rettssikkerheten til barna. Det er jo selve retten til samvær med foreldrene og en trygg familiesituasjon som er det bærende prinsippet i både barnekonvensjonen og grunnlovens bestemmelser.
IKFF mener at dersom det skulle være nødvendig å straffe foreldre som har kommet med feilinformasjon om sin identitet i asylprosessen, må en vurdere helt andre straffetiltak enn utvisning – straffetiltak som ikke krenker barnas rettssikkerhet.
IKFF støtter heller ikke forslaget som innebærer at foreldre som ikke behersker norsk språk og ikke er velfungerende, skal stå i større fare enn de velintegrerte for å bli utvist. En slik bestemmelse rammer de aller mest sårbare av alle de barna som blir omfattet av straffetiltak mot foreldrene deres.
Dette vil bli utdypet nedenfor.
Til ny §14-1a:
Når det er uoverstigelige hindringer mot å videreføre familielivet i utlendingens hjemland:
Å flytte til et annet land med annet språk, annen kultur og å miste nettverket gjennom barnehage og skole i flere år, er i seg selv en stor belastning for barn. Det er viktig for barn å få fortsette en mest mulig stabil tilværelse i sitt vante hjem, omgangskrets og storfamilie i Norge. En vurdering av forvaltningen om hva som er uoverstigelig eller ikke, kan lett bli feil med hensyn til hva som er best for barnet. Utlendingsforvaltningen har ikke nødvendigvis den tyngde og kompetanse om barn som skal til i slike vurderinger. Å splitte opp familielivet er opprivende for hele familien der barna er de mest skadelidende. Salg av hus, frafall av inntekt kommer i tillegg. Å rive barn opp fra hjemmet må i utgangspunktet betegnes som «uoverstigelige hindringer mot å videreføre familielivet i utlendingens hjemland». Hvorvidt det er mulig å flytte til et helt annet land uten å gjøre større skade, er det bare familien selv som er i stand til å vurdere.
Notatet nevner eksempler på tilfeller der utlendingen bidrar til å undergrave asylsystemet ved å gå i skjul, eller har operert med falsk identitet. Etter vårt syn endrer det ikke situasjonen for barna da en adskillelse også her gjør ubotelig skade. Sikkerhet og orden må ivaretas på vanlig måte ved straffeforfølgelse i Norge uten å straffe barna med familiesplittelse over år.
Til ny §14-1b:
I høringsnotatet side 6 leser vi at det ved helhetsvurderingen av reaksjons- spørsmålet (om det skal stilles krav til tilleggstid i stedet for utvisning), vil være anledning til også å se hen til den aktuelle forelderens integreringsnivå, der det sentrale utgangspunktet vil være om forelderen har levd i et langvarig familieliv i Norge, om graden av integrering i arbeidslivet, utdanning, norskkunnskaper m.m. Her må det tas hensyn til at utlendingen har i kortere eller lengre tidsperioder blitt fratatt muligheter til jobb, utdanning og tilegnelse av norskkunnskaper der sistnevnte ofte følger av de to første. Det viktige her er å få en ny start med stabilitet, arbeid/utdanning og et forutsigbart familieliv til gode for familien. Det vil ikke minst være til gunst for barna.
I høringsnotatet skriver Justis- og beredskapsdepartementet at det til helhetsvurderingen knyttes disse to betingelser:
1. a)At utlendingen har barn som vedkommende har utøvd langvarig familieliv med ved å ha bodd sammen med barnet eller ved å ha utøvd samvær av et visst omfang.
2. b)Utlendingen skal bo fast sammen med barnet.
Ifølge Grunnlovens § 98 skal intet menneske utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Det er ingen plikt for norske foreldre å ha utøvd et langvarig familieliv for å ha samvær med barna sine, men barnet har like fullt krav på samvær med begge. Det er heller ikke et krav i Norge at foreldre i fremtiden skal bo fast sammen med barnet for å ha rett til samvær.
Norsk lov skal utøves uten usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. IKFF ser derfor disse to betingelsene (a og b) som overflødige, irrelevante og ulovlige i henhold til Grunnlovens § 98. Disse betingelsene må derfor etter vårt syn falle bort i helhetsvurderingen.
IKFF er bekymret for at de skjønnsmessige unntakene i instruksen overlates til forvaltningen, basert på vage formuleringer og uklare definisjoner av unntakene. Vi frykter at disse kan forårsake uforutsigbare og urimelige avgjørelser som medfører en vaklende praksis og svekkelse av rettssikkerheten.
Konklusjon:
De tillempningene som er foreslått inn som forskrift, innebærer i realiteten bare en justering av en årelang praksis der prinsippet om «barnets beste» har blitt satt til side i utvisningssaker for foreldre. «Barnets beste” som foreskrevet i gjeldende lovverk og konvensjoner, skal være styrende for hva som kan vedtas av lover og forskrifter – derfor er ikke disse forslagene akseptable.
Hamar/Oslo 01.09.2024
Mvh for IKFF
Kari Nes Gro Standnes Styreledere
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet – IKFF
