Av Elisabeth Koren
Lørdag 1. og søndag 2. februar samlet 33 nordiske IKFFere seg i Kvekersamfunnets lokaler høyt oppe under taket i Grønland 12 i Oslo for å dele erfaringer og inspirere hverandre. Noen var gamle travere, andre kom for første gang til dette årlige møtet som samlet flere deltakere enn på mange år.
Foruten utveksling av nordiske og internasjonale organisasjonserfaringer, sto Atomvåpenforbudet; Hvordan bedre naboforholdet til Russland; Militæret og miljøet – hva kan gjøres; IKFF og flyktningene med IKFF i de nordiske landene – videre samarbeid som avslutning på en fullspekket dagsorden for de to dagene.
Ansvarlige for et svært vellykket arrangement var IKFF-Innlandet ved Inger Karin Røe Ødegård, Kari Nes og Eli Hammer Eide, med god hjelp av et bakkemannskap i Oslo som stilte opp med overnattingstilbud til tilreisende, kjøkkeninnsats ved lunsjen lørdag og stua til fest på lørdagskvelden. Stor takk til alle og også til Kvekersamfunnet for velvillig utlån av møtelokale og til Sosialistisk Ungdom for lån av framviserutstyr.
Arbeid og samarbeid i de nordiske WILPF organisasjonene – og internasjonalt
Fra Sverige møtte til sammen 13 deltakere fra landsstyret, sekretariat og lokalavdelinger i Stockholm, Gøteborg, Malmø, Jønkøping og Uppsala. Lokalavdelingene kunne fortelle om aksjoner mot planlagte store militærøvelser 2021 og mot våpenuttesting i Nord-Sverige, arbeid for atomvåpenforbud og ICAN Cities Appeal, mens det faste sekretariatet med seks ansatte arbeidet mye med internasjonale prosjekter, i nær kontakt med det internasjonale sekretariatet i Genève. Gøteborg har en sentral rolle i arbeidet for å få tilslutning til ICAN Cities Appeal som i Sverige hindres av en lov som forbyr kommuner i å behandle utenrikspolitiske spørsmål. I Gøteborg har spørsmålet om tilslutning blitt løftet opp til bystyrenivå.
Landsstyremedlem Marianne Laxen fortalte at den finske gruppen som besto av henne og Sirkku Järvelä, reflekterte godt dagens finske WILPF som består av gamle fredskvinner med basis i lokalavdelingen i Helsinki, som har preget WILPF i årevis, og en gruppe yngre kvinner som har blitt kjent med WILPF gjennom fredsstudier ved universitetet i Tammerfors. Aktivitetene er blant annet rettet mot finsk våpeneksport/import, myndiggjøring av minoritetskvinner og deltakelse i paraplyorganisasjoner mot atomvåpen. Selv om det oppnås politisk støtte i enkelte regjeringspartier, er det utfordrende å få gjennomslag med en koalisjonsregjering som binder partiene til en felles plattform.
Fra Danmark kom landsstyremedlemmer Ida Harsløf fra København og Solvejg Sieg Sørensen fra Jylland. Ida etterlyste drahjelp for å rekruttere yngre medlemmer og fortalte at dansk WILPF i det siste året har lagt mye krefter i å få til et felles innspill i samarbeid med andre organisasjoner til revisjonen av regjeringens handlingsplan for 1325: Kvinner, fred og sikkerhet. I innspillet understrekes kjønnsperspektivet, større vektlegging av flyktningers rettigheter og NGOenes plass i internasjonal innsats, og at forsvarsministeriets rolle reduseres. Lokallagene har også hatt aksjoner ved interneringssentrene mot den harde hjemsendingslinja som praktiseres overfor flyktninger.
I tillegg til Landsstyret deltok også andre interesserte medlemmer slik at det var til sammen 18 norske deltakere som orienterte om blant annet forsøksordning med flat ledelsesstruktur, ICAN-arbeid og rekken av aktiviteter mot atomvåpen i alle lokallagene. I det siste året har landsstyret også satset på å styrke den nordiske kontakten gjennom studieturer til Stockholm og Gøteborg. Dette har gitt praktiske resultater i samarbeid mellom Bergen og Gøteborg om miljø og militarisme.
Internasjonal visepresident Margrethe Tingstad, ga en innføring om WILPFs organisasjon og fire programområder og anbefalte nettsidene og nyhetsbrevene for å holde seg oppdatert om det internasjonale arbeidet og satsingsområdene. Databasen «Gender and Disarmament» er nettopp lansert. Dette er et nybrottsverk som det vil være dugnadsoppgave å vedlikeholde i framtiden. Miljøarbeid er et annet nytt satsingsområde i 2020 med vekt på militarisme og miljø; miljø og kvinner; politisk økonomi og bærekraftsmålene. Avslutningsvis omtalte hun inndelingen i seks geografiske regioner, hver med en representant i styret – hvor hun representerer den europeiske regionen. Målet er å øke samhandling innen regionene og unngå ekstra nivåer. Da er utfordringen å få fram felles arbeidsområder og løsninger som gjelder på tvers av regionene.
Tematiske diskusjoner
I første tema-bolk satte Åse Møller-Hansen i gang en livlig debatt om «Militarisme og miljøet – hva kan gjøres?» som bygget på heftet «Trygghet for hvem», laget med støtte fra WILPF Intenationals Small Grants. Ingela Mårtensson fra Gøteborg pekte på problemene med å få fram informasjon om miljømessige konsekvenser av militær virksomhet. I et forsøk på å kartlegge rapporteringen av militære utslipp ble fem spørsmål sendt ut til et bredt utvalg av sentrale svenske institusjoner, 36 i alt. Kun seks svarte, hvorav to politiske partier og en forsker som anså spørsmålet som vanskelig! Sikkerhetspolitiske utfordringer i Norden ble også belyst fra uventet hold med en framvisning av foredraget til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen om nordisk militært samarbeide som supplement til NATO.
Neste bolk behandlet WILPF og flyktningekvinner. Kari Nes, Audgunn Oltedal og Berit Aasen forankret dette arbeidet i menneskerettighetene og andre internasjonale avtaler. De pekte på at dette er et område som hvor WILFP har en lang tradisjon med å engasjere seg, og hvor Norges restriktive politikk går helt tilbake til mellomkrigstiden. De refererte til den dagsaktuelle norske debatten og gikk gjennom de flyktningepolitiske kravene WILPF Norge må stille til regjeringen. Ida Harsløf orienterte om den strenge danske returpolitikken, hvor flyktninger plasseres i isolerte hjemsendelsessentre og om punktdemonstrasjoner i reaksjon mot dette. IKFF, sammen med Røde Kors og andre organisasjoner, har satt fram krav blant annet om at 1325-bestemmelsene skal gjøres gjeldende for kvinnelige asylsøkere og søker også å reise diskusjon om hjemsendelse av ureturnerbare asylsøkere i media, men opplever at det er vanskelig å komme til orde i media.
Det ble bestemt at Audgunn Oltedal fra Norge, Ida Arneson og Desirée Sterner fra Sverige samt Marianne Laxén fra Finland skulle utforme en uttalelse fra møtet som ble lagt fram på søndag og behandlet under punktet «IKFF i de nordiske landene – videre samarbeid».
«Atomvåpenforbudet» åpnet med innledning av Anja Lillegraven fra ICAN/Leger mot atomvåpen om «Hvordan øve påtrykk i de nordiske landene for å underskrive atomvåpenavtalen» Hun beskrev prosessen fram til FN-resolusjonen om avskaffelse av atomvåpen og dagens paradoksale situasjon hvor den norske regjeringen ikke bare sier nei til å signere traktaten om atomvåpenforbud, men også nei til å diskutere humanitære konsekvenser av atomvåpen. Målet er nå å påvirke politiske partier fram mot valget i 2021 med sikte på at en ny regjering vil ratifisere avtalen. Oppslutningen om ICAN Cities Appeal er et viktig ledd som lokale organisasjoner kan ta i bruk med hell. I Norge har alle de største byene signert. På spørsmål om det svenske lovforbudet mot at kommuner kan drive utenrikspolitikk, var svaret at ICAN Cities Appeal er en oppfordring til myndighetene om å ta et etiske og moralsk standpunkt. I Finland er grasrotoppslutningen stor og her er det humanitære argumentet viktig – byene er sentrale atomvåpenmål.
Den siste bolken på søndag, før oppsummeringen, tok for seg forholdet til Russland og hvordan bidra til et bedre naboforhold. Orienteringen om NATO-øvelsen Aurora i Sverige i 2020 framhevet forsterkningen av fiendebildet av Russland som er blitt skapt i kjølvannet av opprustningskravene til NATO de siste årene.
Videre ble det orientert om bakgrunnen for det Nordisk-Russiske seminaret som skulle finne sted de neste to dagene og om IKFFs Norges planer om oppfølging av dette. Muligheter for arbeid i Nordisk WILPF-regi ble diskutert
Hva kom ut av årets nordiske IKFF møtet i Oslo?
Møtet vedtok
- En uttalelse om flykninger som er lagt ut på IKFF hjemmeside (lenke)
- Å etablere et nordisk nettverk for flyktningearbeid som består av Audgunn Oltedal fra Norge Ida Arneson og Desirée Sterner fra Sverige samt Marianne Laxén fra Finland og som suppleres med et medlem fra Danmark. På neste nordiske møte får vi høre hvordan det går.
- Å etablere et nordisk nettverk for militæret og miljøet med utgangspunkt i Åse Møller-Hansen og Titti Wahlbergs samarbeid. Suppleres med dansk og ev. finsk kontaktperson. På neste nordiske møte får vi høre hvordan det går.
- At Hiroshimadagen 6.8.2020 brukes til felles markering mot atomvåpen i alle nordiske land og på så mange steder som mulig og for å kreve at de nordiske landene skriver under på FNs avtale mot atomvåpen. Det foreslås at WILPF International oppfordrer alle seksjoner om å markere dagen tilsvarende.
- Å sende ny prosjektsøknad til Nordisk ministerråd om samarbeid med Russland.
Så er det bare å glede seg til neste nordiske møte om et år!
UNG I IKFF
Sverige og Finland stilte med mange unge deltakere på det Nordiske IKFF-møtet i Oslo som spilte en aktiv rolle blant annet i utformingen av uttalelsen om flyktninger som ble hovedresultatet fra møtet. I Norge og i Danmark sliter vi med høy gjennomsnittsalder blant medlemmene. Hva har skjedd i Sverige og Finland?
Vi har spurt landsstyremedlemmene Ida Arneson fra Sverige og Sirkku Järvelä fra Finland som begge er midt i tjueårene, hvordan de ble kjent med WILPF og engasjerte seg her?
- Det var egentlig helt tilfeldig, forteller Ida.
- Jeg studerte i Gøteborg i 2014, men fant ut at jeg ville dra på en stor kvinnekonferanse i Malmø som jeg kom fra. Der dumpet jeg inn på et foredrag av daværende nestleder i WILPF Sverige. Det var første gang jeg hørte om kjernefysiske våpen og det gjorde enormt inntrykk på meg!
Så da jeg kom tilbake til Gøteborg tok jeg kontakt med WILPFs lokalavdeling der og ble mottatt med åpne armer. De var alle erfarne gamle damer, men de dyttet meg fram.
«Du er ung. Du skal dele ut løpesedlene og samle inn underskrifter» Jeg fikk lyninnføring i argumentene mot atomvåpen og hvis jeg sto fast, sto de bak meg, klare til å hjelpe meg.
Det var helt utrolig!
Og det rare er at jeg har en annen venninne som også opplevde noe liknende, at WILPF var omtrent den eneste kvinneorganisasjonen som snakket om kjernefysiske våpen da vi var tenåringer.
Da jeg var ferdig med studiene, dro jeg tilbake til Malmø og ble aktiv i lokalavdelingen der. Jeg har også vært praktikant i WILPF-sekretariatet i Stockholm og blitt godt kjent med det internasjonale arbeidet som drives der, så jeg har fått ganske bred innsikt i organisasjonen. Dette er jo nyttig erfaring å ta med inn i landsstyret.
Sirkku fikk høre om WILPF av en venninne som studerte ved universitetet i Tampere. Et medlem av WILPF US, Catia Cortini, underviste på et masterprogram i «Peace, Mediation and Conflict Research» der. Hun foreleste blant annet om WILPF International og rekrutterte etter hvert en gruppe studenter som utgjør lokalavdelingen i Tampere. Venninnen er en av disse.
For Sirkku som bodde og studerte i Helsinki var det naturlig å oppsøke lokalavdelingen der. Den hadde for en WILPF-sammenheng en helt tradisjonell medlemssammensetning, men også hun ble tatt imot med åpne armer og fikk raskt oppgaver og verv. Det er omkring 30 aktive i Helsinki, men bare ganske få i hennes aldersgruppe. Men det er mange studenter i Helsinki også!
