Endelig den 26. september kunne vi åpne dørene i Amalie Skramsalen i Litteraturhuset til et spennende møte arrangert av IKFF med tittelen ”La himmelrommet være i fred (keep space for peace). Helt siden Edel Havin Beukes, Ingegerd Lorange og undertegnede deltok på årsmøtet til The Global Network Against Weaponisation and Nuclear Power in Space i Darmstadt i Tyskland våren 2007, har vi hatt et sterkt ønske om å invitere gruppens leder Bruce Gagnon til et møte i Norge.
Møtets innledning fremført av undertegnede vektla den dødelige sammenhengen mellom landenes kamp om knappe ressurser i dagens globaliserte økonomi og USAs økende militarisering. Målet er gjennom STARWAR-programmet å sikre stormaktenes totale dominans for fredlige formål (PAROS-avtalen1967). ”The US Space Departement” har i sin Visjon 2020 beskrevet Starwarprogrammet som den største industrielle satsingen i menneskehetens historie og mener derfor at de allierte må være med på å finansiere programmet.
Journalist Trond Strand fra Bergens Tidende fulgte opp med et meget interessant foredrag som omhandlet den tekniske siden av romprogrammet, med gode illustrasjoner, samt europeisk og norsk deltakelse i dette. Han fortalte om det europeiske romfartsbyrådet ESA som opprinnelig var ment å være sivilt, men som med tiden også ble militært. Den europeiske satellitten Gallileo har både en sivil og en militær funksjon. Kart over Europa ble vist, som gjorde det klart at ikke bare Sverige men også Norge har en delaktighet i militariseringen av verdensrommet. Vardø-radaren Globus 2 som bryter med ABM-avtalen, de militære installasjonene på Svalbard og i Fauske, knytter entydig vårt land til dette.
Det norske Space Center (NSC) samarbeider med European Space Agency (ESA) som en del av av EASsvitenskaplige program. På grunn av viktigheten av havområdene langs norskekysten er satellittovervåkning et område Norge har utmerket seg på. Norske forskere er spesialister på enkelte områder av romforskningen som solforskning, forskning rundt nordlyset etc. som en del innen et program kalt AURORA.
Svalbard er av stor strategisk interesse, likeså Andøya, et egnet sted for rakettutskytninger. Fra basen på Svalbard kan man motta signaler fra nordlige baner. Dette er en del av USA og NATOs atomstrategi, og derved et ledd i USAs Space Command Vision for 2020, året de anser at de vil oppnå full kontroll over jorden fra rommets samtlige tre banenivåer. Space Commands mål er; 1) dominating the space dimension of military operation to protect US interest, 2) integrating Space Forces into warfighting capabilities across the full spectrum of conflict.
Agneta Nordberg fra Den Svenske Fredskomiteen hadde en fyldig framstilling av Sveriges rolle i dette spillet til tross for at landet ikke offisielt er medlem av NATO. Hun snakket om hvordan Saab er med i et romprogram og at man i Kiruna i Nord-Sverige har opprettet et ”Rom-Gymnas” i nærheten av Esrangebasen der man gjennomfører en rekke testinger som ledd i et samarbeid mellom Sverige og USA/NATO i utvikling av romprogrammet.
Kveldens høydepunkt var naturligvis innlegget til Bruce Gagnon. Han hadde allerede vært på en reise i Europa i flere uker og truffet aktivister fra Polen og Tjekkoslovakia og vært med på å demonstrere og å sulte-streike motrakettskjoldet som skal utplasseres der. Han var særlig opptatt av at vi skulle se sammenhengene mellom disse utplasseringene, også de i Ungarn og Romania, og de norske installasjonene som en del av en strategi for å omringe Russland. Han påpekte faren ved at en slik styrking av det amerikanske stjernekrigs-programmet vil kunne føre til et nytt atomkappløp ikke bare med Russland, men også med Kina. Begge disse landene har protestert på utviklingen og testet egne våpen for å demonstrere beredskap.
Internasjonalt lever vi med en økt spenning i krigen mot terror. USA forbeholder seg ikke bare retten til førstebruk av atomvåpen, men nå også retten til preventive angrep mot nasjoner som ikke selv har atomvåpen. USAs space radar installasjoner finnes nå over hele koden og flere kan kommunisere direkte medmilitære satellitter og dirigere amerikanske preventive angrep verden rundt. Denne utviklingen er ikke noe som hører en fjern framtid til, nei stjernekrigsprogrammet er her allerede. Under angrepet på Irak ble bortimot 70 % av alle bombemål styrt via satellitter i rommet og delvis administrert fra kommando-sentraler i USA. Ubemannede droner som flyr inn og bomber mål i Afghanistan og Pakistan styres av dette systemet.
Den økonomiske globaliseringen vil føre til større avstand mellom fattige og rike. Resultatet vil bli større regional ustabilitet. Pentagon sier at de ikke kan stille med en soldat på hvert gatehjørne verden over for å beskytte globale økonomiske interesser og investeringer. Derfor blir overlegenhet og kontroll av rommet avgjørende i framtidens kriger. USA må sikre seg adgang til og frihet til å operere i rommet og om ødvendig hindre andre den samme adgang. Vi står overfor den situasjonen at 5 % av jordens befolkning vil bli rommets og jordens ”herskere”. Det vi nå kan håpe på er at Amerikas nyvalgte president Barack Obama skal innta en mer kritisk holding til denne politikken, men vi i samarbeid med WILPF og andre vil fortsette vårt arbeid i kampen for et fredelig verdensrom.
AV DAGMAR K. SØRBØE.
Artikkelen stod på trykk i Fred og frihet nr. 4/2008.
