Stopp Israels massedrap og utsulting i Gaza
Hverken Holocaust eller 7. oktober kan rettferdiggjøre drapene, ødeleggelsene og utsultingen som nå utspiller seg i Gaza. IKFF krever øyeblikkelig stans av drap på sivile samt tilgang på livsviktig humanitær hjelp.
Situasjonen er bare blitt stadig verre, trass i massive internasjonale reaksjoner mot den israelske krigføringen. Kvinner og barn er spesielt utsatt; medisinske team i Leger uten grenser i Gaza har lagt til en ny forkortelse i sitt ordforråd: “W.C.N.S.F., Wounded Child, No Surviving Family”* « sult, forurenset vann og unngåelige sykdommer. Det som dør sammen med dem er vår kollektive tro,
Realiteten er at hvis alt dette fortsetter, vil Gazas befolkning helt sikkert dø, om ikke drept av bomber, så av både på reglene som skal begrense sivile lidelser i krig, og de politiske lederne som er satt til å forvalte dem» (Generalsekretær Lindis Hurum, Leger uten grenser, kronikk i VG 07.02.)
Norge må ikke medvirke til folkemord
Den internasjonale domstolen (ICJ) fastslo 26. januar at Sør-Afrikas sak mot Israel for folkemord på palestinerne er berettiget. Domstolen har ennå ikke tatt stilling til folkemordanklagen, men har rettet en rekke krav til Israel. Representanter for Palestina og Sør-Afrika, sammen med mange aktivister, akademikere, jurister og andre rundt om i verden, ønsket domstolens midlertidige avgjørelse velkommen og hevder at den må behandles som en de facto våpenhvileordre. Dette har en betydelig innvirkning på forsyningen av våpen til Israel: regjeringer som bevæpner folkemord kan selv holdes medansvarlige for folkemord. Den norske regjeringen støtter våpenhvilekravet, men hvor sikre kan vi i Norge være på at våpen fra Nammos våpenproduksjon i USA ikke kommer Israel i hende? Vi ber våre myndigheter kreve sluttbrukererklæring for våpen produsert i fabrikker med helt eller delvis norsk eierskap.
Norge må bruke sterkere virkemidler overfor Israels brudd på folkeretten
Norge har innført en rekke sanksjoner mot Russland pga. krigen i Ukraina, men ikke bare mot dem. Norge tar i dag del i bortimot 30 sanksjonsregimer og restriktive tiltak rettet mot land og regioner. Det er ikke samsvar mellom disse tiltakene og norske myndigheters reaksjoner overfor Israels brudd på folkeretten, menneskerettighetene og humanitærretten. Mens Israels alvorlige og vedvarende brudd kun kritiseres verbalt, utsettes andre land som bryter internasjonal rett for reaksjoner fra det internasjonale samfunnet gjennom konkrete handlinger og sanksjoner.
Støtt kvinner i Israel og Palestina som jobber for fred
Kvinner er ekstra sårbare i krig, men de har også uvurderlige bidrag å komme med i fredsarbeidet. UN Women rapporterte – på 8.mars – at i snitt drepes 63 kvinner hver dag i Gaza, de fleste av dem mødre. 84% av kvinnene i Gaza sier at minst én i familien deres måtte kutte måltider i løpet av uka. Hele 87 prosent av kvinnene sier at de får tilgang til mindre mat enn menn. (Kilder UN Women og TIMES magazine 24. feb.).
Oppi alt dette finnes det – på begge sider – menneskerettighetsorganisasjoner for kvinner som klarer å opprettholde en viss aktivitet. Eksempler er den israelske organisasjonen Women Wage Peace, stiftet i 2014, og palestinske Women of the Sun som ble grunnlagt i 2021. Disse to organisasjonene samarbeider, og deres ledere opptrer sammen i ulike fora. De er også
sammen foreslått til Nobels fredspris. De argumenterer ikke for en bestemt politisk løsning, men for at det blir framforhandlet en felles ikke-voldelig løsning. Hvis ikke, vil israelske og palestinske kvinner, og barna deres, fortsette å betale en høy pris. Organisasjoner som dette må lyttes til, og de må få finansiell støtte, selv om støtte bare unntaksvis har gått til kvinnerettighetsorganisasjoner. I kommende fredsforhandlinger må kvinner sikres medvirkning i tråd med Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet.
*https://news.un.org/en/story/2024/02/1146847.
Kan lastes ned som pdf her:
Sendt til: Statsministerens kontor og Utenriksministeren
Amnesti for lengeværende asylsøkere med endelig avslag
IKFF, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, samlet til landsmøte i Sandnes 12-14.april 2024 ber de politiske partiene endre asyl- og flyktningpolitikken på tre områder:
– Gi amnesti med opphold på humanitært grunnlag til lengeværende asylsøkere fem år etter endelig avslag. Sette en grense for hvor lang tid behandling av en asylsøknad skal ta, med rett til varig opphold etter fem år.
– Iverksette Baumannutvalget sitt forslag om at utlendinger med barn ikke skal utvises ved brudd på utlendingsloven. Der hvor det er behov for en reaksjon, kan det i stedet ilegges tilleggstid til botiden før man får permanent opphold
— Innføre foreldingsfrist i saker om tilbakekalling av opphold og statsborgerskap
IKFF ber de politiske partiene vektlegge to overordnede mål for asyl – og flyktningpolitikken:
Barnets beste – ivaretatt av Barnekonvensjonen og Grunnlovens § 104 – må alltid komme først og overstyre det som blir omtalt som innvandringsregulerende hensyn
Norge må følge FNs anbefalinger og tolking av Flyktningkonvensjonen og Statsløskonvensjonen Siden mars 2024 har 21 etiopierne vært internert på Trandum i påvente av tvangsretur til Etiopia. De fleste har vært i landet mer enn 15 år. Den eldste av de 21 har vært 22 år i Norge. Tre av de internerte er fedre med til sammen fem barn. De fleste av de 21 er en del av en gruppe – mellom 1500-2000 – som lever et liv i limbo. De er fratatt grunnleggende rettigheter. De har ikke rett til å arbeide, ta utdanning, eller skaffe seg bolig. De har ikke tilgang til vanlig helsehjelp på linje med resten av befolkningen. Barn av papirløse vokser opp i fattigdom og vanskelige kår.
Organisasjoner på tvers av politiske og livssynsmessige skillelinjer har gått sammen i et nasjonalt Yemane-nettverk for å kreve endringer i dagens strenge regelverk i asyl-og flyktningpolitikk. IKFF er del av dette nettverket, – en hovedsak nå er arbeid for at de politiske partiene ivaretar kravene om endring på disse tre områder i sine partiprogram for 2025-2029, og slik medvirke til at vi får en human flyktningpolitikk i Norge.
Mari Gjærum, Berit Aasen, Audgunn Oltedal, IKFF Oslo-Viken
Kan lastes ned som pdf her:
Amnesti for lengeværende asylsøkere med endelig avslag
Sent til: Justisministeren, Statsministerens kontor, partienes stortingsgrupper
Norge må slutta seg til FN-traktaten som forbyr atomvåpen
Landsmøtefråsegn frå Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, IKFF
ICAN (den internasjonale kampanjen for å avskaffa atomvåpen) fekk i 2017 Nobels Fredspris for innsatsen som førte fram til TPNW, FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Det gjeld ikkje bare bruk, men også produksjon og lagring. Då 50 land hadde ratifisert avtalen, vart den internasjonal lov 22. januar 2021. I dag har 93 land signert og 70 land ratifisert avtalen.
SIPRI (Fredsforskingsinstituttet i Stockholm) opplyser i årboka for 2023 at dei ni atom-maktene hadde 12512 atomvåpen (warheads) i 2022. Russland og USA stod for omlag 90%. Ein ICAN-rapport frå 2023 opplyser at i 2022 brukte dei ni atomvåpen-statane 82,9 milliardar dollar på atomvåpen, meir enn 157 000 dollar pr. minutt. USA brukte meir enn alle dei andre til saman, 43,7 milliardar. Russland brukte 19,6 milliardar dollar og Kina 11,7 milliardar dollar. Selskapa som produserer slike våpen, t.d Boeing og Lockheed Martin, brukte 113 millionar dollar til å påverka styresmaktene i USA og Frankrike (lobbying). Både private selskap, statar og alliansar gir støtte til såkalla tenke-tankar som «framsnakkar» atomvåpen. I 2022 utgjorde slik støtte 21-36 millionar dollar. «Det militær- industrielle kompleks» har altså stor makt også når det gjeld atomvåpen.
ICAN skriv at TPNW er det multilaterale svaret på den uansvarlege oppførselen til atomvåpenstatane. Heldigvis ser TPNW ut til å ha ein «oppdragande» effekt, og Ukraina-krigen, med fare for bruk av atom-våpen, har fått ein del til å tenkja nytt når det gjeld doktrinen om atomvåpen-avskrekking. Dette viser seg i endringar når det gjeld bankar og finansinstitusjonar sine investeringar i denne industrien. ICAN har fylgt med på dette i fleire år, og har sett investeringslysta minka. I 2022 hadde dei ei liste på 55 institusjonar som hadde trekt seg heilt frå slike investeringar, og ei liste på 54 institusjonar som hadde trekt seg nesten heilt ut. ICAN planlegg ein stor kampanje i juni.
- november – 1. desember 2023 deltok 94 statar på «statspartsmøte» i FN, for å sikra framgang for TPNW. Der deltok statane som har ratifisert traktaten. Også 122 sivilsamfunns-organisasjonardeltok og «parlamentarikarar mot atomvåpen». I ei erklæring frå møtet avviser dei «normalisering av atomvåpen-retorikk» og avskrekkings-doktrinen. Den gjer ikkje menneska trygge. Trusselen om masseøydelegging er ei feilslått og uakseptabel tilnærming til sikkerheit.
Norge deltok som observatør på dette møtet, men talar med to tunger. I 2013 arrangerte Norge ein konferanse om humanitære konsekvensar av atomvåpen-bruk. Konferansen var noko av bakgrunnen for at ICAN vart stifta. Men Norge støttar NATOs avskrekkings-politikk. Fleire norske parti vil slutta seg til TPNW, men ikkje «styringspartia» AP og H. Dei bør ta på alvor den eksistensielle trusselen atomvåpna representerer og høyra nøye på dei 55 topp-politikarane som i 2022 kom med eit opprop mot atomvåpen. Blant dei var m.a. to tidlegare NATO-sjefar, Solana og Claes, og tidlegare statsminister Kjell Magne Bondevik.
På neste «statspartsmøte» bør Norge vera deltakar, ikkje bare observatør.
IKFF ber om svar på kva som skal til for at Norge skal slutte seg til forbudet.
Kan lastes ned som pdf her:
Norge må slutta seg til FN traktaten
Sendt til: Utenriks og forsvarskomiteen, Statsministerens kontor, til de politiske partiene,
Fred, nedrustning og internasjonalt samarbeid er klimatiltak nummer en
IKFF samlet til landsmøte i Sandnes 12-14. april ber regjeringen se på sammenhengen mellom økt militarisering og forverring av klima og miljø.
Ansvarlige ledere fra verdens land møtes jevnlig på FNs klimatoppmøter og naturmangfolds- konferanser, for å håndtere klimakrisen og andre felles trusler mot kloden og livsmiljøet. FN ber alle
land om betydelige kutt i nasjonale klimagassutslipp. Til tross for solid dokumentasjon på at krig og militær virksomhet er en versting innen klimautslipp og naturskader, så holdes militære utslipp fortsatt utenfor forhandlingene. IKFF/WILPF er imot den økte militariseringen av våre samfunn, som forringer både økosystemene og menneskelig sikkerhet og velferd. Vi ønsker en annen utvikling i tråd med FNs program og konvensjoner. Vi vil derfor vise til en ny forskningsrapport som tyske Leger mot atomvåpen m.fl. ga ut i oktober 23, Climate crossfire, how NATOs 2% military spending target contributes to climate breakdown. 1 Tallene under kommer hovedsakelig herfra.
Globale militærutgifter økte i 2023 til 26 900 milliarder NOK. NATOs 32 medlemsland brukte mer enn halvparten av denne summen, altså mer enn de neste 160 landene til sammen. Rapporten tar utgangspunkt i NATOs mål om at medlemslandene skal bruke minst to prosent av BNP på forsvar og regner ut de økonomiske og økologiske konsekvensene av målet. To-prosentmålet vil flytte midler fra velferd og klima- og miljøhandling over til militær sektor i mange land. Dette vil undergrave FNs arbeid på flere områder. Politikere i NATO-land snakker om å «grønne» militæret, gjøre det mer klimavennlig. Det er skjønnmaling og tomme ord, da militære utslipp fra krig, krigsøvelser, våpenindustri og våpentransport bare vokser. Rapporten anslår at NATOs militære karbonavtrykk steg fra 196 millioner tonn CO2-ekv. (tCO2e) i 2021 til 226 millioner i 2023, en økning på 30 millioner tonn. Norges nasjonale utslipp var til sammenligning 48,9 millioner tonn CO2e i 2022.
Et globalt våpenkappløp styrker krigsindustrien og deres definisjonsmakt
To-prosentmålet gir store inntekter til våpenindustri og investorer. Industrien driver intens lobbyvirksomhet for å sikre at inntektene blir permanente, ved å jobbe for langsiktige strukturelle avtaler om produksjon av våpen og ammunisjon. Planene innebærer også økt våpeneksport til land utenfor NATO, da krigsøkonomien trenger nye utløp når krigen i Ukraina er over. Denne eksporten går i dag til klimasårbare land, land i væpnet konflikt, land med autoritært styre og land som skårer lavt på utvikling. Eksporten øker konflikt og undertrykkelse, noe også WILPF i det globale sør påpeker.
Våpenkappløpet mellom NATO og Russland, Kina og andre «fiendtlige» land, fører til en farligere verden for alle. Spenningen og fiendskapet øker, og viktige ressurser går til militæret framfor til å innfri FNs bærekraftsmål. Vår felles sikkerhet er avhengig av at alle land samarbeider i en global dugnad. Vi deler både jorden og de store utfordringene.
1 https://www.ippnw.de/commonFiles/pdfs/Frieden/NATOs_Climate_Crossfire.pdf
At Norge gjennom en bilateral avtale med USA, nå gir USA tilgang til 12 baser vil føre til økt militær virksomhet i luft, vann og på land, med økt spenning og store klimautslipp, nedbygging av natur og forurensning av fjorder og landområder. Rapporten fra tyske Leger mot atomvåpen gir et sterkt signal om hva dagens valg kan føre til av uønskede konsekvenser framover.
IKFF ber om svar på:
1) Kan Norge bli en pådriver for å få militære klimautslipp inn i klimaforhandlingene, under COP29 iAserbajdsjan?
2) Vil CO2 utslippene fra aktivitet i luft, vann og på land fra 4 (pluss 8) amerikanske baser i Norge bli regnet med i den norske forsvarssektorens miljø- og klimaregnskap?
Kan lastes ned som pdf her:
Sendt til: Miljøverndepartementet, partienes stortingsgrupper.
