Foto: Andi Gentsch
Hva foregår på Nordkalotten? Dette er et spørsmål få stiller og enda færre kan svare på. Slik er det ikke bare i Norge, men hele kalotten rundt. «Vi som bor i nord har sant å si heller ikke oversikt over hva som skjer i de andre nordlige områdene. Geopolitikken langt nord er blitt viktig i den store sammenhengen.»
Det var et hjertesukk fra nestleder av det Svenske Fredsrådet Agnete Nordberg, som førte meg til Stockholm i vår. Agnete vokste selv opp i Norrbotn i Kirunatraktene og hun er opptatt av mangel av informasjon om den militariseringen i nord. Siden jeg bor i den mest militariserte delen av Troms ønsket hun at jeg skulle si noe om det å bo midt i begivenhetens senter.
Anledningen var et seminar i regi av det Svenske Fredsrådet og Kvinnor för Fred i forbindelse med øvelse Arctic Channel Exercise (ACE) som gikk av stabelen 25.05 – 04.06 med Norge, Sverige og Finland som vertsland, i deres respektive nordfylkene. Øvrige deltakere USA, Storbritannia, Nederland, Danmark og Sveits. Til sammen var 90 fly i luften samtidig i verdens største øvelse i luftkamp.
Dette foregikk i den sårbare tiden for dyrefødsler og ungdyr (bl.a. av tamrein som er svært var) og fugler over hele området i nord. Samiske rettigheter krenkes som urfolk og sett gjennom geopolitiske briller dreier slike øvelser også om en stadig mer aggressiv kamp om arktiske ressurser.
Sverige er i navnet et nøytralt land, men i gavnet har de etablert Europas største krigstreningsområde i Norrbotn (på størrelse med Belgia) inklusiv Esrange romrakettbase, samt Vidsel Test Range.
Vertskap for kjempe øvelsen var Sverige og Finland gjennom Partnerskap for fred. Begge land «flørter» med tanken på å bli medlemmer av NATO. Til seminaret var også Vladimir Kozin fra Russland invitert. Han er medlem i en mellomfolkelig arbeidsgruppe nær koplet til den russiske administrasjonen. Han har missilforsvaret som sin spesialitet og er ledende forsker i Russisk Institutt for Strategiske studier. Kozin skisserte et bilde av situasjonen mellom øst og vest som har eskalert med annekteringen av Krim og den opphetede situasjonen rundt Ukraina.
Russlands militære ledelse er irritert over USAs etablering av baser nær den russiske grensen i stater som tidligere var en del av Warszawapakten, stikk i strid med lovnader om avstand, fra Ronald Reagan i sin tid.
Under mottoet «Bedre å fortelle sure sannheter enn søte løgner» påpeker Kozin hvordan NATO bruker krisen i Ukraina som et påskudd for militær opprustning og aktiviteter spesielt nært Russland.
Han påpeker at «Europas sikkerhet alltid har vært konstruert med hjelp av flere store blokkdannelser. Men i dagens struktur er det flere svake elementer som skaker vårt europeiske hjem.»
Kortversjonen er at NATO anklager Russland for aggresjon men ser ikke på egne handlinger som aggressive. Ett eksempel: «Hva er hovedforskjellen mellom Russlands og NATOs militære øvelser?»
Russland har sjeldent vært den første nasjon som har startet en storskala militærøvelser. Russlands bakketropper øver på russisk territorium, Amerika sender tropper tusenvis av kilometer bort fra eget territorium og nært opp til Russland. Eksempler er Joint Venture i Finnmark og ACE over nord Norge, Sverige og Finnland.
«Krigens første offer er sannheten»
Om dette kan sies mye mer, men jeg vil oppfordre til å studere lenker og tekst som Vladimir Kozin har bidratt med. Det er viktig å ha flere perspektiver nå når krigsretorikken har tatt overhånd.
Hermien Prestbakmo
Juni 2015
IKFF Troms
(IKFF tar ikke ansvaret for innholdet på eksterne lenker.)
