Tid til å tenke og frigjøre seg fra sine vante mønstre.
Norges fredsminister G.Sætre august ’21
- Sommeren 2021 har vi erkjent at Korona ikke er over og at resultatene klimaendringene med enorme oversvømmelser og tap av mange menneskeliv nå også råker Europa. Hvordan ville det sett ut, om Norge tok konsekvensen av dette? La oss spole 5 år fram i tid:
Norge er et så lite land at alle nødvendige aktørene kan samles i et rom og få løst sine problemer. Og det var akkurat det landets første fredsminister gjorde. Hvem hun definerte som de nødvendige aktørene skapte overskrifter verden over. Det var filosofer, nyutdannede økonomer, freds og konflikt forskere, respekterte gravejournalister, varslere, pedagoger, feltarbeidere, veteraner, aktivister og kaospiloter. Omfanget av grunnarbeidet for utviklingen av landets etiske væren var omfattende og grunnleggende annerledes. Fredsministeren hadde klare regler for hvordan dialogen skulle foregå. Byråkrater, politikere, forsvars og utenriksdepartementet fikk i oppgave å lytte, og skrive referater til resten av befolkningen. Slik fikk den politiske klassen tid til å tenke og frigjøre seg fra sine vante mønstre. Slik ble makten ikke bare omfordelt, men også omstrukturert til den fundamentale kursendringen som gjorde landet friere og mer demokratisk.
- Har Norge blitt den fredsnasjon den hadde påstått at den var?
De innledende lange filosofiske samtalene om språk, etikk og demokrati dannet konsensus for hvordan det ble mulig for landets mange ulike aktører å samarbeide og faktisk gjennomføre endring i praksis. Et betraktelig bedre system å leve i for flere var ikke lenger umulig. Konsekvensen av det humanistiske rammeverket initiert av fredsministeren gjorde en strukturell forskjell. Omleggingen av norsk våpenindustri ble en naturlig konsekvens, akkurat som norsk militær deltagelse i de uoversiktlige internasjonale intervensjonene ble uaktuelt. Spenningene med Russland roet seg betraktelig, og NATO ble ytterst forvirret og stum.
Last ned som pdf her: