Ny giv til gammel fredsorganisasjon. Kampen mot terror må inn i andre spor, hevder IKFF
Av Anne Hjort-Larsen
Kvinner har makt til å stoppe krig, men da må vi begynne å tenke annerledes.
Jo, det nytter.
Jo, det er mulig.
Krig er ingen naturlov.
Mye forskning de siste årene viser oss at vi er ikke født krigerske. I mange samfunn følger det med oppdragelsen – gutter skal slåss og unge menn læres opp til krigføring i det militære. Og nå også damer, som i Norge og Israel.
-Tenk om vi hadde bombet Irak med bøker i stedet for med bomber. Det er min påstand at da hadde vi ikke hatt ISIL i dag, som hugger hode av folk på TV og andre grupper som kidnapper jenter og dreper dem fordi de går på skolen. Dette sa Shirin Ebadi fra Iran, som ble tildelt Nobelprisen i 2000. Hun var en av kvinnene som deltok på åpningen av en fredskonferanse i Haag i Nederland ved feiringen tidligere i år av 100-åringen «Women’s International League for Peace and Freedom – WILPF». *
-Du bekjemper ikke ideologi med bomber, fortsatte Shirin Ebadi. Du bekjemper den med bøker og kunnskap, med rettferdighet og arbeid mot fattigdommen. Med sitt tankevekkende innlegg nådde hun om lag 1000 delegater fra i alt 80 nasjoner og bidro til å gi organisasjonen en ny giv i arbeidet for fred.
I dag er Irak et land i fattigdom og borgerkrig. I tillegg finnes det 700.000 enker, som lever vanskelige liv. Irak hadde et godt helsevesen, lav barnedødelighet, skoler for de fleste og skikkelig vannforsyning til 80% av befolkningen. I dag er alt dette på et elendig nivå. Var det meningen?
Kvinner må la sine stemmer høres
Lysistrata og kvinnene i det gamle Hellas viste oss hvordan vi kan unngå krig. I dag må vi nok tenke litt annerledes enn boikott av det intime samkvemmet mellom kvinner og menn. I stedet må vi kvinner la våre stemmer og våre alternative forslag bli hørt i de riktige fora. Jo, men der er ikke kvinnene? Nei, nettopp. Det er en av svakhetene med verdens styringssystem i dag. Bare 20% av verdens politikere er kvinner, og kvinnene er ikke med i viktige fora, som bestemmer over krig og fred.
Det er nettopp det FNs resolusjon 1325 handler om. «Kvinner, fred og sikkerhet» ble drevet fram av kvinnebevegelsen og vedtatt i 2000. Den sier at kvinner skal med når freds- og sikkerhetsspørsmål skal drøftes etter en krig, som i Afghanistan. Men resolusjonen skal ogs
å sikre at kvinner er med for å forhindre konflikter og krig og sørge at konflikter blir håndtert med fredelige midler og ikke krigføring.
Ord og dialog er kvinners våpen
NATO har nettopp bestemt at det ønsker at medlemslandene skal bruke 2% av brutto nasjonalprodukt på militæret i stedet for de 1,2 % som er normen i dag. Hvor er du Jens? Synes du erfaringene våre fra Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya tilsier at vi kan bombe oss fram til gode demokratiske samfunn?
Dette kan vi være med på å endre, men da må vi kvinner si det høyt – i alle slags fora. Vi kvinner er tross alt halve menneskeheten.
I dag bruker verden 1776 milliarder dollar på militære utgifter. Tallet er så stort at det ikke er til å fatte, 1776 + ni nuller! Bare 10% av denne summen ville glatt finansiert alle FNs tusenårsmål. Og hadde vi – bare ett år brukt 1776 milliarder $ på å bekjempe fattigdom ville vi kommet langt. I stedet investerer vi i en ny generasjon atomvåpen, men også håndvåpen som dreper 500.000 hvert eneste år, og det produseres bomber og tanks, som legger land og samfunn i grus.
Er militæret Bærekraftig?
En annen av de triste opplysningene som kom fram på konferansen, var at da Gro Harlem Brundtland la fram sin rapport om «Bærekraftig utvikling» i 1987, hadde den med et meget godt kapittel 11 om «Fred, sikkerhet, utvikling og miljø». Det er der fortsatt, sier Edel H Beukes, som var utsendt delegat fra IKFF, men på Rio-konferansen i 1992 kom USA med krav om at det ikke skulle fokuseres på krig og militarisme i det videre arbeidet.
Og vi som har vært så stolte av Brundtland-rapporten. Med glede har vi sett hvordan den har vært en drivkraft for de store konferanser og målet der framme om en Bærekraftig verden. Og så er alt med det militære utelatt?
Bare USA har i dag mer enn 800 baser rundt om i verden. 800! Tenk hva det innebærer av brukte arealer til selve basene. Tenk på forbruket av energi til å drifte basene. Tenke på skytefeltene, hva som legges igjen av bly og andre skadelige metaller i jordsmonnet. Tenk på hvilket forbruk av vann – og kanskje forurensing av vannkildene, som militærbasene representerer?
Krig mot terrorismen
Fredsarbeid er ikke det som har hatt størst gjennomslag de siste årene. Heller tvert imot. Det store skillet kom med 9/11, da fly angrep tvillingtårnene i New York 11. september 2001, og krevde 3.000 menneskeliv. Dermed var krigen mot terror i gang.
-Det har nesten ikke vært mulig å snakke nedrustning siden den gang, og når det snakkes om fred lyder det ofte hult, sier Ingeborg Breines, en av Norges fremste fredsaktivister, med erfaring fra UNESCO og de siste årene med tilknytning til International Peace Bureau i Geneve.
-En av påstandene som fortsatt har sterke tilhengere, fortsetter Breines, er myten om at vold og maktbruk er effektivt. I land med store omveltninger blir det sjelden gode demokrati hvis ikke endringene også kommer nedenfra.
-Det er naivt å tro at folk blir snillere av å bli bombet. sier Ingeborg Breines.
Haag 2015. Foto E. Kristiansen
#
*WILPF og Den norske organisasjonen, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) ble begge stiftet i 1915. IKFF skal ha sin 100-årsmarkering i Oslo 25. september.
Artikkelforfatteren var en av et 20-talls norske deltakere på Fredskonferansen i april i Haag, en by som har vært vertsskap for store Fredskongresser helt siden den russiske tsaren tok initiativet til Den første kongressen i 1899.
Universitetet i Tromsø deltok i 1999 på 100-årsmarkeringen i Haag av Den første Fredskongressen. Resultatet av det ble at rektor Ole D Mjøs fikk opprettet Fredsstudiet – Center for Peace Studies – CPS, som 2-4. sept 2015 skal være vertsskap for en fredskonferanse i Tromsø arrangert av European Peace Research Ass – EuPRA. Så tross fornyet militarisme – Fredstanken er ikke død!
epost: hjort-la@online.no mb tlf 958 27624. Bor i Dueveien 10, 9015 Tromsø
