Av Eli Hammer Eide og Kari Nes
FNs ernæring og landbruksorganisasjon (FAO) konstaterer at vi lever i en verden der 821 millioner mennesker sulter og rundt to milliarder lider av underernæring og opplever manglende matsikkerhet i perioder.
Underernæring er bakenforliggende årsak for nesten halvparten av alle barnedødsfall under fem år. Hvert fjerde barn under fem år er mentalt og fysisk veksthemmet på grunn av for dårlig ernæring. Tilgang på næringsrik mat er en fundamental menneskerettighet, og brudd på denne retten får enorme konsekvenser for både individer og samfunn.
Matsystemer basert på det industrielle jordbruket forsyner det globale markedet med enorme mengder mat, men på den annen side har det også bidratt til negative konsekvenser på flere plan; utbredt forringelse/degradering av jordsmonnet, vann og økosystemer, høye utslipp av klimagasser, tap av biologisk mangfold, vedvarende sultkatastrofer, ernæringsproblemer og i liten grad reduksjon av fattigdom for småskalabønder i utviklingsland.
Det er bred enighet om at det moderne jordbruket på flere måter har slått feil når det gjelder å imøtekomme behovene for verdens fattige, og at en endring må til for å hindre en fremtidig matproduksjonskrise. For at dette skal bli realitet, må matsikkerhet prioriteres høyere enn hva som er tilfelle i dag.
ForUM og matsikkerhet
Paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø, ForUM har i mange år hatt fokus på norsk bistand og landbruk og lenge varslet at det er på høy tid å tenke nytt om hvordan maten dyrkes, fordeles og brukes. Gjort på riktig måte, tilpasset de lokale og regionale forhold, vil jordbruk, skog og fisk kunne bidra til næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde for mange.
ForUMs mål er å gi anbefalinger til myndighetene i lys av FNs bærekraftsmål (SDG). Derfor ga ForUm, forskningsstiftelsen Fafo i oppdrag å vurdere den norske regjerings bistand- og utviklingspolitikk om matsikkerhet klima og ernæring.
Presentasjon av Faforapporten
Rapporten fra Fafo, Matsystemer i norsk utenrikspolitikk – matsikkerhet, klimatilpasset landbruk og ernæring vurderer de politiske satsingene som er gjort innen dette feltet i perioden 2015–2018. Fafo-forskernes rapport inngår i ForUMs innspill til det pågående arbeidet med regjeringens handlingsplan for matsystemer, som skal lanseres før sommeren 2019.
26. april 2019 inviterte Fafo til frokostlansering om matsikkerhet, klimasmart landbruk og ernæring i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Foruten representantene fra Fafo og ForUM og statssekretær (KrF) for utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, deltok også representanter fra de politiske partiene (AP, SP, Høyre), samt stipendiat ved Senter for utvikling og miljø og fra publikum i debatten. Seminaret ble strømmet, så vi fulgte presentasjonen og debatten på nett.
Rapporten slår fast at Norge har ambisiøse mål innen dette feltet. I tillegg til konkrete mål rettet mot prioriterte grupper som små-bønder, fiskere og kvinner og barn, legges det opp til en helhetlig tilnærming til matsikkerhet.
Satsingen innebærer blant annet et søkelys på verdikjeder og matsystemer, å se matsikkerhet i sammenheng med næringsutvikling, helse, utdanning, miljø, sysselsetting, forbruksvaner og internasjonale handelsreguleringer.
Forskerne etterlyser tydeliggjøring og konkretisering – og de mener handlingsplanen bør besvare spørsmål som: Hvordan skal de politiske ambisjonene konkret følges opp? Hva er konsekvensene av norsk politikk og satsing? Hvordan skal man konkretisere måloppnåelse?
I innledningen til rapporten trekkes fram norsk bistand på 70-tallet, der støtten ble gitt til landbruk og matsystemer i de fattigste landene og småskalaprodusentene var en hovedprioritering. I noen tiår har det foregått en endring, der mat ble sett på som enhver annen handelsvare, med store produksjonsenheter og lange transportveier.
Det vises også til ulike stortingsmeldinger i perioden 2013-2017 som omtaler matsikkerhet, ernæring og klimatilpasset landbruk som en av de viktigste prioriteringene for bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene blir lansert som bærende i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, og både fiskeri, helse, ernæring og klimatilpasset landbruk er tema som er viktig for å sikre matsikkerhet og det å nå flere bærekraftsmål.
Til tross for denne satsingen i norsk utenrikspolitikk, er det et paradoks at fattige matprodusenter i utviklingsland utgjør flesteparten av de som sulter. Derfor pekes det også på hvor viktig det er å se på det globale matsystemet, at det handler om mer enn å produsere mat. Perspektivet å «produseres mer mais og ale opp flere sauer», er ikke tilstrekkelig – det kan også være en felle.
Forskerne understreker at det må legges mer vekt på kunnskap, ernæringshensyn og veiledningstjeneste i hele verdikjeden, samtidig som de lange linjene må gjøres synlige.
Det forventes i den nye strategien at sivile organisasjoner blir inkludert som aktører, og at det sikres samstemhet mellom de ulike aktørene; vite hva man vil og det å ha spesifisert strategi om hva et matsystem innebærer.
Forskerne oppsummerer med fire anbefalinger til handlingsplanen:
Anbefaling 1: Konseptet «matsystem» bør spesifiseres, noe som innebærer en konkretisering av hvilke områder/komponenter et slik system består av, og hvordan disse komponentene henger sammen i forhold til å nå de overordnede målsetningene i den kommende handlingsplanen. Spesielt bør sammenhenger mellom tilgang til mat og helse og utdanning utdypes. Spesifiseringen av «matsystem» bør også gjøres med tanke på hvordan resultater for utvikling av matsystemer skal måles og følges opp.
Anbefaling 2: Næringslivsfokuset i de siste politikkdokumentene som ligger til grunn for den kommende handlingsplanen, bør komplementeres med et fokus på å nå marginaliserte grupper direkte, for eksempel i form av tilgang til kapital som mikrokreditt, styrking av småprodusenter og deres organisasjoner, og sikringav tilgang til land og ressurser for slike grupper. Det er spesielt viktig at kontekstuell kunnskap om maktstrukturer og fordelingsmekanismer legges til grunn for valg av tiltak, inkludert utviklingen av næringsliv.
Anbefaling 3: Det bør sikres at de ulike kanalene og aktørene som brukes for å implementere den kommende handlingsplanen er samstemte og komplementerer hverandre i forhold til å nå målene som ligger til grunn for planen.
Anbefaling 4: Utvikling av systemer for resultatmåling og –oppfølging bør prioriteres mye høyere enn i tidligere initiativer. Slike systemer, for planen som helhet og for individuelle tiltak, bør utvikles før planen og tiltak settes ut i livet og være en integrert del av implementeringen. Resultatmålingen bør være systematisk og balansert, med fokus på å bidra til læring og forbedring i minst like stor grad som å ha et fokus på dokumentasjon av fremgang. Resultatmålingen bør også ha et spesielt fokus på resultater for marginaliserte målgrupper som småskalaprodusenter og kvinner.
Synspunkter i den påfølgende paneldebatten
Fra politisk hold poengteres at kunnskap om matsikkerhet finnes hos de mange solide internasjonale og nasjonale jordbruksorganisasjonene, og viser til gode erfaringer fra det å samarbeide med dem.
Det er viktig å slå ring om FN systemet – og se matsikkerhet og matsuverenitet i et klimaperspektiv og i forhold til bærekraftsmålene. Matsikkerhet og klimatilpasset landbruk er sektor- overgripende og berører dermed flere forskjellige politikkområder. Både fiskeri, helse, ernæring og klimatilpasset landbruk står sentralt i arbeidet med både sikre mattrygghet og nå flere bærekraftsmål.
Det blir foreslått å dempe produksjonsfokuset, innse at underernæring og feilernæring er en større utfordring, se på kvalitet, sunn og klimatilpasset produksjon av mat.
Landbruksbistand må omfatte klima, biomangfold, frølagring, støtte til mikrokreditt, bidra til lokale, regionale markedssystemer. Når det gjelder havbruk/fiske, er Norge ledende med et stort utviklingspotensial. en unik kompetanse på havbruk og akvakultur.Regjeringen ble berømmet for den viktige havsatsningen.
Fra publikum kom det fram en uro for at småbrukere blir avgrenset i den nye handlingsplanen Det er nødvendig å åpne mulighetene for at utviklingsprogrammene skal omfatte småskala jord- hav- og fiskebrukere.
Det ble referert til en oversikt som viser at småbønder i utviklingsland er den største næringslivsaktør, de er arbeidsgivere og skaper arbeidsplasser, med andre ord entreprenører. Disse vil også være aktører til å gi nye arbeidsplasser. Bistand må gi klimaforutsigbarhet til småbøndene og de utfordringer de står overfor både når det gjelder produksjon og artsmangfold.
Statssekretærens oppsummering
Fra regjeringshold ble det forsikret om at kampen mot sult vil få økt prioritert. Handlingsplanen skal vise et taktskifte. Regjeringen vil ta utfordringer med under- og feilernæring på det aller største alvor.
Det skal samarbeides med sivilsamfunn, noe som er viktig i gjennomføringen av bistanden. Blant annet: Identifisere institusjoner innen mat og landbruk som kan inngå i kunnskapsbanken, og følge opp med etablering og styrking av faglig samarbeid.
Regjeringen har som mål å skape klimarobuste samfunn med satsing på matproduksjon, markeds- og verdikjeden, ernæring, politikk og styresett, digitalisering og innovasjon, humanitær assistanse. Fem departementer er involvert i utformingen av handlingsplanen. Statssekretæren understreker at flere av anbefalingene som er kommet fram i debatten vil bli berørt i handlingsplanen.
Det ble også pekt på utfordringer i bistand og utviklingsarbeidet, i form av kulturell/strukturell politisk motstand i noen utviklingsland. Statssekretæren refererer til bistandsanbefalinger i Malawi om enkel omlegging med dyrking av mer næringsrike jordbrukssorter, eksempelvis fra mais til grønnsaker og frukt. Dette lykkedes ikke.
IKFF og kvinneperspektivet i bistandsarbeidet om matsikkerhet
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (WILPF Norge/IKFF) ser på utfordringene om vann- og matsikkerhet, klima og miljø i et integrert fredsperspektiv med særlig vekt på kvinners deltakelse (SR1325 kvinner, fred og sikkerhet).
Som organisasjon for kvinners rettigheter er vi særlig opptatt av pkt 2 og 4 av de ovennevnte anbefalingene fra forskerne. Disse har fokus på marginaliserte grupper og kvinner, om maktstrukturer og fordelingsmekanismer.
I debatten nevnte statssekretæren at kvinner – og barn – skulle prioriteres, men uten at det sies noe om hvordan kvinners deltagelse skulle bli ivaretatt når det gjelder matsikkerhet og feilernæring.
Det er flest kvinner som er forsørgere i verden, samtidig som de er de fattigste og i mange sammenhenger hører inn under de marginaliserte og mest sårbare gruppene i utviklingsland. Manglende anerkjennelse av kvinners rett til deltakelse i beslutningsfora er et stort problem i mange deler av verden. Dette gjelder også i jordbruks- og matproduksjonssammenheng.
I forordet til rapporten skriver ForUM blant annet; «Vi forutsetter at strategien vil ta utgangspunkt i Retten til mat som definert i Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, og regner med at den vil bli fulgt opp med tilstrekkelige nye midler.»
Retningslinjene regjeringen har for å ivareta disse rettighetene, også rettighetene om likestilling, må inngå i handlingsplanen om matsikkerhet, klima og ernæring for derigjennom å kunne øke og sikre kvinners tilgang til jord og vannrettigheter, også å eie og drive jordeiendommer. Dette er en klar utfordring til de samarbeidende fem departementene.
Vi vil hevde at noe av nøkkelen til at fattigdom kan avskaffes, sult og feilernæring reduseres, ligger i å inkludere kvinnene. Som fredsorganisasjon legger vi dessuten merke til at perspektiver på matsikkerhet i forhold til krig, konflikt og fred ikke var nevnt på seminaret.
