Dette slagordet setter ting på spissen. Det føyer seg inn i en lang tradisjon som går tilbake til de gamle grekerne, og skuespillet om kvinnene som var lei av at mennene for det meste var opptatt med å krige. Kvinnene gikk til sex-streik og nektet å utføre omsorgsoppgaver for gamle og barn inntil mennene la ned våpnene.
Tidene har endret seg, og forholdene i dag er mindre oversiktlige enn i antikkens Hellas. Vi har atombomber, uranvåpen – og mange krigerske forsvarsministre, flere av dem kvinner. Mediene for sin del har klart å få oss til å tro på en «krig mot terror» med jagerfly og atomubåter og norskproduserte dum-dum-kuler. Selv om alle innerst inne vet at bare utdanning kan utrydde terrorisme – ikke drap.
Vi får det vi betaler for. De store utfordringene i verden i dag, klima- og miljøkrisen, atomtrusselen eller gapet mellom de som har og de som ikke har, kan slett ikke løses med militærmakt. Allikevel bruker verden over 14.000 milliarder kroner årlig på militære og våpen. Det militære forbruket er en vanvittig sløsing med våre felles ressurser. Det skal ikke mer til enn 13 prosent av verdens samlede militærutgifter til for å utrydde sult og fattigdom. Men det skjer ikke, fordi det er så mye penger i våpenhandel!
Kvinner – «Vi är hälften» – og vi må ta vår del av ansvaret for militariseringen av samfunnet. Våpenkappløpet verden befinner seg i er elefanten i rommet når det gjelder klimaendringene. Krig og militarisme skaper enorme miljøødeleggelser selv i fredstid, i militærøvelser, på militærbaser, industri- og test-områder verden over. Det amerikanske forsvaret alene er verdens største oljeforbruker.
Det er et paradoks at militærsektoren som skal ivareta menneskelig sikkerhet, bidrar til å ødelegge livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Det er bare én ting å gjøre: flytt pengene!
Flytt pengene fra våpenkappløp til fred, utvikling og miljø. Norge har forpliktet seg overfor Nato til å øke forsvarsbudsjettet til to prosent av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2024. Norge skal altså bruke cirka 15 milliarder mer enn dagens 48.000.000.000.
Dette er en gylden sjanse: La oss bruke disse tilleggs-milliardene til å bygge fred, og skape sikkerhet på en bærekraftig måte. Stikkord her er fredsutdanning, ikkevoldelig konflikthåndtering, demilitarisering og nedrustning, styrke FNs internasjonale arbeid for atom-nedrustning og fredskultur, profesjonell mekling, fredsbasert økonomi, forebygging av krig, fredsjournalistikk og ikke minst oppretting av et fredsdepartement.
I anledning morgendagen vil jeg utfordre alle – både kvinner, menn og ungdom: la cupcakes være cupcakes, legg vekk ukeblader og magasiner om interiør, mote, mat og bil. Slå av dataspill og tv-serier og kom deg ut av hjemmets fire vegger!
La oss ta det vi måtte ha av omsorgsevner ut i den offentlige debatten.
La oss vise omsorg for jorden og den globale familien vi alle er del av. La oss si det høyt og tydelig på 8. mars og før høstens stortingsvalg:
Krig eller klode?
På tide å velge!
Susanne Urban, styremedlem, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, avdeling Bergen.
Debattinnlegget stod på trykk i Klassekampen 7. mars 2017.
