Arrangør var REFLEKS, utenrikspolitisk ordskifte, et prosjekt som ble avsluttet med utgivelse ab boken ”Norge og det nye verdenskartet”.
Eva Fidjestøl, Trine Eklsund og Elisabeth Kristiansen tok turen, 22. MAI 2013
Espen Barth Eide åpnet med et innlegg om ”Det nye verdenskartet”. Bred enighet og kontinuitet i utenrikspolitikken gir Norge troverdighet ute. Han ser til Kina og India, og ser at sterke stormakter er tilbake og Kina kan ta over USAs rolle som økonomisk dominerende på sikt. Senere på dagen var 
det noen som hadde en innvending, om at det ikke finnes en ”kinesisk drøm” og strekke seg etter, noe som fortsatt gir USA en særstilling. Barth Eide er kunnskapsrik og fremstår som en reflektert og engasjert utenriksminister. Han er ganske sikker på veien videre, men sier både at våre NATO og EØS forpliktelser står fast og at verden er i stor forandring. Vi gjør best i å være systemopprettere og burde stå som vi stevner for dette gir stabilitet og forutsigbarhet. Pensjonsfond utland er på ca 4300 milliarder kroner, noe som gjør oss til eier av verdens største fond, penger som gir oss handlingsrom. Han snakket ikke om noen vanskelige ting, som for eksempel forsvarets utenlands engasjement.
Programmet var delt inn i 6 deler hvor forfatterne la fram sine kapitler og hvor en opponent kom med spørsmål og innvendinger.
Temaene som var hentet fra boken og presentert:
- Globale maktforskyvninger – endringer i global arkitektur og virkninger for norske interesser
- USA, NATO og Norge: Vilkårene for transatlantiske sikkerhetssamarbeid
- Migrasjon som utenrikspolitisk realitet
- Energi, klima og Nordområdene, Implikasjoner og utfordringer
- Bistand og Sør-politikk i endring
- Norsk økonomi og globale maktforskyvninger
Dagen ble avsluttet med en politisk paneldebatt. Et nytt verdenskart: hva blir Norges utenrikspolitiske handlingsrom? I panelet:
- Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)
- Snorre Valen (SV)
- Ine Marie Eriksen Søreide (H)
- Karin Woldseth (FrP).
Under paneldebatten var det mulig å stille spørsmål. Trine Eklund stilte spørsmålstegn ved alle bombene som har blitt sluppet over Libya og Afghanistan. Disse bombene skaper hevnlyst og det skremmer meg, sa Trine. Videre, at dette hatet vi skaper med en fredspolitikk, er mer som en krigspolitikk i dag. Og hun ser at den krigsretorikken vi har brukt de siste årene oppfatter hun som forferdelig farlig. Og videre nevnte hun dronedokumentaren til NRK som viser at disse skaper fiender som kan skape problemer i generasjoner. Dessuten opplyste hun om at forsvarsdepartementet hadde brukt 3,4 millioner kroner på annonser til 8. mai markering, hvor alle fredsorganisasjonene får 3 millioner til sammen i støttet i 2013.
Snorre Valen svarte at vi selger våpen som bryter folkeretten og det er moralsk forkastelig. Og at droner skaper folkerettslige problemer for det er vanskelig å slå fast hvem som var er stridende og ikke. Og at dette skaper gråsoner som skaper problemer.
Elisabeth Kristiansen fikk ordet for å stille spørsmål og sa noe i retning av, ”fastlands Norges største investering er ikke nevnt i dag. Jeg tenker på kjøpet av F35 jagerfly, med tilhørende atomrakettarsenal i Europas som ved norsk hjelp skal få nye haleror. Og med tanke på at vi har bestilt jagerfly av en bedrift hvor pensjonsfond utland ikke får investere, er spørsmålet mitt: Hvordan smakte den kamelen du Barth Eide måtte svelge da du undertegnet denne avtalen?
Barth Eide svarte at han ikke kunne huske å ha spist noen kamel og at Lockheed Martin hadde sluttet med klasevåpen og snart var tilbake som investeringsobjekt. Og at Norge trengte de beste flyene og at det var viktig å kjøpe F35.
Inntrykk etter en lang dag.
Dette seminaret som handlet om forskernes resultater og betraktninger var helt tannløst. Det var tatt så mange forbehold om at ingen vet hva fremtiden bringer at det ble egentlig sagt veldig lite. Økonomisk er Norge et mellomstort land med plass som 24 i rangering av økonomier, men at Norges engasjement i utlandet stammer fra tiden før vi ble en økonomisk aktør på verdensbasis. Det ble vist til ”konsulatstriden” i 1904, hvor Norge ønsket norske konsulater fristilt fra svensk utenrikstjeneste. Som sjønasjon har vi seilt på de sju hav i lang tid.
Å styrke forholdet til Europa og EU ble vektlagt, 80 % av vår handel skjer her. Viktor D. Nordmann snakket om å finne nye løsninger i Europa, hvor Storbritannia ønsker en mindre bindene struktur og Nordmann ønsker stemmerett, men ikke union. (Han innrømmet da jeg traff han etterpå at det hadde ikke sett bra ut i dag om vi hadde hatt Euroen her til lands, med den situasjonen som Euroen befinner seg i.)
Det ble ved spørsmålsrunden presisert at et kvinne- og gender perspektiv var fraværende fra hele gjennomgangen og at det i alle fall i bistandsdebatten er viktig å se på kvinners leveforhold, da de utgjør 70 % av dem som faller under Verdensbankens fattigdomsgrense. Bistandspolitikken ble behandlet som om den levde sitt eget liv, her ble det sett forbedringspotensialet i å samkjøre handelspolitikk og bistand, da våre høye tollmurer ødelegger for framveksten av eksport i mottakerland. Eksempel med geiter ble tatt fram, hvor norsk toll stoppet et norsk initiativ.
Stein Ørnhøi mente at Nordøstpassasjen vil forandre verdenskartet. Forskerne var uenige, men en i salen kunne fortelle at 49 skip hadde passert i 2012 sesongen, mot 4 året før, med 40 % kortere reisevei til Europa, og uten pirater. Kinas ønske om medlemskap i Arktisk Råd, ble tatt frem som et tegn på at de ser potensialer her.
Ellers var gjennomganga av klimakapitelet i boken preget av 2030 tenkning, hvor for mange forbehold gjør at noen reell diskusjon er vanskelig. Nina Jensen fra WWF hadde konkrete forslag, men forskerne kunne ikke diskutere politikk, bare si at valg måtte tas for oljen varer ikke evig. Nina Jensen sa at det er mulig å bruke de pengene vi har tjent på CO2 utslipp til å lage en grønnøkonomi med nye energikilder.
Miljødebatten var preget av diskusjonen rundt prisen på olje og utviklingen av teknologi, hvor den høye oljeprisen gir små insentiver til teknologiutvikling. Forskerne var enige om at det var valg som måtte tas, og at de hadde gitt polisy-råd: pass på ikke bli en sinke når oljeproduksjon blir avleggs.
Det ble også stilt spørsmål fra salen om hvordan det har seg at bistandsmidlene hadde gått til steder hvor også militæret var engasjert og at mye UD penger kan se ut til å bli brukt til å fremme norske økonomiske interesser i utlandet.
Migrasjonskapitelet hang langt over en norsk hverdag hvor uønsket europeisk fattigdom kryper inn i storbyene våre og arbeidsinnvandrere fra Øst Europa tar med seg holdninger til kvinner, som minner om de som var gjeldene på 60-tallet i Norge.
Det var nyttig å se Utenriksdepartementet fra innsiden, men det minnet om at vi har mye å gjøre for å få nedrusting i et kvinneperspektiv på dagsorden.
Elisabeth Kristiansen, 23. mai 2013
Reflesk har en egen blogg med artikler her →
Hele seminaret er å se på regjeringens TV.→
