Nuclear Security Summit (NSS)
President Obama arrangerte det første Nuclear Security Summit (NSS) i Washington DC i 2010. Gjennom dette ønsket han å arbeide for å sikre atommateriale over hele verden for å hinder atomterrorisme. Etter 9/11 gikk det opp for mange politikere at det var nødvendig å øke oppmerksomheten om dette på høyest mulig nivå. Politikere fra 47 land deltok. Ett av resultatene fra dette møtet var at Ukraina fjernet alt høyanriket uran (HEU) fra lagrene med atombrensel.
I 2012 deltok 53 land i det andre NSS-møtet i Seoul og 24. og 25. mars 2014 ble det tredje møtet arrangert i Haag med deltakere fra 58 land.
Målet for NSS er å gjøre verden sikrere ved å forhindre atomterrorisme, og det er tre oppgaver som prioriteres.
- Redusere mengden av farlig atommateriale i verden, som brukt atombrensel, HEU og plutonium.
- Øke sikkerheten av radioaktivt materiale som kan bli brukt til å lage atomvåpen eller som terrorister kan bruke til å lage skitne bomber.
- Styrke internasjonalt samarbeid for å øke atomsikkerhet.
Situasjonen i Ukraina og atomsikkerhet
Den militære situasjonen i Ukraina er usikker. Ukraina hadde verdens tredje største lager av atomvåpen (1900 våpen) etter oppløsningen av Sovjetunionen. Men i 1994 sa landet seg enig i å overføre disse til Russland og bli medlem i NPT (Ikke-sprednings avtalen) som en ikke-atomstat. Et medlem av det ukrainske Parlamentet sa nylig: « Nå er det en sterk følelse i Ukraina at vi gjorde en stor feil. Et land som har atomvåpen blir ikke invadert.» Og en fra partiet Svoboda sa: « Ukraina har all den teknologi som skal til for å produsere atomvåpen. Det vil ta oss fra tre til seks måneder å få det til.» (Nuclear Monitor, March 20. 2014/ No. 781)
Men det er ikke bare atomvåpen vi frykter i moderne kriger. Krigshandlinger i land med atomreaktorer kan føre til store atomulykker. Ukraina er et land med over 30 atomanlegg og 15 atomreaktorer i drift. Europas største atomkraftverk med seks reaktorer ligger i Zaporozhe nordøst for Krim. I Sevastopol på Krim er det en forskningsreaktor. Ved alle reaktorene ligger det lagre med høgradioaktivt brukt atombrensel. Alt dette må sikres godt mot våpenbruk og sabotasje i urolige tider.
Fukushima tre år etter
Det har gått tre år siden atomkatastrofen i Fukushima skjedde. Omkring treårs markeringen 11. mars kom det lite ny informasjon i mediene verden over. Mange tenker derfor at dette gikk bra og fortsetter å satse på atomkraft for å løse klimaproblemene. Det gjør også statsminister Shinzo Abe og regjeringen hans i Japan. De planlegger å starte opp igjen 17 reaktorer og tar ikke hensyn til geologer som advarer mot den store risikoen for jordskjelv. Ikke rart at den japanske atomindustrien signerte en avtale i 2013 med et annet land med stor jordskjelvrisiko, Tyrkia, om å bygge atomreaktorer der. I april 2013 mottok Japan en forsendelse med MOX-brensel fra Frankrike, fra samme leverandør som sendte brennstoff til den ødelagte reaktor 3 i Fukushima.
Det siste året har vært sørgelig og trist i Fukushima prefekturet. Tre år etter katastrofen 11. mars 2011 er ikke Japan i nærheten av at oppryddingen etter atomkatastrofen er ferdig. Mange ganger i løpet av 2013 har ledelsen i TEPCO, selskapet som eier Fukushima atomkraftverk, sendt ut meldinger der de unnskylder at de tidligere har unnlatt å fortelle om hendelser som har ført til radioaktive utslipp. I september sa Dale Klein, tidligere leder av Nuclear Regulatory Commission i USA, til ledelsen i TEPCO: « TEPCO går fra krise til krise og det virker som dere unnlater å informere det japanske folket. Handlingene deres tyder på at dere ikke vet hva dere gjør. Dere har ingen plan og dere gjør ikke alt dere kan for å beskytte folk og miljø.» Sjefen for TEPCO, Naomi Hirose, unnskylte seg og sa: «Jeg ber om unnskyldning for at jeg ikke er i stand til å leve opp til deres forventninger.»
I 2014 sa Naomi Hirose i sin nyttårstale: «Vi er klar over at TEPCO i året som gikk ikke har vært i stand til å takle alle problemene vi hadde og at vi hele tiden reagerte for seint når ting skjedde. Men vi vil gjøre vårt beste for at vi ikke skal ha noen problemer i 2014.»
Så langt i 2014 er det meldt om:
- System som skal fjerne radioaktive stoff fra forurenset vann har brutt sammen.
- En fisk (black sea bream) som ble fanget 37 km fra Fukushima kraftverk inneholdt 12400 bq/kg av radioaktivt cesium. Det er 124 ganger så mye som er tillatt i mat.
- 164 vannprøver samlet inn siste året måtte analyseres på nytt på grunn av feil ved tidligere målinger som hadde registrert alt for lave verdier.
- Foreløpig stopp i fjerning av stenger av brukt atombrensel fra reaktor fire i Fukushima etter at kjølesystemet sluttet å fungere.
- En prøve av grunnvannet viste det høyeste nivået av radioaktivt cesium hittil målt på kraftverket.
- En lagertank med vann ran over og 100 000 liter med radioaktivt vann forurenset omgivelsene.
- Av 67 fisker fanget av TEPCO i havnen utenfor atomkraftverket i desember 2013 innholt 21 fisker over 10 000 bq/kg av Cs-137 og CS-134.
Alt dette er hendelser som ikke er lette å skjule siden mange mennesker er involverte.
Til dette sa representanter for TEPCO: «Vi er dypt lei oss for at slike uakseptable hendelser skjer.»
Svarene på alle disse problemene og hele risikosituasjonen er løgner og sensur
Det er to viktige årsaker til at vi hører så lite om konsekvensene av Fukushima-katastrofen.
- I november 2013 ble en lov vedtatt i Japan som gir en straff på mellom fem og ti år for journalister, politikere og andre som utleverer «sensitiv» informasjon om Fukushima.
- På slutten av 2013 ble det inngått en avtale mellom International Atomic Energy Agency (IAEA) og Det medisinske universitetet i Fukushima, som legger rammene for samarbeidet mellom disse to partene når det gjelder helsekonsekvenser av radioaktivitet og strålevern. ( )
Samarbeidet mellom IAEA og Det medisinske universitetet i Fukushima betyr at de sammen skal utvikle og utføre aktiviteter innenfor fagfeltet radioaktivitet og helse i hele Fukushima fylket etter atomkraftulykken. Det er trist å oppleve en slik avtale som minner oss om avtalen mellom IAEA og WHO fra 1959. I alle år etter 1959 har denne avtalen hindret WHO å arbeide selvstendig med helsespørsmål knyttet til radioaktivitet.
Er Japan i sin tur dømt til å gjenta de samme fortielser og fornektelser om situasjonen som rammet Tsjernobyl? Programmet ETHOS som ble utviklet av «frivillige organisasjoner» finansiert av atomindustrien ble etablert i Ukraina etter Tsjernobylkatastrofen. Dette programmet var laget for å overbevise folk om at det var mulig å leve i radioaktivt forurensede områder og å bortforklare alvoret i ulykken. Nå er et slikt ETHOS-program på plass i Fukushima. Flyktninger blir oppfordret til å returnere til områder med høy radioaktiv forurensning. Ineffektiv opprydding har ført til at sekker med radioaktivt søppel er forlatt på jorder, langs veier og i hagene til folk. Av 254 000 barn i Fukushima prefektur som er undersøkt ble det oppdaget 74 tilfeller av skjoldbruskkjertel-kreft. For kreftspesialisten Hiroto Matsue er det ingen tvil om at dette er direkte forårsaket av Fukushimaulykken. Hundretusener av mennesker fortsetter å leve i byer og landsbyer der nivået av radioaktivitet tilsier evakuering.
For å kunne være vert for OL i Tokyo i 2020 har statsminister Shinzo Abe ikke nølt med å lyve og han hevder at situasjonen er under kontroll og at virkningen av Fukushimaulykken er begrenset til anleggsområdet.
«Kvinner i Fukushima mot kjernekraft» og andre organisasjoner har arrangert store demonstrasjoner mot atomkraft 8. 9. 11. og 15. mars. ( )
Eva Fidjestøl, mars 2014
