Ove D. Jakobsen og Vivi M.L. Storsletten
Senter for økologisk økonomi og etikk
Nord universitet
Introduksjon
Innenfor dagens dominerende økonomiske system har det vist seg vanskelig å løse mange av de utfordringene verdenssamfunnet står overfor. I følge Dammann er det ikke mulig å løse problemene så lenge vi bygger på «en absurd ide om at fri konkurranse og økonomisk vinning skal minske presset på naturen, redusere overforbruket av ressurser, løse globale interessekonflikter og fjerne de fattiges mangler» (Dammann 2014, s. 7).
Man kan fristes til å si seg enig med Nietzsche som i sin tid mente at; «If we don`t make a drastically new start we are doomed, since we are living in the wreckage of two thousand and more years of fundamentally mistaken ideas about almost everthing that matters» (Tanner 2000, s. 4). Vi argumenterer for at «humanity could be in peace with itself and with our fellow creatures and the biosphere at large» (Tudge 2016, s. 16) dersom vi lykkes med å skape endring på systemnivå og endringer i den menneskelige beviststhet. For å kaste lys over de endringene som er nødvendige har vi valgt å ta utgangspunkt i Galtung’s skille mellom negativ og positiv fred (systemnivå) og Kierkegaard’s tre stadier; det estetiske, det etiske og det religiøse (menneskelig bevissthet).
Ut fra de to dimensjonene er det mulig å anskueliggjøre dype forskjeller mellom en mekanistisk forretningsmodell basert på ny-klassisk økonomi som prioriterer; konkurranse (mellom autonome aktører), vekst (i produksjon og forbruk) og egosentrisk rasjonalitet, og en organisk forretningsmodell basert på økologisk økonomi som prioriterer; samarbeid (mellom integrerte aktører), utvikling (kvalitativ) og økosentrisk rasjonalitet. I ny-klassisk økonomi der naturen blir forstått som ressurs for menneskelig utnyttelse oppstår det, med nødvendighet, konflikt mellom økonomi og natur. I tillegg har ny-klassisk økonomi en innebygd tendens til å skape økende ulikheter mellom de som har mye og de som mangler det meste. Innenfor denne konteksten er det i beste fall mulig å redusere negative symptomer. Årsakene til problemene står urørt og vil vokse i styrke. Økologisk økonomi har et holistisk perspektiv og definerer økonomi som underordnet økosystemene. Det vil si at økonomien lærer av naturen, i stedet for å lære om naturen for å utnytte den maksimalt. Ved å implementere en organisk forretningsmodell er årsakene til problemene i fokus. Målet er å utvikle en økonomi som bygger på strukturer, institusjoner og holdninger som er tilpasset naturens grunnleggende prinsipper.
For å undersøke sammenhengen mellom systembetingelser, menneskelig bevissthet og økonomisk praksis har vi strukturert artikkelen på følgende måte. Først gir vi en kort presentasjon av Galtungs skille mellom negativ og positiv fred. Deretter dykker vi inn i noen relevante poenger i Kierkegaards tre stadier. Så ser vi på noen kjennetegn ved to kontrasterende forretningsmodeller, forankret i henholdsvis ny-klassisk og økologisk økonomi. Til slutt konkluderer vi med å peke på noen utfordringer knyttet til implementering av fredsskapende økonomisk praksis.
Galtungs skille mellom negativ og positiv fred
En av de mest interessante og relevante definisjonene av fred ble foreslått av Johan Galtung for mer enn 50 år siden. Hans skille mellom negativ og positiv fred er ikke bare relevant for å forstå konflikter mellom mennesker, negativ og positiv fred er minst like relevant for å kaste lys over relasjonen mellom menneske og natur.
Galtung brukte begrepet negativ fred for å beskrive og definere fred ved sin negasjon. Det er negativt fordi noe uønsket har sluttet å skje. Derfor kan vi karakterisere negativ fred som fravær av krig, konflikt eller andre former for storskala menneskelig vold. Positiv fred beskriver og definerer det som er; tilstedeværelsen av harmoni, velvære og livskraftige sosiale systemer. Galtung antyder at fravær av vold i det lange løp ikke er nok til å sikre fred og utvikle et fredelig samfunn i positiv forstand. Konfliktene som fører til aggresjon er fortsatt der, selv om den direkte volden er fraværende.
Mens negativ fred refererer til en situasjon som er preget av fravær av voldelig konflikt, fokuserer positiv fred på tilstedeværelsen av fredsskapende strukturer. På den ene siden har den mekanistiske forretningsmodellen med basis i ny-klassisk økonomi mye til felles med begrepet negativ fred, da den fokuserer på tiltak som reduserer de negative symptomene av konflikten mellom økonomi, natur og samfunn. Et eksempel er å redusere negative konsekvenser av økonomisk aktivitet ved bruk av instrumenter (f. eks. prismekanismen, forbud og påbud) i markedsøkonomiens verktøykasse. På den annen side deler den organiske forretningsmodellen forankret i økologisk økonomi mange likheter med beskrivelsen av positiv fred. Eksempler er strukturelle endringer som initierer og fremmer fredelig samspill mellom økonomi, samfunn og natur gjennom etablering av institusjoner for dialogbasert samhandling.
Positiv fred avhenger dermed av at strukturelle forhold i samfunnet bidrar til egalitær distribusjon av makt og ressurser. I samfunn der forskjellene er betydelige og store deler av befolkningen er forhindret fra å realisere sitt potensial, kan (negativ) fred bare oppnås gjennom eksternt press, som for eksempel sosial og politisk overvåkning og undertrykkelse. Galtung kommenterer forbindelsen mellom menneske og vold på følgende måte; “If ‘peace in mind’ is included in the peace concept, and this is interpreted as identity, as closeness to self and others, to society and nature, to something above oneself (…), then everything reducing or impeding identity becomes violence” (Galtung 1981, p. 195).
Galtung skiller mellom direkte vold på individnivå og strukturell vold på samfunnsnivå. På samfunnsnivå påvirker verdier og normer utbredelsen av voldelig adferd i et samfunn. Det er viktig å understreke at strukturell vold skyldes systembetingelsene i samfunnet, “rather than the actor-generated personal and direct violence” (Grewal 2003, p. 2). Hvis systemet er urettferdig og de kulturelle verdiene og normene aksepterer aggressiv oppførsel, vil forekomsten av direkte vold være mer sannsynlig enn i samfunn der strukturelle og kulturelle forhold forbyr bruk av vold. Positiv fred refererer til en sosial tilstand der; “exploitation is minimized or eliminated and in which there is neither overt violence nor the more subtle phenomenon of underlying structural violence” (Barash og Webel 2014, s. 7). Økologisk velvære er inkludert i positiv fred, “the web of life has been fraying; positive peace requires that it be rewoven or, at least, allowed to regenerate on its own” (Barash og Webel 2014, s. 426). Siden negativ fred søker å redusere problemer innenfor de eksisterende systembetingelsene kan vi konkludere med at negativ fred virker konserverende. Positiv fred representerer radikal endring siden målet er å reformere det dominerende systemet.
Kierkegaards skille mellom estetisk, etisk og religiøst stadium
Kierkegaard konkretiserer Nietzsches kritikk mot den ensidige prioriteringen av menneskets rasjonelle evner ved å påpeke at vår rasjonalismen er begrenset, og at den må overskrides for å fange opp helheten i virkeligheten. Han kritiserte også det akademiske idealet om intellektuell objektivitet. Konsekvensen av at alt blir vurdert og sammenlignet i abstrakte former er at det enkelte individ blir uvillig til å forplikte seg til sine egne erfaringer i den virkelige verden. På denne måten forhindrer fravær av identitet muligheten til å tolke følelser i lys av deres egen erfaring. I følge Kierkegaard vil “corruption and self-imposed blindness” (Gardiner 2002, p. 75) forhindre oss fra fange opp meningsfulle sammenhenger. Kierkegaard åpnet for at følelser, emosjoner, instinkt, intuisjon og tro representerer viktige veier til innsikt og kunnskap.
Kierkegaard trakk et skille mellom tre former for eksistens; den estetiske, den etiske og den religiøse. Før mennesket beveger seg inn i de forskjellene stadiene beskriver Kierkegaard mennesket som en anonym deltaker i samfunnet “accepting unquestioningly the options, sentiments, and goals of the mob” (Kenny 1998, p. 299). De tre stadiene representerer i følge Skirbekk og Gilje holdninger og væremåter som «pregar oss heilt ut, liksom horisontar som alt anna skjer innanfor» (Skirbekk og Gilje 1996, s. 211).
I det estetiske stadiet er individet opptatt av den fysiske virkeligheten her og nu og tilnærmingen til virkeligheten er i utgangspunktet passiv, «alt blir opplevd ut frå eit distansert og nytande perspektiv» (Skirbekk og Gilje 1996, s. 211). Siden målet er mest mulig nytelse vil mennesket ha en tendens til å velge det mest tiltrekkende alternativet til enhver tid. Resultatet er mangel på mening og konsistens. Et menneske som befinner seg i det estetiske stadiet; «is not really in control, either of himself or his situation, he tends to live in the moment” (Storsletten og Jakobsen 2015, s.339). I følge Kierkegaard vil en slik nytelsesorientert livsførsel etterhvert lede til kjedsommelighet og fortvilelse og mennesket vil utvikle et sterkt ønske om å komme over i det etiske stadiet.
I det etiske stadiet er oppmerksomheten rettet mot den enkeltes egen natur; med et sterkt ønske om å utvikle og mestre sine evner, tilbøyeligheter og lidenskaper. Etikeren har valgt å ta ansvaret for sitt eget liv og gir livet mening «ved å følgje den livsvegen han eller ho valt» (Skirbekk og Gilje 1996, s. 212). Mennesket finner sin plass i det sosiale fellesskapet og «accepts the obligations which flow from them” (Storsletten og Jakobsen 2015, s.339). Det å være bevisst de etiske forpliktelsene i fellesskapet bidrar til innhold og mening i livet. Ved en slik kritisk selvforståelse vil mennesket gjenkjenne, ikke bare det det empirisk er, men det det virkelig ønsker å bli. Fordi det etiske stadiet inneholder strenge moralske krav, vil mennesket bli bevisst sine svakheter og denne forståelsen fører med seg en følelse av skyld og en bevissthet om egen utilstrekkelighet. I denne desperate tilstanden vil mennesket søke over i det neste stadiet, det religiøse. I det religiøse stadiet vil individet motstå ordinær moralisme og istedet forholde seg til universelle normer og verdier.
Fortvilelse var ifølge Kierkegaard drivkraften i forandringsprosessen mellom de ulike stadiene. Han stilte spørsmål ved om fortvilelse er positivt eller negativt og konkluderte med at det kan være begge deler. Negativt, fordi det er knyttet til lidelse, og positivt fordi det gjør selvet sterkere gjennom økt selvbevissthet. Paradoksalt, jo større grad av bevissthet, jo mer intensiv er fortvilelsen. Fortvilelse er ofte knyttet til gapet mellom våre etiske normer og verdier og vår religiøse plikt.
Kontrasterende forretningsmodeller
I det følgende avsnittet vil vi trekke et skille mellom den mekanistiske forretningsmodellen som har mye felles med negativ fred og det estetiske stadiet, og den organiske forretningsmodellen som bygger på ideene i positiv fred og det etiske stadiet.
Den mekanistiske forretningsmodellen kan beskrives ved å vise til flere karakteristiske trekk; vekst i profitt som overordnet målsetning, atomistisk konkurranse og egosentrisk (instrumentell) rasjonalitet. Disse karakteristikkene er i tråd med Cyert og March (1963), som hevder at forretningsmodellen forutsetter at bedriftene opererer innenfor et konkurransemarked der beslutningene blir tatt ut fra hva som bidrar til profittmaksimering, I følge Söderbaum representerer ny-liberalismen en «ideology where individuals are expected to emphasize self-interest and firms or corporations maximize monetary profits» (Söderbaum 2018, s. 67). I tillegg påpeker han at «market mechanism is at the heart of the neoliberal belief system» (Söderbaum 2018, s. 67).
Figur 1. System- og individbetingelser for praksis
I følge Barash og Webel vil utbredelsen av den mekanistiske forretningsmodellen forankret i ny-klassisk økonomi påvirke kulturelle og politiske institusjoner i en retning der “both structural and cultural violence are built into the very nature of social, cultural and economic institutions” (Barash og Webel 2014, s. 7). Hvis vi godtar dette resonnementet, er det av stor betydning at vi undersøker, diskuterer og videreutvikler ideer som kan bidra til å etablere en harmonisk sammenheng mellom individ, økonomi og samfunn.
En organisk forretningsmodell med basis i økologisk økonomi kan beskrives ved å vise til følgende egenskaper; holisme, samarbeid, altruisme, ansvar, forståelse og etikk. Dette betyr at aktørene i markedet er integrert og gjensidig avhengige av hverandre. Økonomien eksisterer innenfor og er tilpasset økosystemer og kultur. Den organiske forretningsmodellen har mye felles med positiv fred fordi den beskriver harmonisk samspill og bærekraft som positive fenomener.
Refleksjoner om den nye organiske forretningsmodellen
I det følgende vil vi med forankring i Galtungs og Kierkegaards kritiske refleksjoner undersøke hvordan den organiske forretningsmodellen kan videreutvikles til å bli en fredsfremmende integrert del i samfunnet. Ved å etablere et filosofisk filter blir det mulig å tydeliggjøre forskjellen mellom den mekanistiske og den organiske forretningsmodellen. Disse refleksjonene er viktige inspirasjonskilder i arbeidet med å utarbeide forslag til hvordan en fredsfremmende økonomi kan implementeres i samfunnet.
Galtungs beskrivelse av positiv fred er basert på ideen om at krig best kan unngås hvis de etablerte samfunnsstrukturene skaper positive relasjoner mellom mennesker basert på felles verdier og mål. Det blir dermed viktig å fokusere på hvordan utvikling av felles mål og verdier kan gjennomføres. Innenfor den mekanistiske modellen der målene er gitt, er utfordringen redusert til å finne frem til de mest effektive virkemidlene.
Når fokus rettes mot utvikling av felles mål og verdier er det ikke lengre mulig å bygge på en konkurransemodell, i stedet blir dialogbasert samhandling en nødvendig forutsetning. Dersom samfunn preget av høy livskvalitet innenfor rammene av en bærekraftig natur blir en del av målsetningen må rasjonalitetsbegrepet utvides til å omfatte mer en det som rommes i instrumentell og strategisk rasjonalitet. Hvis vi overfører denne tankegangen til utviklingen av en fredsfremmende økonomi følger det med nødvendighet at en organisk forretningsmodell må forankres i dialogbasert samhandling.
På individnivå bidrar Kierkegaards filosofiske betraktninger til et mer nyansert bilde som viser at en organisk forretningsmodell forankret i positiv fred ikke er mulig uten at den menneskelige bevissthetsutviklingen har overskredet det estetiske stadiet. Dermed forsterker Kierkegaards filosofi kritikken av instrumentell og strategisk rasjonalitet som karakteriserer negativ fred og mekanistisk forretningsmodell. Som alternativ utvikler han et mer komplekst syn på mennesket, hvor følelser, intuisjon og mening får en sterkere posisjon.
Istedet for å si at den organiske modellen skal erstatte den mekanistiske modellen argumenterer vi i tråd med tolkningen av Kirkegaards stadier som overskridende, for at den organiske forretningsmodellen overskrider den mekanistiske. En slik overskridelse medfører også at fraværet av negative symptomer blir en viktig del av positiv fred. Når det gjelder overskridelsen av den mekanistiske forretningsmodellen blir konsekvensen at mange begreper skifter innhold, blant annet at; konkurranse blir til samarbeid, instrumentell rasjonalitet blir til dialogbasert samhandling, profitt maksimering blir til maksimering av livskvalitet, og fokus på effektiv ressursutnyttelse blir til fokus på bærekraft.
Inspirert av Kierkegaard kan vi si at forandring er en prosess som i stor grad er motivert av fortvilelse, fri vilje og smerte. Nietzsches formulering «put pain to work» (Tanner 2000, s.30) er karakteristisk i denne konteksten. I stedet for å redusere negative symptomer gjennom bruk av det etablerte systemets verktøykasse, blir utfordringene taklet ved å gå inn i og oppleve smerten ved de alvorlige problemene dagens samfunn står overfor. På denne måten blir det mulig å trenge inn til årsakene til konfliktene. En slik kritisk tilnærming gir dybde og mening til beskrivelsen og forståelsen av en fredsskapende organisk forretningsmodell.
Å snakke i abstrakte uttrykk frakoblet egne følelser og verdier er kjernen i det Kierkegaard kaller «illusjoner av objektivitet». Denne selvpålagte blindheten gjør det nesten umulig å bevege seg under symptomnivået. Den som lever i det estetiske stadiet, har i liten grad kontroll over sin egen situasjon. Intuisjon er viktig for å være bevisst integrasjonen i det virkelige liv og livets iboende verdi. Rasjonell forståelse er i seg selv for begrenset til å oppdage og forstå sammenhengene. Dette passer inn i en instrumentell mekanistiske forretningsmodell der det enkelte mennesket blir definert som en nytte maksimerende aktør (Det økonomiske mennesket). Dersom en økonomisk aktør, selger eller kunde, ikke velger de alternativer som tjener egennytten opptrer personen ikke rasjonelt. Ideen om det økonomiske mennesket har dermed flere likhetstrekk med det estetiske stadiet der mennesket søker kortsiktig nytelse.
En forretningsmodell som bare fokuserer på profitt, nytte og tilfredsstillelse av behov, vil ut fra Kierkegaards perspektiv fortone seg som en illusjon. I en organisk forretningsmodell der samspillet mellom nytelse og smerte trekkes inn oppstår aktivitet i spenningsfeltet mellom kontrastene. For å utvikle og implementere en organisk forretningsmodell er det nødvendig å ha mer fokus på ansvarlige handlinger i lys av verdier og overordnede målsetninger. At kultur og natur blir integrert i erfaringskonteksten innebærer at de ikke kan reduseres til abstrakte økonomiske ressurser. Kierkegaard påpekte at dersom mennesket ikke forpliktet seg til opplevelser i den virkelige verden ville det oppstå alvorlige problemer i selvforståelsen. Mennesket ville med andre ord redusere seg selv til en nyttemaksimerende mekanisme med redusert identitet. Kierkegaard hevdet at vi må fokusere på mening i livet for å få innblikk i virkeligheten. For å nå dette målet må vi åpne opp for det utrolige og forlate kravet om rasjonalitet. Den mekanistiske forretningsmodellen blir i dette perspektivet en abstraksjon fra den virkelige verden siden verdier og følelser i stor grad er fraværende.
Dersom vi aksepterer at kunnskap alltid er forankret i den enkeltes perspektiv kan vi konkludere med at forståelsen av helhet og sammenheng blir mer komplett jo mer vi tillater at mennesker med ulike perspektiver deltar i dialoger. Det innebærer også at vi må akseptere motstridende synspunkter og at vi må forholde oss til at utviklingen skjer innenfor rammene av et dynamisk spenningsfelt. I dette perspektivet er angst og fortvilelse viktig for å skape de nødvendige endringene i økonomi og næringsliv. I følge disse refleksjonene er det nødvendig å forlate abstrakte beskrivelser av en rasjonell og harmonisk virkelighet til en mer realistisk beskrivelse av den virkelige verden som kontrastfylt og meningsfull. Kierkegaard argumenterte for at medfølelse er incitamentet for å søke det som er til beste for fellesskapet. I det etiske og det religiøse stadiet er menneskene altruistiske i motsetning til egoismen som preger den estetiske modusen for eksistens som vi gjenkjenner i ideen om det økonomiske mennesket.
Figur 3. Kontrasterende forretningsmodeller
Den mekanistiske forretningsmodellen Den organiske forretningsmodellen
Atomisme Holisme
Konkurranse Samarbeid
Egoisme Medansvar
Rasjonalitet Mening
Kausalitet Kreativitet
Estetisk Etisk / Åndelig
Konsekvensen er at forutsetningen om konkurranse mellom autonome aktører på markedet er en illusjon og må endres til samarbeidende nettverk. En alternativ fredsskapende forretningsmodell må bygge på en styrket evne til å være medfølende med alt levende. Den enkelte må være villig til å gi avkall på «snever egeninteresse til fordel for dypere verdier» (Dammann 2014, s. 12). Gjennom medfølende oppførsel overskrides egosentrisiteten fordi forskjellen mellom selvet og de andre reduseres. Ved å ta ansvar og takle fortvilelse, utvides ansvarsområdet til å omfatte samfunn og natur. Inspirert av Kierkegaard må en organisk forretningsmodell fokusere på handlinger som gir mening i en større sammenheng. Den egosentriske ideen om nytte- og profittmaksimering må endres til ekte sosialt og miljømessig ansvar.
Konklusjon
Basert på kritiske refleksjoner om Galtungs beskrivelse av negativ og positiv fred, og Kierkegaards filosofiske ideer konkluderer vi med å gi noen kommentarer til utviklingen av en ny organisk forretningsmodell. Vi har hevdet at den mekanistiske forretningsmodellen har mye felles med den symptomdempende tilnærmingen beskrevet i negativ fred. Når det gjelder forholdet mellom den organiske forretningsmodellen og Galtungs beskrivelse av positiv fred, har vi diskutert en rekke utfordringer. I samsvar med Kierkegaards filosofiske refleksjoner har vi argumentert for at beskrivelsen av positiv fred, karakterisert ved harmoni og verdikonsensus, må modereres. For å initiere forandring og utvikle bærekraftige strukturer, er bevisstheten om hvilke utfordringer vi står overfor, og den fortvilelse dette medfører, nødvendig for å motivere for endring. Det er mulig å inspirere mennesker til å arbeide for fellesskapet uten å være drevet av «en ustoppelig trang til å eie mer enn andre» (Dammann 2014, s. 21).
I motsetning til den mekanistiske forretningsmodellen som er basert på atomistisk konkurranse med sikte på tilfredsstillelse av behov (eller profittmaksimering), er den organiske forretningsmodellen forankret i en helhetlig virkelighetsoppfatning der aktørene på markedet er knyttet sammen gjennom samarbeidende nettverk. I samsvar med beskrivelsen av positiv fred, forutsetter en fredsskapende økonomi en kombinasjon av strukturelle endringer i kombinasjon med en menneskelig bevissthetsutvikling.
Denne begrunnelsen er i samsvar med Cobb jr. som på den ene side hevdet at “the failure of economists to consider the value of communal life, stemming from their individualistic understanding of human beings, has devastating effects” (Cobb jr. 2000, s. 14). Og på den annen side at “the violence worked on the non-human world because of the virtual absence of nature from economic thinking” (Cobb jr. 2000, s. 15).
Tilslutt vil vi påpeke at forandringen fra den mekanistiske til den organiske forretningsmodellen ikke kan beskrives som et skifte fra ett trinn til et annet. Det er mer relevant å beskrive forandringen som en utvidelse av forståelseskonteksten, der den organiske modellen overskrider den mekanistiske. Dette betyr at den organiske modellen gir en forståelseshorisont som fører til en omtolkning av noen av nøkkelbegrepene i den mekanistiske modellen. Den gjensidige sammenhengen mellom strukturelle endringer og utvikling av individuell bevissthet forklarer hvorfor det er umulig å gjennomføre systemendringer før menneskene er klare for en slik endring. I et historisk perspektiv har ideer om en organisk forretningsmodell vært lansert tidligere uten at det har vært mulig å gjennomføre den i praksis. I dag er det i ferd med å utvikle seg en forståelse som går inn i kjernen av problemene og som skaper en fortvilelse som er sterk nok til å muliggjøre en overskridende utvikling av en fredsskapende økonomi.
Litteratur
Barash, David P. and Webel, Charles P. (2014): Peace and Conflict Studies, London, Sage Publications
Cobb, Jr. John B. (2000): Economic Aspects of Social and Environmental Violence, Buddhist-Christian Conference in Tacoma, August (http://www.religion-online.org/showarticle.asp?title=1092 )
Cyert, Richard, M. and March James, G. (1963): A Behavioral Theory of the Firm, New Jersey, Prentice-Hall
Dammann, Erik (2014): Verdirevolusjon – Planeten må reddes fra uhemmet økonomisk vekstkonkurranse, Flux forlag
Galtung, Johann (1981): Social Cosmology and the Concept of Peace, Journal of Peace Research, Vol. 18, No. 2 (pp. 183-199)
Gardiner, Patric (2002): Kierkegaard – A very short introduction, Oxford University Press
Grewal (2003):
Kenny, Anthony (1998): A Brief History of Western Philosophy. Oxford, Blackwell Publishers
Skrirbekk, Gunnar of Gilje, Nils (1996): Filosofihistorie – Frå opplysningstida til modernismen, Universitetsforlaget
Storsletten, Vivi, M.L. and Jakobsen, Ove D. (2014): The development of leadership theory in the perspective of Kierkegaard’s philosophy, Journal of Business Ethics
Söderbaum, Peter (2018): Economics, ideological orientation and democracy for sustaiable development, World Economics Association Book Series
Tanner, Michael (2000): Nietzsche – A very short introduction, Oxford University Press
