Stortinget ba Regjeringen i april om å nedsette et utvalg for å evaluere det norske bidraget til den militære intervensjonen i Libya i 2011. I denne forbindelse har Norges Fredsråd sendt følgende brev med spørsmål til utenriksministeren. IKFF stiller seg bak brevet.
Spørsmål i forbindelse med nedsetting av et utvalg som skal evaluere Norges bidrag til den militære intervensjonen i Libya
Oslo, 14. juni 2017
Norges deltakelse i Libya-krigen i 2011 er en av de mest omstridte militæroperasjonene Norge
har deltatt i i moderne tid. Stortinget vedtok under behandlingen av «Afghanistan-rapporten» i
april at regjeringen skulle ta «initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske
militære og sivile deltakelsen i operasjonen av Libya i 2011». I klartekst: Stortinget ønsker en
evaluering av Norges bidrag til Libya-krigen.
FN, Norge og verdenssamfunnet vil også i fremtiden stå overfor situasjoner hvor det vurderes å
bruke militære virkemidler. Beslutningen om å gå til krig er kanskje den vanskeligste beslutning
en statsleder kan ta, og derfor trenger vi mer åpenhet og debatt rundt disse erfaringene. En
offentlig evaluering av Norges rolle i Libya-bombingen er viktig for å sikre åpenhet og
demokratiske prosesser, og gi mulighet for læring når vi står overfor liknende situasjoner.
Hvilke spørsmål vil Regjeringen be utvalget adressere?
En rekke spørsmål står ubesvart etter den norske Libya-intervensjonen. Hvilke spørsmål mener
Regjeringen det er viktig at utvalget adresserer? Det er ønskelig at evalueringen gir svar på de
følgende fire punktene, og vi håper også Regjeringen vil be utvalget adressere dette:
● Hva var beslutningsgrunnlaget for den norske deltakelsen? Det er i dag uklart hvordan
den rødgrønne regjeringen fattet beslutningen om norsk deltakelse i krigen, og da særlig
i hvilken grad Stortinget ble konsultert. Det er nok en overdrivelse å si at beslutninga ble
«tatt over SMS» slik enkelte hevder, men like fullt ser det ut til at ikke alt ble utført etter
ordnede prosedyrer.
● Hvilke faglige opplysninger og motivasjoner lå til grunn for regjeringens endelige
beslutning? Det er fortsatt uklart hvor mye beslutningstakerne visste om det som
foregikk i Libya, og i hvilken grad det forelå en klar strategi før beslutningen ble fattet.
● Forelå noen reelle alternativer til bombing? I FN-pakten slås det fast at bruk av makt
alltid skal være absolutt siste utvei. Det har blitt stilt spørsmål ved hvorvidt bombingen
var helt nødvendig eller om det også forelå andre, reelle ikkevoldelige alternativer. Den
Afrikanske Union kom for eksempel med et forslag som innebar umiddelbar våpenhvile
og en fredelig løsning på konflikten. Gaddafi aksepterte etter sigende dette, mens Nato
nektet å ta pause fra bombingen. En evaluering burde belyse alternativer til bombingen,
og om det hadde vært realistisk å endre strategi også etter at den var i gang, og endret
strategi til en diplomatisk løsning.
● Det er også viktig å gjøre rede for effektene av de norske bombetoktene: Bidro
bombetoktene til å nå målene i FN-resolusjonen som var krigens legale grunnlag? Hvor
bombet vi? Hvilke mål var det snakk om, og hvor mange sivile ble drept av norske
bomber gjennom krigen? Dette vet vi altfor lite om i dag.
Hvem nedsetter utvalget, og hvilke kriterier legges til grunn for utnevnelse?
For å sikre troverdighet og tillit til utvalgets arbeid er det viktig med en bred sammensetning av
utvalgsmedlemmer med både faglige kvalifikasjoner og høy integritet. Utvalget bør ha
medlemmer med inngående kunnskap om Libya, norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk,
internasjonale relasjoner, FN og folkerett. Potensielle medlemmer, eller eventuelt ledere av et
slikt utvalg kan for eksempel være Gro Nystuen, Cecilie Hellestveit, Kjetil Larsen, Morten Ruud.
Det er også viktig at man trekker på internasjonale eksperter i utvalget. I motsetning til
Afghanistan er det få tunge eksperter på Libya i Norge. Spesielt er det få kandidater med bred
felterfaring fra Libya etter bombingen. Hvilke kriterier legger regjeringen til grunn for
oppnevnelse av evalueringsutvalget, og vil det bli trukket veksler på internasjonal ekspertise så
vel som norske fagfolk?
Stortinget og regjering sitter nå med initiativet til å få på plass en bred evaluering av
Libya-bombingen og den bør igangsettes så raskt som mulig. Jo raskere en slik evaluering blir
gjennomført, jo raskere kan vi lære av det som skjedde. Dette vil gjøre Norge bedre forberedt
neste gang vi vurderer deltakelse i en internasjonal militær operasjon.
Som Utenriksministeren er kjent med er det betydelig interesse rundt det norske
militære engasjementet. På den bakgrunn tillater vi oss om å be om svar så raskt som mulig
og imøteser svaret med stor interesse.
Vennlig hilsen
Hedda Langemyr
Daglig leder
Norges Fredsråd
