Hiam Al-Chirout, vårt mangeårige medlem og kandidat til stortingsvalget er intervjuet i Østlands Posten av Sigrid Kvasjord.
Inspirert av den arabiske våren gikk folket for to år siden ut i gatene i Syria for å protestere mot president Bashar al-Assad og hans regime. Presidenten valgte å slå hardt ned på demonstrantene og det hele utviklet seg til en krig.
– Nå er det svært mange ulike grupperinger i Syria som slåss mot regimet. Mange av opprørerne kommer fra andre land, og flere av de kjente terrororganisasjonene er til stede i Syria nå. Det har jeg sett med mine egne øyne, forteller Hiam Al-Chirout.
Hva som er løsningen på konfliktene i hjemlandet er etter Hiams mening kun politisk dialog.
– Russland og USA står for sine interesser i området og de må begynne å snakke sammen. Det som har skjedd i FN i forbindelse med denne konflikten er helt utrolig. Jeg mener FN har gjort en for dårlig jobb, slår hun fast.
En rekke ganger har FNs sikkerhetsråd forsøkt å komme til enighet om resolusjoner eller konkrete politiske tiltak overfor landet, men Kina og Russland vil ikke være med på noen slike tiltak.
I mars ble det bestemt at FN ville trekke ut over halvparten av sin stab fra landet fordi det stadig blir farligere der.
– Jeg er på ingen måte en tilhenger av Assad-regimet, men jeg frykter at dersom regimet faller, vil opprørerne begynne en ny krig seg imellom for å ta makten i landet. Da vil situasjonen bli enda verre i landet mitt, sier Al-Chirout.
I mellomtiden bombes det i Syria daglig. FN har mistet oversikten over hvor mange som har mistet livet i krigen og hvor mange som er skadd.
Så med egne øyne
Hiam Al-Chirout har lenge visst at situasjonen i Syria er vanskelig, men i påsken reiste hun likevel til hjemlandet.
Hun ble sjokkert over tilstanden. Nå gjør hun alt hun kan for å hente familien sin til Norge.
Hennes familie mangler alt i Syria. Det de mangler mest er trygghet.
– Jeg opplevde et land og et folk som har mistet håpet. Personene jeg møtte sitter og venter på døden. Det var en mye vanskeligere reise enn jeg hadde sett for meg, forteller Hiam Al-Chirout.
Læreren fra Larvik reiste til sitt opprinnelige hjemland, Syria, i påsken. Ikke på ferie, men for å sørge for at familien kommer seg ut av det krigsherjede landet.
– Jeg er eldst i søskenflokken og derfor hører familien på meg, sier hun.
Hun risikerte livet for å komme seg inn i landet. Med norsk statsborgerskap måtte det simple metoder til for å få passert grensen.
– Det er slik det er blitt. Jeg er rik sammenlignet med dem som bor i Syria og derfor kan jeg ordne slike ting. Det må også slike metoder til for å få familien min over grensen til Tyrkia. Det var derfor jeg nå reiste ned sammen med min lillebror som bor i Sverige, sier hun.
En av hennes fettere mistet livet i et bombeangrep tidligere i år. En annen fetter sitter igjen med alvorlige skader i beina. Rett før påske ble en av hennes brødre arrestert av Assad-regimet. Hjembyen er bombet sønder og sammen.
– Jeg prøvde å takle disse tingene her hjemme, men det gikk ikke. Jeg måtte hjelpe familien min, sier hun.
Hennes far, stemor, en svigerinne og fem barn har nå fått pass og papirer som gjør at de i løpet av uken kan komme seg over grensen til Tyrkia. Der står et leid hus klart til dem.
– Vi vil søke om asyl for dem i Norge og det skal vi få til. Selv om den norske regjeringen har gjort en svært dårlig jobb når det gjelder å innvilge asyl til syrere, sier hun, og viser til at Sverige har vist mye større medmenneskelig engasjement i forbindelse med konflikten.
Hanne Jendal, avdelingsdirektør for asylavdelingen i UDI sier at alle som har søkt asyl og som kommer fra Syria har hatt krav på beskyttelse, slik situasjonen er nå.
– Hver sak blir imidlertid behandlet individuelt, sier Jendal.
Uken Hiam tilbrakte i Syria bød på svært mange inntrykk.
– Jeg har opplevd bomber før, men denne gangen var det så mye verre. Jeg prøvde å være sterk, men det var vanskelig. Folket mangler mat, klær, medisiner, strøm og vann. Man kan kjøpe våpen overalt og man er aldri trygg, forteller hun.
Familien hennes har flyktet fra hjembyen som nå framstår som en spøkelsesby. Nå bor de sammen med flere andre i en mindre landsby der opprørerne har kontrollen.
– Huset vi hadde i Maraat Alnuman ble okkupert av opprørerne. Like etter ble det bombet av regimet.
Hiam har tatt svært mange bilder på sin reise til hjemlandet. Men ikke uten å risikere represalier.
– Jeg tok bilder i smug, tok minnekortet ut av kameraet og ga det til min far. Det var alltid en sjanse for at kameraet ville bli konfiskert. Det var skummelt å ta bilde av opprørene, men jeg mener det er viktig å dokumentere forholdene i landet. Det er et land som nå er satt hundre år tilbake i tid, forteller hun.
Publisert 07.04.2013 kl 22:00 Østlands Posten
Redigert av
Elisabeth Kristiansen
