Illustrasjonsbilde: Burnt car and damage outside the theater after the recent IDF invasion. Photo courtesy of The Freedom Theatre
Av Berit Rusten, styremedlem IKFF Trondheim
Jo da. Jeg hadde hørt om Freedom Theatre før, senest da teatret ble bombet.
- juli 2023 skrev Aftenposten: – Natt til onsdag avsluttet israelske styrker den største militære aksjonen på Vestbredden på 20 år. Omtrent 70 barn skal ha deltatt på årets sommerkurs før angrepene startet /…/ Ahmed Tobasi sitter på toppen av noen ruiner utenfor The Freedom Theatre i flyktningleiren Jenin. For litt siden var det fullt av sceneglade barn som deltok på sommerkurs. De lærte rollespill, replikker og dans.
En måned senere besøkte The Freedom Theatre Trondheim, representert ved blant annet Ahmed Tobasi. Loan TP Hoang, som er tilknyttet IKFF i Trondheim, sto i spissen for besøket. Jeg hørte han fortelle på en markering på Trondheim torg, på et foredrag i Verkstedhallen på Svartlamon og gjennom hans monolog (en fantastisk forestilling), «Here I am», som også ble vist i samme Verkstedhall.
Etter denne formidlingen har hjertet mitt banket for The Freedom Theatre. Denne hjertebanken har selvsagt noe med et langvarig engasjement, som startet med Israels okkupasjon av store deler av Palestina i 1967. Men, likeså viktig er den dramatiske historien til The Freedom Theatre og ikke minst teatrets visjon, der overskriften er «Art as Resistance».
Litt om historien til Freedom Theatre
Det står en kvinne bak. Arna Mer-Khamis. Om henne er det skapt en dokumentarfilm, «Arna´s children» (2004), som ble vist på Vega scene for ikke lenge siden. I omtalen av filmen står det om Arna:
–Arna Mer-Khamis (1929–1995) kjempet på israelsk side under krigen i 1948. Noen år senere oppdaget hun at den israelske staten forledet sine egne; Israel hadde ikke ført en frigjøringskrig – de hadde okkupert, massakrert og fordrevet den palestinske befolkningen som allerede bodde der. På slutten av 1980-tallet etablerte hun i samarbeid med lokale kvinner The Stone Theatre i Jenin flyktningleir. Målet med teaterskolen var å bringe glede, mening og kunnskap inn i livene til barna i leiren, der hverdagen var preget av daglige militærinvasjoner, drap og arrestasjoner. Teatret ble en trygg havn og eneste utdanningsinstitusjon under første intifada (1987–1992) da den israelske hæren stengte alle skolene på Vestbredden. Flesteparten av de 19 FN-leirene på Vestbredden ble anlagt i årene etter 1948, som en konsekvens av Israels annektering og fordrivelse av nærmere 800 000 palestinere – kjent som nakbaen. I 2002, under den andre intifadaen (2000–2005), ble Jenin flyktningleir – og The Stone Theatre – forvandlet til en grushaug av okkupasjonshæren.
Etablering av The Freedom Theatre
Dokumentarfilmen om Arna var sønnen Juliano Mer-Khamis portrett og hyllest til sin mor post mortem. Han var teaterutdannet og sørget for at morens arbeid ble videreført og videreutviklet, da han i 2006 startet opp The Freedom Theatre i flyktningleiren Jenin, sammen med Zakaria Zubeindi, en tidligere militær leder av Jenins Al-Aqsa Matyrs´Brigades, Jonotan Stanczak, svensk-israelsk aktivist og Dror Feiler, en svensk-israelelsk kunstner.
Slik jeg oppfattet Ahmed Tobasi, da han foredro om Freedom Theatre, var det tre ting i Julianos arbeid som virkelig grep meg.
Et teater med høy kunstnerisk kvalitet
Det ene var hans insistering på at The Freedom Theatre skulle være et teater som høy kunstnerisk kvalitet. Og han satset stort, med iscenesettelser av klassikere som Animal Farm og Alice i Eventyrland, med egen vri. Dette var storslagne forestillinger med lys, kostymer og strålende skuespilleri. Gjennom dette understreket han at «Applied Theatre» kan og skal ha høy kunstnerisk kvalitet og at aktivistisk teater ikke betyr mangel på kunstneriske uttrykk.
Videreføring av Arna´s arbeid
Det andre var hans videreføring av Arnas arbeid, slik at ungene i flyktningleiren ble gitt et tilbud utover miserabliteten som leiren vel preges av.
«The Third Intifada will be a cultural one».
Det tredje var kanskje det modigste han sto for.
Art as Resistance
som den veien palestinerne måtte gå for å få et liv de kjemper for … i et Fritt Palestina. «The Third Intifada will be a cultural one». Han mente at den tredje intifadaen ikke måtte kjempes med stein, gevær eller bomber, men med kunst og kreativitet. Han insisterte på at å møte Israels okkupasjon, krigføring og diskriminering med bomber og granater, var akkurat det Israel ønsket. Art as Resistance var helt nye tanker i flyktningleiren og derfor møtte han selvsagt motstand … også fra sine egne. Og han slo i alle retninger. Han sa blant annet:
–They think that if you replace the Israeli occupation with the Arafat occupation, it’s going to be better, and I say no, fight both of them!
The Freedom Theatre ble en trussel, for Israel, for makthavere i Palestina og i flyktningleiren Jenin, fordi han gjennom teatret stilte spørsmålstegn. I 2011 ble Juliano skutt rett utenfor teateret. Han ble kjørt til Jenin Hospital, men døde rett etterpå.
You have to sing your life or you will lose your soul!
Ahmed Tobasi hadde utdannet seg ved Black Nordic Theatre, virket som skuespiller her i Norge og hadde norsk pass. Men … som han selv sa:
-Jeg hadde et fint liv, men innvendig var jeg tom. Jeg behøvdes i Jenin. Så jeg dro hjem i 2013. https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/norsk-statsborgar-i-jenin-matte-flykte-i-ambulanse/15872074/?fbclid=IwAR2DHedBxSX053U7hwNH4xlcnkiGgUx1BdOUGqnxT-PnQ8MWANeulDrWb2E
I 2020 ble han leder for The Freedom Theatre. Han viderefører Julianos idé der teatret spiller en viktig rolle i the Art as Resistance. The Freedom Theatre gjør også relasjonelle prosjekter, som The Freedom Bus, der folk fra teateret drar rundt og blant annet hjelper til med å skaffe palestinere vann etc.
Tobasi er svært opptatt av å løfte frem fortellinger fra ulike sider av det palestinske samfunnet. For, det er ikke slik at man kjenner sin egen eller hverandres historie. Den må lyttes til, løftes varsomt frem og synliggjøres. Det er som Ida Kelerova, en sterk romsangersken fra Tsjekkia sier:
-You have to sing your life or you will lose your soul!
Betydningen av å løfte frem narrativer som ligger i det palestinske folket, kom tydelig og sterkt frem da The Freedom Theatre gjorde The Siege. I denne iscenesettelsen tok teatret utgangspunkt i den dramatiske hendelsen som skjedde i 2002 i Fødselskirken i Betlehem. Vi kunne følge det på TV her i Norge. Jeg husker at jeg gråt. Palestinske frihetskjempere og mange sivile, tilsammen ca. 200, søkte tilflukt i kirken. Så ble kirken omringet av den israelske hæren og palestinerne var stengt inne i kirken. I 39 dager. Uten at menneskene fikk tilgang til mat og drikke. Flere døde.
Fortellingene og perspektivene til de som var innestengt i kirken var ikke blitt fortalt eller hørt. Ahmed Tobasi fortalte at heller ikke han visste mye om hva som skjedde, før The Freedom Theatre tok tak i fortellingene og iscenesatte The Siege (2014-2015).
The Freedom Theatre består og forsetter
Dette er rammen for The Freedom Theatre. Og nå er teateret bombet og må gjenoppbygges. The Freedom Theatre og Ahmed Tobasi er på turne i Norge for å skaffe penger til teatret.
Tobasi sier:
–We have many challenges/…/who spoke of high-tech military tactics and drones being used to attack the densely populated refugee camp, the conservative culture, the religious people, the Israelis, the political situation, funding /…/
Og han avslutter med å snakke om hva det betyr når verden viser solidaritet med palestinerne og The Freedom Theatre: – when we see this kind of support, it helps us to go on and to continue with Juliano’s legacy.
Lenke til Spleis: https://www.spleis.no/project/329539Pal
