Sverige har signert en forsvarsavtale. Det ser ut som at vi har vært i krig med USA og tapt, skriver Jan Guillou i denne kronikken som sto i Aftonbladet 25. februar og ble trykket i Klassekampen i norsk oversettelse 9. mars.
Det ser ut som om Sverige har vært i krig med USA og tapt. I hvert fall når man leser den siste forsvarsavtalen mellom vår regjering og USAs regjering. Den innfører amerikansk suverenitet i Sverige.
Det er selvsagt ikke det bildet som formidles i mediene. Fra Rapports dekning husker jeg bare bilder av en glad, liten svensk forsvarsminister og en gretten, stor amerikansk forsvarsminister som signerer den hemmelige avtalen, som om det var en helt vanlig rutineavtale. Det er det ikke. Den er unik i vår historie og ubegripelig vidtrekkende. Den handler om total underkastelse.
Helt i begynnelsen av avtaleteksten står det at USA skal ha «uavgrenset tilgang til og bruk av avtalte anlegg og områder».
Akkurat. Og hva er disse avtalte anleggene og områdene? De er listet opp på side 37. Det dreier seg om alle Sveriges flybaser og alle større militære installasjoner, til sammen 17 stykker. I praksis er dette hele det svenske forsvaret der USA skal ha «uavgrenset», altså ubegrenset, makt.
På uspesifiserte forsvarsinstallasjoner vil det også bli avsperret visse områder som «kun amerikanske styrker vil ha adgang til», og der amerikansk jurisdiksjon vil gjelde. Men ikke bare det. «På forespørsel» vil USA få rett til å bruke private landområder og eiendeler, inkludert veier, havner og flyplasser.
USA får også rett til fritt å utvikle «områder og fasiliteter» for lagring av våpen og forsvarsutstyr. Det er ingen unntak for våpentyper, heller ikke atomvåpen (artikkel 14). Partene «kan konsultere om det ovennevnte i den utstrekning det er nødvendig».
På et stort antall sider listes det deretter opp hvilke fordeler og rettigheter amerikanske soldater stasjonert i Sverige har. Amerikansk personell i Sverige, deres familiemedlemmer og sivilt ansatte skal gis pass- og visumfritak, amerikansk militærlegitimasjon skal gjelde i stedet; svensk sikkerhetspoliti skal ikke kontrollere eller overvåke amerikansk personell; alle biler eid av tjenestegjørende amerikanere, skal utstyres med svenske nummerskilt, som ikke skal kunne spores, alt amerikansk personell er fritatt for skatt, inkludert moms på sine innkjøp, og skal ha full tollfrihet på alle varer de ønsker å ta med seg inn eller ut av landet, inkludert valuta uten restriksjoner; amerikanske fly skal ha fri adgang til svensk luftrom, på samme måte som amerikansk skipsfart har fri adgang til svensk territorialfarvann.
Amerikanske fly eller skip kan ikke inspiseres av svenske myndigheter og så videre i en svært lang liste av bestemmelser.
Videre «avstår Sverige herved fra å utøve strafferettslig jurisdiksjon» (artikkel 12) over amerikansk militært personell, deres familiemedlemmer og sivilt ansatte. Litt selvmotsigende står det i samme paragraf (artikkel 12:3) at «dersom et medlem av de amerikanske styrkene eller et familiemedlem straffeforfølges av svenske myndigheter, skal jurisdiksjonen utøves av svenske domstoler».
Det høres fornuftig ut. Men: «kan ikke straffeforfølges in absentia» (12:4), og hvis rettssaken varer mer enn ett år, er den ugyldig. Siden svensk politi ikke kan hente amerikanske mistenkte på basene sine, betyr det i praksis at de amerikanske soldatene, i uventet selskap med den svenske statssjefen, nyter immunitet mot straffeforfølgelse.
Sivilrettslige krav kan ikke rettes mot amerikansk personell (artikkel 15), og lista fortsetter ned til småting som fritak for TV-lisens (artikkel 17), rett til å bruke amerikanske frimerker, men plikt til å betale bro- og ferjeavgifter. Og til slutt den ikke overraskende bestemmelsen om at svenske fagforeningsregler og -rettigheter er ugyldige. På side 36.
De amerikanske kontraktsskriverne – svenske er det ikke spor av – ser ut til å ha tenkt på alt. Men de har jo lang erfaring fra alle landene de har okkupert. Kanskje har de bare tatt kapitulasjonsavtalen med for eksempel Irak ned fra en hylle og justert den litt.
Til og med retten til å ha egne taxfree-områder for rekreasjon, shopping, underholdning, hamburgerbarer og taxfree-alkohol har blitt vurdert (artikkel 21).
Denne svenske underkastelsen under en stormakt er ikke helt unik i historien. Men man må tilbake til andre halvdel av 1700-tallet for å finne noe lignende. Da var det Russland som i en periode bestemte svensk utenrikspolitikk.
Denne nye underkastelsen er imidlertid frivillig og har ingenting med Nato å gjøre; kontrakten er kun mellom USA og Sverige. I løpet av høsten kan det vise seg at Kristersson-regjeringen har lagt Sveriges forsvar i president Donald Trumps hender, selv om han trekker USA ut av Nato.
Dette er ikke en hvilken som helst skandale. Det er uforståelig hvordan dette kunne skje i all hemmelighet, uten at det ble diskutert med den politiske opposisjonen i utenrikskomiteen. For det er slik det må ha skjedd. S, V, MP og C kan da ikke ha blitt enige om dette og holdt kjeft? Og hva tenkte regjeringen på? Er «nasjonalistene» i SD virkelig enige om å selge ut Sveriges selvstendighet og holde kjeft de også? Hvem ønsket egentlig å gjøre Sverige til Russlands absolutte hovedmål i Europa i tilfelle krig?
Det er omtrent 126 spørsmål til å stille om en av de største politiske skandalene i min levetid. Den jobben overlater jeg sjenerøst til mine yngre journalistkolleger. Kjør på!
Oversatt av Lars Nygaard
lenke til den svenske utgaven: https://www.aftonbladet.se/nyheter/kolumnister/a/O8w761/sverige-har-frivilligt-underkastat-sig-usaamerikank
[…] Artikkelen er tidligere publisert i Klassekampen og av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet […]